73 prosent av stipendiatene mangler karriereplan
LUKK

73 prosent av stipendiatene mangler karriereplan

Av Julia Loge

Publisert 24. mai 2018 kl. 12:34

– Vi er for dårlige på karriereveiledning for yngre forskere, erkjenner prorektor Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen.

Under tre av ti stipendiater og postdoktorer ved Universitetet i Bergen (UiB) svarer at de har laget en plan for sin videre karriereutvikling sammen med veileder eller nærmeste leder.

Det viser en spørreundersøkelse blant ansatte  som er gjort i forbindelse med at UiB skal innføre prinsippene i EU-kommisjonens «European Charter & Code for Researchers».

Bare 20 prosent doktorgradskandidatene blir værende innenfor forskning og utvikling, ifølge rapporten «Bedre karrierepolitikk for vitenskapelig personale i UH-sektoren» fra 2015. Derfor ønsker for eksempel Akademiet for Yngre forskere at karriereveiledning skal blir en integrert del av doktorgradsutdanningen og i postdoktorperioden, slik at flere skal kunne forberede seg på å søke jobber utenfor akademia.

Ifølge undersøkelsen mener bare 26 prosent av stipendiatene at instituttet eller fakultetet deres legger til rette for deres karriereutvikling.

Veiledere har lite erfaring utenfra akademia

Albin Severinson, som er leder for stipendiatorganisasjonen ved UiB, UiBdoc, er usikker på hva universitetet kan tilby.

– Jeg er ikke sikker på hvor mye en veileder kan bidra. De fleste stipendiatene skal ut i industrien, men veiledere flest har ikke erfaring derfra, sier han til Forskerforum.

Prorektor Margareth Hagen støtter Severinson.

– Slik det ser ut nå, er det karriereveiledning med tanke på muligheter utenfor akademia vi er svakest på. Veiledning om karriere innenfor akademia er vi bedre på, svarer hun på e-post en travel møtedag.

Ikke tema på medarbeidersamtale

Fakta
<
Totalt på UiB svarer 77 prosent at de ikke har laget en slik plan. Forskerne er dem som i størst grad har planene klare, der svarer 34 prosent ja.

I undersøkelsen blir de vitenskapelig ansatte spurt om de har hatt medarbeidersamtaler og om de de snakket om karriereplaner. 60 prosent av de vitenskapelige ansatte svarer at de har hatt medarbeidersamtale de siste to årene, men bare én av tre snakket om karriereplanen på disse samtalene. Blant stipendiatene har 37 prosent fått mulighet til å snakke om karrieren i medarbeidersamtalene.

– Det ligger ikke eksplisitt i veilederrollen at man skal drive karriereveiledning, sier Hagen og viser til at det skal ligge i kursene doktorgradsstudentene må ta.

Men mange synes likevel at det er viktig med støtte fra veiledere. Blant forskerne oppgir hele 97 prosent at det er svært eller noe viktig at veiledere og mentor tar ansvar for kandidatenes videre karriereutvikling. 89 prosent av stipendiatene og 93 prosent av postdoktorene svarer det samme.

Professorene mener de tar ansvar

Også professorene, som nesten alle har veiledet en stipendiat eller postdoktor de siste årene, mener karriereveiledning er viktig. 77 prosent har svart av det er svært eller noe viktig at veiledere og mentorer tar ansvar, men bare 40 prosent mener at enheten deres har lagt godt til rette for det.

Nesten tre av fire som har veiledet svarer at de har tatt et stort ansvar for karriereplanen til sine kandidater, men stipendiatene opplever det ikke slik. Av dem opplever bare én av tre at veilederen hadde tatt ansvar for deres karriereplan.

Severinson tror ulikt fokus kan forklare hvorfor veilederne mener at de hjelper med karrieren, mens stipendiatene i mindre grad opplever det slik.

– En professor er til for å utdanne en akademiker, og hjelper stipendiaten til å bli en bedre akademiker, mens stipendiatene selv ser at bare et fåtall av dem skal bli akademikere. Hvis du skal fortsette i akademia, så er du kanskje enig med professoren i at han eller hun har hjulpet deg med karrieren, sier stipendiatlederen.

Postdoktorene var noe mer positive, 39 prosent mente at enheten la til rette for karriereutvikling, og 42 prosent mente at mentoren hadde hjulpet dem.

– Skal inn i handlingsplan

Undersøkelsen blir fulgt opp med møter og en avviksanalyse, som skal brukes i en handlingsplan for personalpolitikken for forskere ved universitetet. Prorektor Hagen sier at karriereveiledning har blitt etterspurt i møtene også, og at de derfor vil få inn flere tiltak i handlingsplanen.

Severinson mener også at stipendiatene burde diskutere karriereplaner seg i mellom og foreslår møter eller kurs med tidligere stipendiater som har funnet seg karrierer utenfor akademia. Igjen får han støtte fra prorektor.

– Vi har videre også fått innspill på utvikling av kurs for yngre forskere som handler om ulike aspekter knyttet til karriere, blant annet cv-bygging, og om etablering av institusjonelle rammer for karriereveiledning for yngre forskere. Dette er innspill vi vil se nærmere på når vi skal arbeide med handlingsplanen, sier hun.

Handlingsplanen skal legges frem for styret i løpet av høsten.

I fjor fant Nifu at åtte av ti doktorgradsstudenter ikke hadde fått karriereveiledning i løpet av tilsettelsen sin, det vil si 79 prosent eller bare noen få prosentpoeng fra resultatene av undersøkelsen på UiB.

  • Les mer: