ansatte-vil-ikke-bo-p--forskerhotell--

Fakta

Array

Doktorgradsstipendiater på Svalbard mener boligene som blir tilbudt er for små. (Foto: Anjci)

– Vi roper ikke etter 200 kvadratmeter store slott. Vi vil
bare gjerne beholde de små leilighetene vi har, sier doktorgradsstipendiat Pernilla
Carlsson til Svalbardposten.

25 kvm i 4 år

Sammen med andre doktorgradsstipendiater ved
Universitetssenteret på Svalbard (Unis) protesterer hun mot at stipendiatene
skal inkvarteres på forskerhotellet Unis Guest House hvor leilighetene er
mindre enn de som har vært tilgjengelige tidligere. 

Forskerhotellet er i utgangspunktet tiltenkt gjesteforskere
som besøker Svalbard i kortere perioder, mens stipendiatene jobber ved Unis i
tre til fire år. Da blir de små hyblene altfor små, mener stipendiatene.  

– Det er snakk om 25 kvadratmeter, uten bod og uten
parkeringsplass. Vi har biler og skutere vi som alle andre i Longyearbyen, sier
Pernilla Carlsson som ikke selv ser at hun kan få plass i de nye hyblene. Hun
frykter også at det blir vanskeligere å rekruttere nye stipendiater dersom de
har familie.

– Diskriminering

Universitetssenteret har større leiligheter til de fast
vitenskapelige ansatte, samtidig som antall leiligheter til stipendiatene har
blitt halvert siden 2008 på grunn av oppsigelse av leiekontrakten, ifølge Unis’
årsrapport for 2010. Stipendiatene understreker i sin høringsuttalelse til
saken at de også er ansatte og ikke studenter. Forskerforbundet anser at Unis
diskriminerer stipendiatene.

– Hvis det blir til at stipendiatene skal bo på
forskerhotellet, er det diskriminering ifølge arbeidsmiljøloven, sier
tillitsvalgt i Forskerforbundet Maria Jensen til Svalbardposten. 

– Vi synes dette er veldig uheldig, og et dårlig signal fra
en stor arbeidsgiver. Spørsmålet er om lokalstyret vil godta det som en
akseptabel boligstandard, sier hun.

 Administrerende direktør Gunnar Sand ved Unis er ikke
overrasket over det som kommer fram i høringsuttalelsene.

– Har ikke råd

– Stipendiatene ønsker seg noe bedre på boligsiden enn vi
kan tilby. Det skjønner jeg godt, men vi kan ikke møte ønskene. Vi har ikke råd
til at de får boliger med de betingelsene de historisk har fått, sier han.

Boligordningen ble gjort om da Unis måtte kutte budsjettene
med 12 millioner kroner i 2009. Etter det garanterte ikke Unis lenger bolig for
alle ansatte, og sluttet å subsidiere dem.

– Fra min side handler dette kort og godt om at Unis har en
anstrengt økonomi. De som er tilsatt etter juni 2009, har langt færre goder og
subsidier, og det er sånn det blir framover, sier Sand.

-Er det diskriminering?

– Jeg ser at de mener det, men det gjøres forskjell på
vitenskaplige ansatte og stipendiater ved alle universiteter, nå også hos oss.