Kunsthøgskolen i Oslo blir beskyldt for å ikke ta seksuell trakassering på alvor.

Fredag fortalte nettavisen Khrono at studenter ved Kunsthøgskolen i Oslo har varslet om at en av høyskolens ansatte skal ha drevet med alvorlig seksuell trakassering av studenter over tid. Kunnskapsdepartementet anser saken som så alvorlig at de har bedt høyskolen om å vurdere å politianmelde den ansatte. Departementet skriver i et brev til høyskolen «at varselet innebærer både anførsler om at en ansatt ved KhiO over lang tid har vært seksuelt trakasserende og krenkende, og om en ukultur der dette ikke bekjempes.»

Hva personen helt konkret skal ha gjort, går ikke fram av departementets brev.

Les mer her: – Alvorlig seksuell trakassering har foregått over tid 

Rektor uenig i ukultur

Til Forskerforum sier rektor Jørn Mortensen at han ikke er enig beskrivelsen av en ukultur. Han sier at de systematisk og gjennom flere år har jobbet mot mot mobbing og trakassering.

– Studentundersøkelsene, arbeidsmiljøundersøkelsene og oppfølgingen av disse, samt de reviderte retningslinjene er et eksempel på det. Men om det er en ukultur knyttet til uønsket seksuell oppmerksomhet, så håper jeg å få det avdekket som del av undersøkelsen knyttet til varselet.

Men Forskerforum har fått innsyn i den interne studentundersøkelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Av de 293 studentene som svarte på undersøkelsen, oppga :

  • 11 studenter at de hadde blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet av lærerne. Av disse oppga én student å oppleve dette ukentlig.
  • 6 studenter at hadde opplevd uønsket seksuell trakassering av administrativt personale, og 12 av medstudenter.

Flere svar var mulig. Nederst i artikkelen kan du tabellene fra undersøkelsen.

Rektor Jørn Mortensen

–  Det er fullstendig uakseptabelt, sier Mortensen, som sier at han er usikker på om dette er høyere eller lavere enn i resten av sektoren.

–  Dette vitner altså ikke om en ukultur?

–  Det kan det være, men husk at uønsket seksuell oppmerksomhet omfatter mye. Jeg har jobbet i miljøer på Kunsthøgskolen hvor omfanget av uønsket seksuell oppmerksomhet ble redusert gjennom bevisstgjøring omkring språk og væremåte.

På grunn av endringer i undersøkelsen, er ikke alle tallene fra tidligere år direkte sammenlignbare. Men tallene har vært stabile de siste årene.

–  Hvordan forklarer du det?

–  Vi har ikke klart å bli kvitt det, men vi har klart å redusere det. Men den mer finmaskede studentundersøkelsen fanger opp flere tilfeller. Om dette er et resultat av en bedre undersøkelse eller om det reelt sett er flere tilfeller, vet vi ikke. Likevel vil jeg si at dette har blitt jobbet kontinuerlig med så lenge jeg har jobbet her.

Fysisk og verbalt 

På spørsmål om hva den seksuelle oppmerksomheten gikk ut på, krysset 8 av på «seksuell trakassering», 11 av på «ubehagelig fysisk» og 18 for «ubehagelig verbalt».

Mortensen er imidlertid forsiktig med å se varslersaken i sammenheng med tallene fra studentundersøkelsen.

– Nå har vi en veldig alvorlig sak. Men det er også typer uønsket seksuell oppmerksomhet som ikke nødvendigvis bør knyttes til bevisst trakassering, sier han.

Han er også tilbakeholden med å kommentere den konkrete varslersaken. Men hvis det stemmer,  slik det hevdes i varselet, at personen har fått holde på i mange år, hvordan er det mulig?

– Vi må først avdekke om det er riktig. Vi må få kjennskap til hvilke varsler det er dreier seg om, det er litt for tidlig for meg å uttale meg om.

– Hvor mange varsler har denne personen fått rettet mot seg?

–   Det kan jeg ikke kommentere. Jeg kan dessverre ikke gi informasjon som kan bidra til å identifisere varslere eller den det blir varslet om.

  – På hvilken måte vil det bidra til identifisering?

– Miljøene er så små, det er veldig lett å identifisere både studenter og lærere.

  – Hvordan reagerer du på varselet?

– Jeg  reagerer på alvorlighetsgraden,  jeg er ganske rystet. Jeg tar sterk avstand fra det som beskrives i varselet. Sånt skal ikke skje på min vakt.

Her er tabeller fra studentundersøkelsen ved kunsthøgskolen i Oslo, 2016-2017: 

Les også: 

På tide å snakke om makt i akademia