– Å være universitet er blitt som å være restaurant med rene toaletter, sier Karl-Fredrik Tangen.

– Jeg tror det kommer til å gå på bekostning av undervisningen, sier førstelektor Karl-Fredrik Tangen ved Høyskolen Kristiania.

Med en drøy ukes mellomrom har to statlige høyskoler nå søkt om å få bli universiteter. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har i mange år drømt om opprykk, og 22. februar leverte rektor Curt Rice universitetssøknaden. Torsdag forrige uke gjorde Høgskolen i Sørøst-Norge det samme. I tillegg ønsker Høgskulen på Vestlandet og Høgskolen i Innlandet seg inn i det gode selskap. Det betyr at det i Norge om få år ha bare tre statlige høyskoler, nemlig høyskolene i Østfold og Volda, samt Samisk høgskole.

Fakta

Krav til universiteter: 

  • Må tilby fire doktorgradsprogrammer alene.
  • Doktorgradsprogrammene skal være godt dekkende for institusjonens faglige profil.
  • Må dokumentere at de tar opp minst 15 doktorgradsstudenter per program over tid.
  • Må dokumentere at de uteksaminerer i snitt minst fem kandidater i året over en treårsperiode i minst to av doktorgradsprogrammene. 

Kilde: Kunnskapsdepartementet 

 

 I tillegg kommer de vitenskapelige høyskolene, som Handelshøgskolen og Musikkhøgskolen (se fakta nederst i artikkelen).

I 2003 hadde Norge 25 statlige høyskoler.

– Spiller ingen rolle om maten er god 

Karl-Fredrik Tangen er kritisk til utviklingen. Han mener ordet universitet er blitt utvannet.

– Før lå det i universitetsbegrepet at man var bedre enn andre institusjoner. Slik er det ikke lenger, sier han.

Tangen er i gang med en doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo om fremveksten av merkantile utdanninger.

– Jeg skjønner godt at de vil bli universitet. Å hete universitet er litt som å være restaurant med rene toaletter. Det har blitt en hygienefaktor, heller enn noe som distingverer. Det spiller ingen rolle om maten er god, for du må ha det, sier Tangen.

–  Men når du har blitt universitet, har det å være et universitet blitt forandret. I tillegg er du en bidragsyter til devalueringsprosessen, sier han.

Les også: Vil styre mer av arbeidstiden til forskere 

Vil ha nytt universitet i Hedmark innen 2020 

I 2016 ble syv høyskoler en del av et universitet. Norge har også fått to nye høyskoler etter siste fusjonsrunde: Høgskolen i Sørøst-Norge og Høgskolen i Innlandet, som begge nå vil bli universitet.  Tanken om et innlandsuniversitet er ikke ny, men forhandlingene mellom de daværende høyskolene brøt sammen da Høgskolen i Gjøvik fikk ja på sitt frieri til NTNU i 2015. Men ved den nye Høgskolen i Innlandet, som består av de tidligere høyskolene i Hedmark og i Lillehammer, lever drømmen videre.

Prorektor for forskning Jørgen Klein leder en gruppe som har startet arbeidet med å utforme en søknad om et nytt innlandsuniversitet.

Han opplyser at de satser på å sende den innen utgangen av 2018. Ifølge fusjonsplattformen er det et mål å oppnå universitetsakkreditering innen 2020.

De har allerede fire ph.d.-programmer med minst 15 studenter pr. program, som er ett av universitetskravene. Verre er det med kravet om at minst to av programmene må uteksaminere minst fem kandidater over en treårsperiode.

– Dette er det vanskeligste hinderet både for oss og for de andre som søker nå, siden vi har relativt ferske programmer, skriver Klein i en e-post.

Den nye Høgskulen på Vestlandet har som mål å søke om akkreditering innen høsten 2023. 

Les også: – Fusjoner rammer administrasjonen hardt

Karl-Fredrik Tangen tror drømmen om å bli universitet vil gå ut over grunnutdanningene.

– Før kunne de beste blant lærere rekrutteres inn på lærerhøyskolen og bli høyskoleadjunkt. Nå blir det en voldsom belønning for de som er disiplinære akademikere, men ingen belønning for de med praksiserfaring. Du skal ha så og så høy kompetanse og så og så mye publisering. Jeg kan skjønne at noen universiteter skal drive på den måten. Men det som burde være ett spor, blir det eneste sporet. Alt blir likt, sier han.

– Ikke en konkurranse

Han fortsetter:

– Det er en uheldig måte å hevde seg på. Høgskolen i Oslo og Akershus skal utdanne folk til sykepleiere, lærere og andre sentrale funksjoner i velferdsstaten. Det er ikke en konkurranse om å bli best. Det handler mye mer om at landet skal få nok slike. Jeg tror mange som har jobbet med tunnelsyn vil bli belønnet, og at det vil gå på bekostning av grunnutdanningene. De lærerne som ikke nødvendigvis utvikler så mye selv, men som har bred oversikt og som kan ta det andre har gjort og vise det videre, vil forsvinne. Og du får bare folk som har forsket på ett eller annet, for eksempel tillitsrelasjoner mellom sykepleier og pasient. De brede fagtradisjonene blir borte. Du får forelesere som prater om sine smale forskningsprosjekter.

Les også: De gamle universitetene taper doktorkampen

Høyskolen Kristiania, der Karl-Fredrik Tangen jobber, har også universitetsambisjoner.

Før jul inngikk høyskolen en intensjonsavtale om oppkjøp av den private høyskolen Westerdahls Oslo ACT.

— Dette er vårt første lille skritt mot en nokså djerv ambisjon om å bli Norges første private universitetet, sa rektor Trond Blindheim til studentavisen Universitas, men la til at dette ligger «noen tiår» frem i tid.

– Kan vi ikke være stolte av å være høyskole?

«Vil vi bli universitet, må fokuset forskyves mer mot forskning om vi skal hevde oss. Det kan ramme studentene», skrev Elisabeth Gording Stang ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i en kronikk i Aftenposten for to uker siden.

Hun frykter at HiOA går fra å være en A-høyskole til å bli et B-universitet. I kronikken skrev hun at hun kommer til å savne «de dedikerte lærerne, de gode formidlerne som tar med seg hele sitt liv og praksiserfaring inn i klassen».

«Jeg og en god del andre strever med å se hvorfor ikke høyskolene kan få bli værende i front på det de kan best i stedet for å prøve å bli noe de mest sannsynlig aldri kan bli best på. Hvorfor kan vi ikke være stolte (nok) av å være høyskole?»

HiOA-rektor Curt Rice svarte at det ikke er noen motsetning mellom å være god på forskning og god på utdanning, men at det henger uløselig sammen.

«Ved HiOA opplever vi at en bieffekt av arbeidet med kvalitetstiltak er at vi oppfyller kravene til å være universitet. Universitetsakkreditering blir da et verktøy vi skal bruke til å utøve samfunnsoppdraget vårt på en bedre måte. Det gjør vi ved å satse på forskningsbasert utdanning, internasjonalt samarbeid, og rekruttering av sterke ansatte og studenter.», skrev han i svarinnlegget. 

Skjerpet kravene 

I sin tiltredelseserklæring i 2013 sa regjeringen foreløpig stopp for høyskoler som ville bli universiteter «inntil nye universitetsopprettelser er evaluert».

Til Aftenposten sa statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet:

— Vi synes vi ser at veldig mange høyskoler har prioritert sterkt å få universitetsstatus, snarere enn å lage best mulig studier, og vi er bekymret for om det bidrar til økt kvalitet.

Men i sommer kom regjeringen med nye og skjerpede krav for å bli universitet (se faktaboks).

Forskerforum har bedt om en kommentar fra politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet til denne saken, men de hadde mandag ikke anledning.

Fakta: Universiteter og statlige høyskoler

Høgskolen i Innlandet (ønsker å bli universitet innen 2020)
Høgskulen på Vestlandet (planlegger å søke innen høsten 2023)
Høgskolen i Oslo og Akershus (sendte universitetssøknad 22. februar i år, ambisjonen er å bli universitet innen 2018)
Høgskolen i Sørøst-Norge (sendte universitetssøknad forrige uke)
Høgskolen i Østfold
Høgskulen i Volda
Samisk høgskole

Nord universitet
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet

Les også: 

Her er de mest og minst fornøyde studentene i Norge