Av Siri Lindstad
Publisert 3. september 2013 kl. 09:22
? Det er åpenbare grunner til at det kan lønne seg å ha en ren undervisningsstilling, sier Tom Roar Eikebrokk. Foto: UiA
– Det er en rekke fordeler om man har en stilling som bare innebærer undervisning, slik dagens forskerhverdag fortoner seg, hevder Tom Roar Eikebrokk. Han er førsteamanuensis ved Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap ved Universitetet i Agder, og er dessuten lokal tillitsvalgt for Forskerforbundet og første vara til hovedstyret.
I Forskerforum 6/13 skrev vi om tre universitetsansatte som hadde prioritert undervisning framfor forskning, noe Eikebrokk synes det er rart at ikke flere gjør.
– For det første slipper man presset med å publisere. Husk at det kun er de artiklene du får publisert, som kan telles som arbeid. Alle artikler som er refusert, blir ikke regnet med i din forskningsinnsats og som del av konkurransegrunnlaget ditt i publiseringspoengene.
Forskningen tar fritiden
Og han har flere argumenter klare, for eksempel den at forskere i snitt bruker ti timer mer per uke enn hva normalarbeidsuken tilsier. Det viste blant annet undersøkelsen Tidsbruk, arbeidstid og tidskonflikter i den norske universitets- og høgskolesektoren fra 2012, som Arbeidsforskningsinstituttet (Afi) stod bak.
– Har du bare undervisning, vil imidlertid alle dine oppgaver måtte foregå innenfor normalarbeidsdagen, ellers kan du kreve overtid. Har du ledige timer og energi til overs, kan du dermed bruke dem på inntektsgivende arbeid eller bare fritid, sier Eikebrokk.
Et tredje argument er det (manglende) økonomiske utbyttet av å kvalifisere seg gjennom publisering.
– Hos oss ved UiA går man automatisk opp to lønnstrinn ved kvalifisering fra førsteamanuensis til professor, etter mange års arbeid. Det er imidlertid langt mer innbringende å la forskningen være og heller satse på å være sensor, foreleser hos andre, konsulent eller utreder i instituttsektoren eller i eget konsulentselskap.
– Ryddigere arbeidsdag
Sist, men ikke minst mener Eikebrokk at man får et bedre arbeidsmiljø om man bare har undervisningsoppgaver.
– Arbeidsdagen blir mer ryddig når du slipper alle forskningsoppgavene og behovet for uforstyrret faglig dypdykk. Man opplever lettere at dagen strekker til, selv om det kan være krevende nok med svært mange studenter, spesielt når situasjonen er den at de er tatt opp «på marginalen», sier han.
Eikebrokk understreker at utspillet hans må ses som en refleksjon rundt de uheldige insentivene som omgir universitets- og høgskoleansatte.
– Jeg, som mange andre, har vurdert å trappe ned forskningsinnsatsen og heller «ta straffen» med mer undervisning. Dette ville gitt meg roligere dager, mer fritid, mindre frustrasjoner, og faktisk mer tid til inntektsgivende arbeid. Men samtidig vil det være et nederlag med tanke på det lange og krevende arbeidet det er å kvalifisere seg til å bli forsker, sier han.
– Kombinert er best
Petter Aaslestad, leder av Forskerforbundet, er imidlertid skeptisk til rene undervisningsstillinger.
– Vi har et prinsipp om at undervisning i universitets- og høgskolesektoren skal være forskningsbasert, og da må den enkelte ha en del tid til nettopp forsknings- og utviklingsarbeid. Derfor ønsker jeg å holde fast ved ordningen med kombinerte stillinger.
Når det er sagt, synes han sektoren gjerne kunne ha lagt mer vekt på universitetslektorstillingene. Da får man bedre mulighet til å leve opp til kvalitetsreformens krav om økt oppfølging av studentene.
– Jeg hadde gjerne sett at institusjonslederne var enda flinkere til å se dem som er dyktige til å undervise. Enkelte ledere er veldig opptatt av at de ansatte skal skaffe publiseringspoeng, også på institusjoner om i utgangspunktet ikke vektlegger dette framfor undervisning. Jeg synes for øvrig det er verdt å understreke at det å undervise også er krevende. Jeg tror ikke nødvendigvis at en ren undervisningsstilling oppleves som mer bekvem enn en kombinert stilling. Det er å undervurdere hva som skal til for å bli en dyktig underviser.
– Skal ha tid – uansett
Ja, han skjønner at mange forskere opplever et sterkt publiseringspress. Men det å gi forskningen – og dermed kravet til publisering – på båten til fordel for undervisning, ser han likevel ikke som veien å gå.
– Forskerforbundets mål er at du skal ha tid til sammenhengende forskning innenfor normalarbeidsdagen. Folk skal ikke måtte ta fritiden til hjelp for å klare å oppfylle forskningsplikten.
