Stortingsmeldingen om struktur i høyere utdanning er vedtatt, men det er altfor tidlig, mener opposisjonen.
--begynte-i-feil-ende

– Hvis kvalitet i høyere utdanning er det viktige, må vi behandle det først, mener Anne Tingelstad Wøien (Sp)

--begynte-i-feil-ende

– Små høyskoler blir ved et pennestrøk en del av et universitet, mens institusjoner som er veldig nær ved å oppfylle dagens krav til å bli universitet, vil oppleve at lista legges høyere midt i spranget, innvendte Marianne Aasen (Ap) i stortingsdebatten om strukturmeldingen.
--begynte-i-feil-ende

– Problemene med små og fragmenterte institusjoner må løses før andre kvalitetsfremmende tiltak vil ha virkning, sier Sivert Bjørnstad (Frp).

Fakta

2012:
Grunnforskningsprogrammet for kjønnsforskning avsluttes
2013:
Ny strategi for kjønnsbalanse og -perspektiver i forskning lanseres. Kjønnsperspektiv skal inkluderes der det er relevant

Antall faste stillinger ved de tre største kjønnsforskningssentrene:

  • UiO: 6
  • UiB 3,5
  • NTNU: 3
 

– Hovedinnvendingen vår er at vi mener at de begynner i feil ende. Regjeringen nedsatte selv et utvalg som skulle se på kvalitet i høyere utdanning, men likevel durer de på med struktur. Det sier meg at de har mer hastverk med å få slått sammen institusjoner enn å ta seg tid til å avvente den evalueringen de selv har bedt om, sier Senterpartiets representant Anne Tingelstad Wøien.

Torsdag 11. juni vedtok Stortinget innstillingen fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (kuf) om stortingsmeldingen Konsentrasjon for kvalitet – strukturreform i universitets- og høyskolesektoren. Dermed har de folkevalgte gitt sin velsignelse til regjeringens planer om å gjennomføre de omfattende endringene i universitets- og høyskolestrukturen som allerede er igangsatt. Hadde det vært opp til Senterpartiet hadde prosessen begynt på et helt annet sted.

Burde ventet et år

– Hvis kvalitet i høyere utdanning er det viktige, må vi behandle det først. Så må vi behandle finansiering, før vi behandler struktur. Så er vi fullstendig klar over at denne prosessen har vært kjørt mot institusjonene i en tid nå, og noen har gjort vedtak om fusjon. Høgskolen i Gjøvik blir del av NTNU. Høgskolen i Lillehammer søker seg mot Vestlandet, og Hedmark står foreløpig alene. Det betyr at vi får veldig ulike fasetter i Universiets- og høyskole-Norge, og da gjør det heller ingenting om vi hadde avventet Stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. Det er ett år lenger enn regjeringen planlegger for fusjonen, sier Wøien.

Stortingsmeldingen om struktur i høyere utdanning innebærer også høyere krav til å opprette studier og høyere krav til å opprettholde institusjoner. Institusjoner som ikke oppfyller de skjerpede kravene har i meldingen fått instruks om å forbedre seg eller slå seg sammen med andre. Stortinget støtter i stor grad regjeringens politikk på feltet, med noen mindre merknader på finansiering og fusjonspress. Stortinget ønsker å få innsikt i hva grunnbevilgningen til universitetene og høyskolene faktisk begrunnes med. Stortinget ønsker også å presisere at institusjoner som klarer å oppnå de nye kvalitetskravene uten å fusjonere skal slippe nettopp dette.

Ville ikke skjedd i Bislett Games

– Jeg tolker debatten dithen at det er stor og bred enighet om hovedgrepene i meldingen, sier saksordfører for behandling av meldingen i Kuf-komiteen Sivert Bjørnstad (Frp).

– Det er noen nyanser og uenigheter, det skal det være. Men det er et bredt flertall som slutter seg til prosessen som nå er i gang, og det syns jeg debatten også bar preg av, sier han til Forskerforum.

Enighet til tross, Arbeiderpartiet var blant kritikerne i stortingsdebatten torsdag. Representant Marianne Aasen la ikke skjul på at også hun mente regjeringen har begynt i feil ende om målet er å heve kvaliteten på utdanning og forskning.

– Arbeiderpartiet forventet en bredere og grundigere diskusjon omkring hva som menes med kvalitet. Noe så vesentlig som å utrede hva utdanningskvalitet er, skyves til 2017. Da er jo mange institusjoner slått sammen allerede. Her gjøres ting i feil rekkefølge, sa Aasen.

– Små høyskoler blir ved et pennestrøk en del av et universitet, mens institusjoner som er veldig nær ved å oppfylle dagens krav til å bli universitet, vil oppleve at lista legges høyere midt i spranget. Det skjer neppe under Bislett Games, for å si det sånn. Arbeiderpartiet mener det er på tide med en helhetlig gjennomgang av kategorisystemet og fremmer forslag om dette, sa Aasen. Forslaget ble stemt over, men ble ikke vedtatt.

Grundig prosess

– Det er noe paradoksalt over venstresidens kritikk i denne saken, svarte Høyres representant Kristin Vinje.

– De kritiserer regjeringen for å begynne i feil ende, eller for å gå for fort frem, eller for å glemme, og å satse på alt og alle. Da får jeg lyst til å si: Hvorfor tok de ikke selv tak i disse utfordringene da de hadde makten? Jeg vil understreke at det har vært en grundig prosess i forkant av fremleggelsen og behandlingen av denne meldingen. Disse problemstillingene har vært diskutert og debattert og drøftet i sektoren i mange, mange år før fremleggelsen av meldingen vi nå behandler, sa Vinje.

Det støtter saksordfører Sivert Bjørnstad.

– Jeg syns kritikken av rekkefølge er litt merkelig, for det er ikke første gang vi snakker om struktur. Dette er en prosess som har pågått i ti år. Vi har hatt Stjernøutvalget, og SAK-prosessen i fem år, det er ingen ny debatt. Strukturmedingen griper også fatt i problemstillingen med små og fragmenterte institusjoner, som i seg selv er et problem for kvaliteten i utdanning og forskning. Det må løses før andre kvalitetshevende tiltak vil ha virkning. I tillegg til det sitter vi og venter på en utredning fra NIFU og UIO som går på evaluering av kvalitet i høyere utdanning. Det ville vært rart å legge fram en stortingsmelding om kvalitet før det arbeidet var ferdig, sier Bjørnstad.

Alle partiene ønsker å få se det kakediagrammet over hva basisbevilgningen egentlig består av.

Umulig å dekomponere basisbevilgningen

En debatt som har blitt viet mye plass etter at strukturmeldingen ble lagt frem er hvorvidt basisfinansieringen til institusjonene bør gjennomgås og bygges opp på nytt. Stortinget landet på at regjeringen må gi mer informasjon og innsikt i hva basisbevilgningen faktisk består av, altså hva som motiverer finansieringen av hver enkelt universitet og høyskole. Det innebærer imidlertid ikke at Stortinget ønsker å dekomponere basisbevilgningen, som flere høyskoler og nye universiteter har ønsket, sier Sivert Bjørnstad.

– Nei, det gjør det ikke, men jeg tror hele komiteen har en forståelse for at å dekomponere basisbevilgningen er nærmest umulig. Å finne fram politiske vedtak fra 40-50 år tilbake i tid som har hatt påvirkning på basisbevilgningen, er nærmest umulig. Men det som er interessant er å finne ut hvor stor den uforklarte delen av finansieringen egentlig er – alt det som ikke kan forklares av de komponentene som vi vet om, som studieplasser, areal, husleie, og museumsdrift.

– Er Stortingets merknad om finansiering et kompromiss for å stilne debatten, uten egentlig å svare på den?

– Nei, det er et genuint ønske fra alle partiene om å få se det kakediagrammet over hva basisbevilgningen egentlig består av. Som stortinget aldri har fått se. Alle partiene sier nå at det er et genuint ønske. Gjennom sektoren har vi blitt pumpet med informasjon fra begge sider. Nå får vi den oversikten som jeg tror vil hjelpe oss i valgene vi skal ta med å endre det som er der nå.

Stortinget godtok også at regjeringen venter med å gå nærmere inn på finansiering til fremleggelsen av statsbudsjettet for neste år. Det til tross for sterk kritikk fra Arbeiderpartiet, som mente finansieringssystem burde bli behandlet separat fra budsjettet i Stortinget. Spørsmålet dreier seg blant annet om hvordan resultatbaserte deler av finansieringen skal bygges opp. Regjeringen har ønsket å vente med detaljene fordi Kunnskapsdepartementet ønsker å gjennomføre simuleringer og beregninger for å finne ut mest mulig om hvilke utslag endringer vil gjøre for institusjonene.  

– Jeg syns det er litt spesielt at Ap kritiserer dette punktet. Forrige gang man skulle legge frem et nytt finansieringssystem, i forbindelse med Kvalitetsreformen som ble lagt frem av statsråd Trond Giske, gjorde man det på akkurat samme måten. Dette følger nøyaktig samme mal som den gangen. Da kom man også tilbake til detaljene i kommende års statsbudsjett, sier Bjørnstad

Men hvor er vi egentlig?

Ett spørsmål som gjenstår til slutt er hvor arbeidet med reformer i universitets- og høyskolesektoren egentlig er: Er det ferdig, eller har det en gang egentlig begynt? Der strides de lærde, eller i det minste stortingspolitikerne.

– Dette er ikke slutten, det er starten, sa Sivert Bjørnstad i stortingsdebatten. – Jeg gleder meg til fortsettelsen, la han til, mens Marianne Aasen langt på vei motsatte seg at det er så mye å se frem til.

– Vel, starten på dette med fusjoner var vel egentlig da statsråd Gudmund Hernes startet med Norgesnettet og fusjonerte svært mange mindre institusjoner, svarte Aasen. – Det vi ser nå, er fortsettelsen av SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon, red.anm), som statsråd Kristin Halvorsen startet, og fikk gjennom sju institusjoner som slo seg sammen. Så dette er et skritt på veien videre til et litt annet universitets- og høyskolesystem, og jeg tror faktisk at vi nærmer oss mer slutten enn at vi er i starten.

Mens andre igjen verken så en start eller en ende, men en prosess på vranga:

– Her starter man med svaret – altså sammenslåing – utreder finansiering som følge av det, og ender opp med å se på hva som er kvalitet. Det er virkelig bak fram, mente Senterpartiets Anne Tingelstad Wøien.