Regjeringen tar 300 millioner kroner fra infrastruktur og gir til andre tiltak i budsjettet. – KD bruker på sett og vis pengene to ganger, sier Egil Kallerud i NIFU.
kallerud-egil-nifu
– Noen må ta regningen, men om det blir en snubletråd for en ny regjering, vet vi først etter valget i 2017, sier Egil Kallerud. Foto: NIFU

I budsjettforslaget for 2017 foretar Kunnskapsdepartementet (KD) et ettårig kutt på 300 millioner i midlene til vitenskapelig utstyr i Forskningsrådet. Midlene overføres til andre tiltak og gjør at forskningsbudsjettet, som samlet er uten reell vekst, likevel har vekst i bevilgningene til flere sentrale poster.

– Slik får departementet rom til å øke midlene på poster med høy politisk oppmerksomhet, som flere rekrutteringsstillinger, EU-støtte, Toppforsk-satsningen og infrastrukturposten, til tross for at den nominelle veksten på 2017-budsjettet knapt er over prisveksten. Ministeren kommer godt ut av det politisk, selv med et relativt lavt totalt bevilgningsbeløp, sier spesialrådgiver Egil Kallerud i Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Hver høst analyserer instituttet forslaget til statsbudsjett.

– Djupedals hvileskjær handlet også om at for mye penger stod på bok.

Forslaget framstår som noe av et paradoks, for Forskningsrådet har egentlig bundet de samme pengene i kontrakter på utstyr. Men ofte tar det lang tid før pengene tas i bruk, og midlene står derfor ennå på bok. Hvis regjeringen bruker dem til andre ting nå, kan det bli et problem når pengene må dekkes inn igjen året etter.

– Ved å frigjøre disse pengene til andre tiltak bruker KD på sett og vis de samme pengene to ganger, mener Kallerud.

– Minner om hvileskjæret

aasen-marianne-stortinget
– Dette er en ripe i lakken for Høyre, sier Marianne Aasen i Ap. Foto: Arbeiderpartiet

Ifølge KD er kuttet rent «teknisk» og skal ikke påvirke aktiviteten til Forskningsrådet.

– Forskningsrådet har store overføringer, og vi har foreslått et ettårig teknisk kutt for å redusere overføringene noe. Vi mener det er bedre å sette disse pengene i aktivitet enn at de står uvirksomme på konto i Norges Bank, sier statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet.

– Dette er en ripe i lakken for forskningspartiet Høyre og viser at de må gjøre et slikt kutt for å dekke opp for forskningssatsningen sin. Det gjorde aldri vi, sier Marianne Aasen, medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget for Arbeiderpartiet. Aasen kaller kuttet en ukonvensjonell måte å gjøre budsjettpolitikk på.

Det tekniske kuttet har visse fellestrekk med det såkalte «hvileskjæret» under tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal, mener Egil Kallerud.

– Djupedals hvileskjær handlet også om at for mye penger stod på bok, og han mente sektoren kunne klare seg med mindre et år. Men mens hvileskjær-begrepet fikk store konsekvenser politisk, fremstiller dagens minister det som om kuttet er uten reelle virkninger, sier han.

– Budsjetterer lavt til EU

En annen faktor som bidrar til at KD har fått betydelig budsjettmessig handlingsrom, gjelder kontingenten til EU-forskning, mener Kallerud.

– Den er budsjettert mye lavere i 2017 enn i år, sier han.

Fastsettelsen av bevilgningen til kontingenten skjer gjennom tre stadier, forklarer Kallerud, og det er derfor vanskelig å budsjettere med helt korrekt beløp i utgangspunktet.

– Det kan se ut til at regjeringen har hatt flaks med at de i budsjettproposisjonen for 2017 kan budsjettere med så lavt beløp på kontingenten, sier Kallerud. Han har likevel ikke grunnlag for å hevde at det er bevisst underbudsjettering.

– Jeg kjenner ikke anslaget på utbetalinger for 2017 som EU har oppgitt. Men beløpet for 2016 blir vesentlig høyere enn det foreslåtte beløpet for 2017, særlig om også tilleggsbevilgningen i revidert nasjonalbudsjett medregnes. Det er også oppsiktsvekkende at regnskapstallet for 2015 er en halv milliard over budsjettert beløp for 2017. Vi har aldri sett et så stort avvik som dette.

– Snubletråd i neste budsjett

På grunn av infrastrukturkuttet og lav EU-kontingent ligger det noe som likner en snubletråd for 2018-budsjettet, i og med at midlene må inn i budsjettet igjen, mener Kallerud.

– Pengene fra kuttet må tilbakeføres, og det er grunn til å anta at også EU-kontingenten må budsjetteres med et vesentlig høyere beløp i 2018, sier han.

– De totale bevilgningene for 2018 vil derfor måtte bli markant høyere bare for å opprettholde aktivitetsvolumet i 2017. Infrastrukturbevilgningen må i 2018 øke med 475 millioner kr for å dekke det som gjenstår av langtidsplanens vekstmål.

– Noen må ta regningen, sier han, men om det blir en snubletråd for en ny regjering, vil vi først vite etter valget i 2017.

Marianne Aasen er enig i at pengene vil måtte dekkes inn senere.

– Fjernes 300 millioner, er det egentlig 300 millioner i minus neste år. Det vil ikke bli lettere da hvis Høyre skal opprettholde den høye fanen de har hatt på bevilgninger til forskning. De gode tidene er over, og inntektene fra olje- og gassproduksjonen vil bli stadig mindre. Da er det uheldig å bruke slike midler på den måten, sier hun.

Statssekretær Haugstad reagerer på sammenligningen med hvileskjæret og vil ikke gå med på at det er lagt inn en snubletråd for neste regjering.

– Sammenligningen med hvileskjæret til Djupedal blir feil, for det var et permanent kutt. Vi er og har vært tydelige på at dette er et ettårig kutt for å ta ned overføringene. Vi presiserer gjerne en gang til at Forskningsrådet kan legge til grunn at pengene er tilbake i 2018-budsjettet. Dermed er det ingen snubletråd, uansett regjering, siden vi selv sørger for å legge pengene inn igjen, sier Haugstad.

Aasen mener det blir mye å holde styr på hvis regjeringen skal sjonglere slik.

– Det er fint at Haugstad vil gi en slik garanti. Men ingen vet rammene for neste år. Å forskuttere budsjettet er en dristig øvelse. En statssekretær må være forsiktig med å love budsjetter som et annet Storting enn det vi kjenner nå, skal vedta. Jeg sier ikke at vi vil ønske å ta de 300 millionene fra Forskningsrådet, men det er vanskelig å gi en garanti for et budsjett som skal komme etter et valg, sier hun.

– Ingen virkninger

At kuttet ikke vil få noen reelle virkninger for infrastruktursatsingen, bekreftes av Asbjørn Mo, direktør ved avdeling for forskningsinfrastruktur i Forskningsrådet.

– KD er krystallklare på at vi skal tildele midler som om kuttet ikke var der, sier Mo.

At departementet foretar kuttet, handler ikke om at ledige midler står igjen på konto, stadfester han.

– Alle midler Forskningsrådet hittil har mottatt til forskningsinfrastruktur er nå bundet i kontrakter institusjonene har med oss. At ikke alle midlene hittil er brukt, handler først og fremst om at det tar en viss tid for institusjonene å foreta de relativt krevende infrastruktur-investeringene, sier han.

Det er viktig for Forskningsrådet å signalisere at midler til infrastruktur ikke bevisst har blitt holdt igjen.

– I denne ordningen har vi virkelig gått offensivt ut for å bruke midlene. Å skape inntrykk av det motsatte er feil, og kan føre til uriktige myter om hvordan vi opptrer, sier Mo.

Forskerforum nr. 8-16 omtalte flere infrastrukturprosjekter som ikke har nådd opp i konkurransen om midler. Men det er ikke slik at de 300 millionene heller kunne blitt tildelt disse prosjektene, for de er allerede tildelt. De har bare ikke gått ut av konto hos Forskningsrådet.

– Vi kunne ikke delt ut mer penger enn vi har gjort. Det er selvsagt trist at ikke alle får, og det finnes gode forslag som ordningen ikke har stort nok budsjett til å kunne dekke, sier Mo.

– Kuttet er knyttet til Forskningsrådets overføringer generelt, ikke til infrastruktursatsingen spesielt. Det er rent budsjett-tekniske årsaker til at kuttet er synliggjort i budsjettet for forskningsinfrastruktur, sier han.

Forslaget til statsbudsjett skal først gjennom forhandlinger, både med regjeringspartnerne Krf og Venstre og i de ulike komiteene. Finansdebatten i Stortinget finner sted 5. desember.