50 nobelprisvinnere: Dette er de største truslene mot menneskeheten
LUKK

50 nobelprisvinnere: Dette er de største truslene mot menneskeheten

Av Jørgen Svarstad

Publisert 5. september 2017 kl. 14:02

Hva truer vår eksistens? Hva er universitetenes største utfordring? Blir forskerne erstattet av roboter?

I en unik undersøkelse har noen av verdens skarpeste hoder blitt spurt om hva de mener om alt fra finansiering av forskning til trusler mot menneskeheten.

Til sammen er det færre enn 700 mennesker som har vunnet vitenskapens høyeste utmerkelse, en nobelpris i fysikk, medisin, kjemi eller økonomi, siden de første utdelingene i 1901. Bare rundt 235 av dem lever fortsatt. Nå har Times Higher Education, i samarbeid med organisasjonen The Lindau Nobel Laureate Meetings, gjort en undersøkelse blant 50 tidligere nobelprisvinnere. Her ser du hvordan de svarte på noen av spørsmålene.

Hva er den største trusselen mot menneskeheten?*

Befolkningsvekst/miljøødeleggelser: 34%
Atomkrig: 23%
Infeksjonssykdommer/resistens for medikamenter 8%
Egoisme/uærlighet/ tap av menneskelighet: 8%
Uvitenhet/ forvrengning av fakta: 6%
Fundamentalisme/terrorisme: 6%
Donald Trump/ignorante ledere: 6%
Kunstig intelligens: 4%
Ulikhet: 4%
Narkotika: 2%
Facebook: 2%

*Flere svar var mulig.

En israelsk tidligere nobelprisvinner uttrykker i undersøkelsen bekymring for «krigsivrige diktatorer», ifølge THE. En svarer «populistiske regimer med atomvåpen». Mange av respondentene er imidlertid optimistiske, og frykter ikke apokalypsen. «Menneskearten er så dyktig til å gjøre verden til et bedre sted», sier én. En annen påpeker at det er «mange lite sannsynlige, men ganske eksistensielle trusler mot menneskeheten, deriblant pandemier, atomkrig og kunstig intelligens.» En tredje sier: «Den ultimate forsikringen er å gjøre menneskene til en art som lever på flere planeter. Der har vitenskapen åpenbart en stor rolle å spille».

Vi minner om at det er få personer i utvalget. Så når 2 prosent sier at Facebook er den største trusselen, er det bare én person.

Kunne de gjennomført forskningen sin i dag?

Den norske nobelprisvinneren Edvard Moser har uttalt at publiseringskrav gir dårlig forskning. Han sa til Morgenbladet at å publisere store mengder er uforenelig med å publisere så bra som mulig. Det er uvisst om Moser er med i denne undersøkelsen. Men prisvinnerne ble spurt om økonomiske rammevilkår. Nærmere bestemt om hvorvidt de trodde de ville ha klart å gjøre sin prisvinnende oppdagelse under dagens fiansieringsregime. Slik svarte de:

«Definitivt»: 37%
«Muligens»: 47
«Sannsynligvis ikke»: 16%

THE forteller om Richard J. Roberts, en engelsk biokjemiker som i 1993, sammen med med Phillip Allen Sharp, fikk Nobelprisen i medisin for sine oppdagelser av introner i eukaryotisk DNA. Nå er han  bekymret for at forskere kaster bort «utrolig mye tid» på å skrive søknader om penger, som for det meste ikke blir innvilget.

Richard J. Roberts. Foto: Wikimedia Commons

«Gode forskere vet hvordan de skal skrive gode søknader, men det du ender opp med å forsker på, var ikke det du fikk midler til», sier han ifølge THE.

I undersøkelsen deler flere andre hans bekymring.
«Nå for tiden mangler det langsiktige stillinger og finansiering for risikable prosjekter som kan lede til en nobelpris», sier én.

Blir forskerne erstattet av roboter?

Kunstig intelligens kommer nå for alvor. Bør forskere føle seg truet? En av fire av de tidligere nobelprisvinnerne trodde at roboter og kunstig intelligens muligens gjør at det blir mindre behov for forskere. Halvparten svarte imidlertid at det ikke var sannsynlig, og en fjerdedel «absolutt ikke». Mange mener derimot at roboter kan spille en viktig rolle blant annet i laboratoriene.

Hva er universitetenes største utfordring?

Nobelprisvinnerne ble også spurt om universitetenes største utfordringer. 42 prosent svarte mangel på penger. To av fem nevnte enten høye studieavgifter eller underfinansiering av universitetene. «Nivået på skolepenger ved private amerikanske universiteter er fortsatt skyhøyt, og støtte til offentlige universiteter i mange stater går ned», sier en av respondentene.

Les også: Frank Aarebrot: – Må bli slutt på galskapen som kalles New Public Management

Slik svarte de på spørsmålet «hva er de største utfordringene som universitetene står overfor, i ditt land og globalt?»:

Mangel på penger: 42%
Mangel på frihet/åpenhet: 13%
Populisme og postfakta: 11%
Begrensninger på studentutveksling: 8%
Tilgang til utdanning for talentfulle studenter, uavhengig av bakgrunn: 8%
Overdrevent byråkrati/reguleringer: 8%

Populisme og politisk polarisering

USAs president Donald Trump har karakterisert klimaendringene som en «bløff». Storbritannias utdanningsminister Michael Gove uttalte under Brexit-kampanjen at folk hadde fått nok av eksperter. Mange føler at fri forskning og kunnskap er under press. I undersøkelsen svarer 70 prosent av nobelprisvinnerne at de mener populisme og politisk polarisering utgjør en alvorlig trussel mot vitenskapelige fremskritt (40 prosent svarer «serious threat», 30 prosent «grave threat»).

Les også: Donald Trumps politikk rammer forskningen hardt. Nå reiser vitenskapsfolket seg i protest.

En nobelprisvinner sier imidlertid at det ikke er populisme, men «demagogi» som er den virkelige trusselen. Altså å spille på folks frykt, som vil resultere i «reduserte forskningsbevilgninger til fordel for skattekutt eller konsentrasjon om mer umiddelbare problemer. Hvis det resulterer i anti-intellektualisme, representerer det en reel fare», mener denne personen.

Les også: