Ansatte skal tilbake på kontorene, men det blir fortsatt mye digital undervisning. Slik vil korona prege høstsemesteret.
LUKK

Ansatte skal tilbake på kontorene, men det blir fortsatt mye digital undervisning. Slik vil korona prege høstsemesteret.

Av Jørgen Svarstad

Publisert 10. august 2020 kl. 00:56

Blir det fortsatt hjemmekontor og digital undervisning? Hva skjer med eksamen? Slik blir høstsemesteret ved universiteter og høyskoler.

Det har vært en vår med unntakstilstand ved universiteter og høyskoler. Etter korona-nedstengingen 12. mars, ble møter, forelesninger og eksamener ble flyttet over til digitale plattformer.  Men siden slutten av april har universitetene og høyskolene gradvis gjenåpnet.

Men ting blir ikke helt som normalt denne høsten. Regelen om én meters avstand og maks 200 personer på arrangementer, gjelder fortsatt. Regjeringen ønsker fremdeles at arbeidsgivere skal tilrettelegge for hjemmekontor. Smitten i samfunnet er på vei opp igjen.

Er det fortsatt hjemmekontor og digitale forelesninger som gjelder? Hvordan skal fadderukene gjennomføres, og hva skjer med eksamen?

Fakta
Forskerforum har fått skriftlige svar om høstsemesteret fra: Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU, Oslomet, Norges Handelshøyskole (NHH), Universitetet i Agder (UiA), Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Stavanger.

Vi har også publisert svarene deres i sin helhet. Du finner lenker til dem nederst i saken.

Forskerforum har sendt spørsmål om høstsemesteret til ti av de største statlige universitetene og høyskolene. Slik svarer de:

Blir det fortsatt hjemmekontor, eller skal de ansatte møte på kontoret?

Halvparten universitetene og høyskolene Forskerforum har vært i kontakt med sier at hovedregelen er at de ansatte skal jobbe på campus. Det gjelder universitetene i Agder (UiA), Stavanger (UiS) og Sørøst-Norge (USN), Tromsø (UiT) og Norges Handelshøyskole (NHH). Ingen har det imidlertid som et absolutt krav, det er for eksempel unntak for folk i risikogrupper eller for de som er avhengige av kollektivtrafikk i rushtiden. Hjemmekontor skal normalt avtales med nærmeste leder.

Mange måtte improvisere under korona-nedstengningen. UiO-professor Malcolm Langford har tidligere fortalt Forskerforum at han ikke har ordentlig internett på hjemmekontoret, og har undervist fra bilen og tilfeldige kafeer. Foto: Privat

Oslomet oppfordrer derimot folk til å holde seg hjemme.

– Oslomet ber ansatte som ikke har kritiske funksjoner i forbindelse med undervisning, studentmottak eller førstelinjetjenester, så langt som mulig holde seg hjemme, sier prorektor for utdanning Nina Waaler til Forskerforum.

Dette gjelder i første omgang ut august, men vil kunne forlenges dersom smittesituasjonen utvikler seg negativt, opplyser hun. Dessuten har universitetet bestemt at det aldri skal være mer enn 50 prosent av de ansatte på kontorene til enhver tid.

NTNU bestemte i slutten av juni også at hovedregelen skulle være oppmøte på arbeidsplassen. Men nå, som følge av at det er smitteøkning i samfunnet, senker de terskelen for hjemmekontor.

– NTNU er en stor organisasjon og det er nødvendig å tilpasse bruk av hjemmekontor med tilstedeværelse slik at den faglige virksomheten fungerer tilfredsstillende.  Dette vil kunne innebære løsninger der medarbeidere fortsatt har hjemmekontor, eller deler arbeidstiden mellom hjem og kontor, sier organisasjonsdirektør Ida Munkeby.

Ved Universitetet i Oslo (UiO) sier rektor Svein Stølen:

 – Vi har sagt at vi fra første september vil tilrettelegge for at så mange som mulig kan komme fysisk tilbake på jobb. De som av ulike årsaker, for eksempel ved at de selv er i eller bor sammen med noen som er i en risikogruppe, eller er avhengige av kollektivtransport i rushtiden, vil kunne gjøre individuelle avtaler med sin arbeidsgiver om hjemmekontor.

Hvordan skal undervisningen foregå?

I mars ble så og si all undervisning over natten flyttet over til digitale plattformer. Til og med ballettstudenter måtte ta til takke med danseundervising over Zoom.

Hvordan blir det denne høsten? Det korte svaret er at det «blir en blanding av fysisk og digital undervisning», slik for eksempel UiO-rektor Svein Stølen uttrykker det. Hvordan blandingsforholdet blir, vil variere mellom studier og institusjoner.

NTNU har planlagt at rundt 80 prosent av den timeplanfestede undervisningen skal foregå på campus. For å få til dette, legges også undervisning til klokken 18.

Universitetet i Bergen (UiB) sier også at de planlegger «mest mulig fysisk undervisning», men prioriterer de nye studentene. Andre institusjoner sier også at førsteårsstudentene blir prioritert. På enkelte emner ved UiB vil undervisningen kun være digital. Ved andre emner vil det være en rulleringsordning, der studentene veksler mellom fysisk og digital undervisning, opplyser kommunikasjonsavdelingen.

USN forteller at rundt halvparten av undervisningen og læringsaktivitetene blir digitale.

Flere har leid inn ekstra lokaler for å få til mest mulig fysisk undervisning der enmetersregelen overholdes.

– Som en tommelfingerregel kan en si at undervisningslokalene kun vil ha halvparten så mange studenter som vanlig. Studentene vil derfor deles i grupper som møter til undervisning og veiledning på ulike tidspunkt, opplyser kommunikasjons- og markedsdirektør Reidun Mangrud ved USN til Forskerforum.

Oslomet forteller at de har halvert kapasiteten til vanlige undervisningsrom, mens auditorier har en tredjedel av vanlig kapasitet.

Noen har satt en maksgrense på antall studenter per undervisningsrom. UiT sier maks 30 studenter per rom. De har også som mål at samtlige studenter minimum skal ha campusundervisning to ganger i uken. Samtidig gjør de alle forelesninger tilgjengelige digitalt.

(Foto: Johan Røed)
Forelesninger der studentene sitter så tett som dette, blir nok ikke noe av med det første. Foto: Johan Røed/NTNU

Andre understreker også at studenter i risikogruppen skal kunne slippe å møte på campus, men at mesteparten av undervisningen kan følges digitalt. NHH opplyser for eksempel at ingen kurs vil ha obligatoriske aktiviteter som krever fysisk oppmøte. Der det er obligatorisk aktivitet, vil det alltid være et nettbasert alternativ. Ingen trenger å informere NHH om at de følger undervisningen hjemmefra.

Hvor skal fadderukene gjennomføres?

Det blir nok ikke helt det samme å være fersk student i en tid med omfattende restriksjoner på sosial omgang. Enmetersregelen gjelder fortsatt, det samme gjør maksgrensen for 200 personer på arrangementer. Fadderukene går imidlertid sin gang, men med en god del begrensninger.

Velkomstseremoniene, som gjerne har samlet flere tusen studenter på samme sted, blir digitale. Dessuten oppgir flere læresteder at de vil ha ulike digitale arrangementer eller en digital møteplass for at studentene skal bli kjent. Faddergruppene er mindre enn vanlig. Oslomet, UiS og USN opplyser for eksempel at faddergruppene ikke kan ha flere enn 20 studenter. UiB opererer med grupper på 25-30 studenter, og gruppene vil, så langt det lar seg gjøre, bli videreført som seminargrupper.

Det var folksomt på Universitetetsplassen under UiOs åpningsseremoni i fjor. Det blir det ikke i år. Foto: UiO

Oslomet bestemte dessuten på fredag at alle arrangementer med over 20 personer må være alkoholfrie. Dette etter at Folkehelseinstitutt tidligere samme dag hadde advart mot kombinasjonen store arrangementer og alkohol. Oslomet avlyser derfor alle arrangementer med over 20 personer som inkluderer alkohol, skriver universitetet på sin Facebook-side.

Prorektor Astrid Birgitte Eggen ved UiS forteller at fadderne deres blir kurset i smittevern og krisehåndtering i forkant av fadderfestivalen deres. Fadderfestivalens arrangementer spres nå også til flere områder i byen. Det blir også flere alkoholfrie arrangementer. På UiA blir faddergruppene delt inn i puljer for hvilke tidspunkter de får besøke campus.

Fungerende universitetsdirektør Heidi Adolfsen ved Universitetet i Tromsø sammenfatter det slik: «Oppsummert blir det mindre arrangementer, med begrenset omfang. Og mange flere digitale arrangementer. Det er helt klart at årets fadderordning blir annerledes enn vanlig, men man skal gjøre så godt man kan for å gi de nye studentene en god start på studietiden.

Oppdatering: Siden denne artikkelen ble publisert, har en rekke fadderarrangementer blitt avlyst. I Oslo har byrådsleder Raymond Johansen truet med å be om at fadderukene avlyses hvis ikke festingen i parkene roer seg. Universitetet i Bergen har bestemt seg for å droppe alle fadderarrangement på kveldstid. På NTNU i Trondheim har alle fadderarrangemententene til en linjeforening blitt avlyst etter at en student testet positivt for Covid 19. I Tromsø vil ikke arrangørene åpne for fysisk oppmøte på noen av sine arrangementer. Dessuten har BI-studentene i Oslo bestemt seg for å avlyse resten av fadderuken på grunn av smitteøkningen.

Andre smitteverntiltak som er verdt å nevne?

Institusjonene vi har kontaktet forteller om en rekke små og store smittevernstiltak. De har styrket renholdet. Det er flere dispensere med håndsprit. De satser på holdningsskapende arbeid og tydelig informasjon. Stoler som ikke kan brukes er merket, og det er satt ut merkebånd ved skranker og servicetorg.

Høgskulen på Vestlandet (HVL) forteller for eksempel plassert ut gulvklistremerker og plakater i alle sine fellesarealer som minner om å holde avstand og ta hensyn. Ansatte i driftsfunksjoner går i t-skjorter med det samme budskapet.

Universitetene i Tromsø og Agder har såkalte trivselsvakter ved studiestart, som skal bidra til trygghet for studentene og blant annet sørge for at smittevernhensynene blir ivaretatt.

UiB ansetter 40 smittevernvakter som skal tilse at retningslinjene følges på campus.

Nesten alle har obligatoriske smittevernkurs som ansatte og studenter må gjennomføre elektronisk før de kan komme på campus.

Hvordan skal eksamen gjennomføres?

Denne våren ble så og si alle skoleeksamener omgjort til hjemmeeksamener eller andre vurderingsformer. Noen læresteder kommer til å fortsette slik, mens for andre er det tilbake til normalen.

Både HVL og universitetene i Stavanger og Sørøst-Norge oppgir at skriftlige eksamener nå hovedsakelig gis som hjemmeeksamener.

– Eksamen gjennomføres fortrinnsvis som digital hjemmeeksamen, men kan også gjennomføres på campus om lokalene har riktig kapasitet i henhold til tillatt gruppestørrelse, sier prorektor Astrid Birgitte Eggen ved Universitetet i Stavanger.

Universitetet i Sørøst-Norge opplyser at hvis en eksamen egner seg dårlig som hjemmeeksamen, kan de faglig ansvarlige søke om å gjennomføre eksamen på campus som tidligere.

Andre institusjoner planlegger å gjennomføre skoleeksamener som vanlig, men understreker at det kan komme endringer hvis smittesituasjonen tilsier det. Det gjelder NTNU, Universitetet i Tromsø og Oslomet.

Universitetet i Agder har ikke tatt endelig stilling til hvordan de skal gjøre det. Rektor Svein Stølen ved UiO sier:

– Det er planlagt for en kombinasjon av ulike eksamensformer, tilpasset det enkelte studium og innenfor de gjeldende smittevernreglene.

Her kan du lese svarene fra universitetene og høyskolene i sin helhet om hvordan de planlegger høstsemesteret:

Les også: