Publisert 14. september 2020 kl. 19:03
Lønnsoppgjøret i staten begynte 1. september. Siden da har hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat, Unio stat og Akademikerne forhandlet med staten, altså Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Frist for å bli enige var 15. september ved midnatt. Men i ettermiddag 14. september valgte alle fagforeningene å bryte forhandlingene med staten. Det betyr at oppgjøret ender hos Riksmekleren.
Unio stat, som Forskerforbundet ligger under, gikk til forhandlingsbordet med krav om reallønnsvekst for sine medlemmer. De ønsket også sentrale, prosentvise tillegg.
Men forhandlingsleder for Unio stat, Guro Elisabeth Lind, sier det aldri var reelle diskusjoner om økonomien.
– Staten var urokkelig, og var ikke villige til å gå inn i reelle forhandlinger. Vi har vært svært tydelige på at det hadde vært særlig velkomment med en forhandlingsløsning i år, men det ble dessverre umulig. Man finner ikke en forhandlingsløsning uten først å ha reelle forhandlinger, sier Lind i en melding på Unios nettsider.
Guro Elisabeth Lind er også leder av Forskerforbundet.
Før forhandlingene startet var det klart at det var duket for et magert lønnsoppgjør. Rammen som ble satt av lønnsoppgjøret i industrien (frontfaget) i august er på 1,7 prosent.
Men staten hadde ingen penger å tilby. I sitt første tilbud la de vekt på at disse 1,7 prosentene er penger allerede er brukt opp, blant annet på glidning (lønnsøkning utover det som var avtalt i fjor) og pensjonskostnader som ble avtalt i fjor.
Unio ønsket muligheten for å justere årets oppgjør i tråd med den usikre økonomiske utviklingen. Men heller ikke dette kunne staten godta, ifølge Unio
– Staten er skråsikre på sine egne økonomiske beregninger av norsk økonomi, men kan likevel ikke godta en etterreguleringsklausul som bare vil gjelde dersom beregningene viser seg å ikke stemme. Det er svært krevende å forhandle med en motpart som viser så liten vilje til å finne løsninger, sier Lind.
Meklingen hos Riksmekleren starter 23. september.
Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup sier i en kommentar på departementets nettsider at han hadde håpet partene kunne finne fram til en løsning.
Han sier han har forståelse for at hovedsammenslutningene synes det er krevende at staten ikke har mer penger å gi.
– Samtidig er det svært viktig for staten å respektere frontfaget, og for å trygge arbeidsplasser både i offentlig og privat sektor. Dette gjelder særlig i den krevende og spesielle situasjonen vi er i med tanke på koronapandemien og de utfordringer den har gitt oss.
Les også:
