Publisert 1. mai 2016 kl. 22:18
Forskerforbundets hovedorganisasjon Unio valgte å bryte lønnsforhandlingene med staten natt til 1. mai. Også hovedorganisasjonene LO og YS har brutt forhandlingene, mens Akademikerne kom til enighet med staten.
– Tilbudet fra staten var uakseptabelt når det gjaldt manglende forhandlingsrett på pensjon. I tillegg var den økonomiske profilen og forslag til nytt lønnssystem for dårlig, sier forhandlingsleder i Unio Stat, Petter Aaslestad i en pressemelding.
Vil ikke gi seg på pensjon
Allerede tidligere på natten gikk Unio ut med misnøye om at staten ville gjøre endringer i den offentlige tjenestepensjonen, men at signalene var at staten ikke ønsket forhandling.
– Vi har hatt offentlig tjenestepensjon i rundt hundre år. Det burde være en selvfølge at vi får mulighet til å forhandle fram pensjonsordninger for våre medlemmer. Dette gir vi oss ikke på, sa Aaslestad i natt. Klagen var til liten nytte. Noen timer senere kom meldingen om at forhandlingene var brutt.
– Regjeringen har ikke skjønt at endringer i offentlige tjenestepensjoner skal forhandles mellom partene i offentlig sektor, slik pensjonsforliket i 2005 la opp til. Sist ble det forhandlet i tariffoppgjøret i 2009. Denne gangen ville ikke regjeringen gi oss en slik forhandlingsrett. Det er uakseptabelt, og vi valgte derfor å bryte tarifforhandlingene med staten, sier Aaslestad.
Fare for streik i mai
Aaslestad legger også vekt på at profilen i tilbudet fra staten ikke ville føre til at Unios medlemmer ville fått opprettholdt kjøpekraften.
– For Unio var det derfor vanskelig å gå med på å legge størstedelen av potten til lokale forhandlinger.
Aaslestad sier også at statens forslag til nytt lønnssystem framstår som uferdig.
– Partene burde fått anledning til å jobbe videre med endringene av lønnssystemet fram til neste års mellomoppgjør.
Oppgjøret i staten går dermed til mekling: Hvis partene ikke kommer til enighet innen midnatt 25. mai, kan det bli streik.
– Angrep på rettigheter
Hovedorganisasjonen LO går hardt ut mot regjeringen i sin redegjørelse for bruddet i natt. Leder av LO stat, Tone Rønoldtangen, beskriver statens tilbud som et angrep på de statsansattes rettigheter..
– Denne regjeringen bruker ord som fleksibilitet og modernisering når de gyver løs på opparbeidede rettigheter, men dette er rett og slett en krigserklæring mot våre medlemmer og et forsøk på å rasere et system som har vist seg å fungere godt, sier Rønoldtangen.
– Statens siste tilbud var rett og slett en sterk søknad om å få kaste kortene og velte ansvaret over på Riksmeklingsmannen. Mitt forhandlingsutvalg hadde ingen vansker med å innvilge det ønsket, sier Rønoldtangen.
Eneste hovedorganisasjonen som kom til enighet med staten var Akademikerne. Det har lenge vært stor avstand mellom Akademikerne og de andre hovedsammenslutningene. Mens Akademikerne har ønsket mer lokale forhandlinger på arbeidsplassene, har Unio, LO og YS ønsket sentrale justeringsforhandlinger for å løfte hele grupper. Dette har staten vært uvillig til å gå med på over flere år.
– Vi er fornøyd med at vi oppnådde enighet med Akademikerne, men beklager sterkt at det ikke var mulig å komme fram til enighet med de andre partene, sier personaldirektør i staten Gisle Norheim.
Angriper Akademikerne
Ifølge Kommunal- og moderniseringsdepartementet er de viktigste punktene i avtalen med Akademikerne stat at rammen for oppgjøret holdes innenfor 2,4 prosent, i tråd med frontfaget. 75 prosent av den disponible rammen skal fordeles ut til lokale forhandlinger. 25 prosent gis som et generelt tillegg til alle. Staten og Akademikerne stat er også enige om et forpliktende samarbeid for å innføre en modernisert lønns- og forhandlingssystem med ytterligere økt lokalt handlingsrom ved lønnsoppgjøret i 2017.
Unio reagert skarpt på enigheten mellom Akademikerne og staten. På sin Facebook-side skrev Unio i natt at Akademikerne ga fra seg streikeretten.
«Akademikerne kaller det på sin nettside ‘moderne lønnspolitikk’ å gi fra seg retten til å streike for framtidig lønn og pensjon. En rettighet mennesker i mange andre land kjemper for å få eller beholde. Unio gir ikke fra seg en slik rettighet uten motstand,» skrev Unio.
– Vi er svært tilfreds med årets lønnsoppgjør i staten. Hovedtariffavtalen er modernisert og lønnsdannelsen flyttes ut til den enkelte virksomhet. Det vil øke produktiviteten og gi bedre velferdstjenester til befolkningen, sier Anders Kvam, leder i Akademikerne stat.
