Hvis alt reduseres til et spørsmål om byggekostnader, står man i fare for å gjøre feilinvesteringer, skriver Hilde Gunn Avløyp.

De ansatte må få være med å bestemme i byggeprosjekter

De ansatte må få være med å bestemme i byggeprosjekter

Av Hilde Gunn Avløyp, generalsekretær i Forskerforbundet

Publisert 29. november 2017 kl. 17:23

Staten må oppføre bygg som tilrettelegger for god forskning og undervisning. Det skjer ikke hvis Statsbygg ikke lytter til de ansatte, skriver Forskerforbundets generalsekretær Hilde Gunn Avløyp.

 

Forskerforum har skrevet om at Statsbygg ønsker å innføre mer åpne kontorlandskap i akademia på grunn av arealbegrensningen på 23 kvadratmeter per ansatt i statlige nybygg. Dette ble tirsdag 28. november debattert på Dagsnytt Atten. Det ble en debatt som viste hva som går galt når de som skal bruke et universitets- og høyskolebygg ikke får være med å bestemme i byggeprosessen, og ikke får bidra til god utforming av arbeidsplasser og studiesteder. Statsbyggs administrerende direktør Harald Vaagaasar Nikolaisen viste liten forståelse for akademias særpreg, og hva som passer best for de oppgavene kunnskapsarbeidere, forskere og undervisere skal utføre.

I dag er det liten eller ingen medbestemmelse i store deler av byggeprosessen. Det må være avgjørende at bygg utformes i tråd med de oppgavene som institusjonen skal løse og at de som skal utføre oppgavene blir lyttet til – og ikke avfeid med generelle betraktninger som det ble gjort av Statsbyggs representant i debatten i går. De ansatte har vesentlig interesse og eierskap til prosjektet og bør ha medbestemmelse og innflytelse på alle nivåer i det totale byggeprosjektet.

Hvis alt reduseres til et spørsmål om byggekostnader, står man i fare for å gjøre feilinvesteringer.

Det er i statens og samfunnets interesse at det bygges på en måte som står seg over tid. Dette er bygg som skal løse viktige samfunnsfunksjoner i mange tiår fremover.

Først og fremst handler debatten om utforming av kontorlandskap om hva slags bygg som tilrettelegger for god forskning og undervisning. Kunnskapsdepartementet bør gå inn i disse byggeprosessene med dette som mål. Hvis alt reduseres til et spørsmål om byggekostnader, står man i fare for å gjøre feilinvesteringer.

Et eksempel: Studentundersøkelsen og Underviserundersøkelsen viser at både studenter og ansatte ønsker mer studentaktiv undervisning, men at byggene ikke er tilrettelagt for dette i dag. Ny infrastruktur kan slik bidra til økt studiekvalitet, selv om det koster noe mer.