En svært god og normativ antologi som samler den norske ekspertisen på forskningsredelighet.

Er vi puredelighet2å vei inn i et post-faktuelt samfunn der vitenskapelig ekspertise ikke veier tyngre enn menigmanns personlige overbevisninger? I så fall hviler det et særskilt ansvar på forskeren om etterrettelighet og redelighet i forskning og formidling.

Sekretariatslederne fra Granskningsutvalget og de forskningsetiske komitéene i helse/medisin og samfunnsfag/humaniora er redaktører for denne antologien. Resten av bidragene kommer også fra forskere knyttet til disse instansene, samt fra den tredje forskningsetiske komiteen – for naturvitenskap/teknologi.

Fakta

Torkild Vinter, Vidar Enebakk, Jacob C. Hølen (red.)

Vitenskapelig (u)redelighet.

Cappelen Damm Akademisk, 2016

181 sider

Veil. pris: gratis, kun tilgjengelig digitalt med åpen tilgang

Boken, som er rettet mot studenter og forskere, tar i innledningen et «proaktivt» standpunkt og ønsker å bidra i «arbeidet med å forebygge uredelighet og fremme god vitenskapelig praksis» og ønsker å være en ressurs «ikke minst i undervisning og opplæring». Min klare anbefaling er at forskere og undervisere tar oppfordringen til etterretning.

Boken gjør innledningsvis et poeng av at et økende antall avsløringer av fusk og skandaler i forskningen – som den norske Sudbø-saken og den svenske Macchiarini-saken – har svekket tilliten til forskningen i offentligheten, og at vi dermed har havnet på etterskudd: Fokuset er «reaktivt» og for mye av diskusjonen om forskning og forskningsetikk har handlet om hvordan forskningen og offentlighet skal reagere på uredelighet og fusk som allerede har inntruffet, og for lite om hvordan den skal forebygges.

I så måte er antologien normativ i sin innstilling, og vitenskapelig i sin utførelse. Bokens syv kapitler gir internasjonale utsyn på håndtering av uredelighet, filosofisk problematiseringer av lovverket og plagiatbegrep og normative og etiske perspektiver på vitenskapsgjerningen.

Som helhet utgjør antologien en samlet fremstilling som underbygger redaktørenes innledning om redelighet og sannferdighet. Det er svært mye interessant stoff i alle bidragene her, som med fordel kan leses i rekkefølge. Jeg vil – også som en måte å lyse fred over hans minne på – fremheve professor Ragnvald Kallebergs kapittel om «God og dårlig henvisningsskikk i forskningen» som godt representerer boken som helhet. Kalleberg tar utgangspunkt i «god, diskutabel og forkastelig skikk ved henvisning til andres arbeid» i selve kjernevirksomheten til forskeren, publikasjonen, og med spesiell vekt på ytterpunktene forbudt plagiering og korrekt sitering. Med dette praktiske utgangspunktet diskuterer Kalleberg vitenskapelige normer fra innsiden av forskningen selv ved hjelp av sosiologiske og vitenskapsfilosofiske perspektiver. Det underliggende poenget hos Kalleberg og i antologien overhodet er at det finnes normer for vitenskapelig arbeid. De kan rett nok diskuteres, for eksempel gjennom problematisering av lovverket rundt forskningsetikk (slik det gjøres andre kapitler), men hovedbudskapet er likevel alltid det samme: For å styrke tilliten til forskningen i offentligheten er det avgjørende at normative holdninger til forskningsetikk og forskergjerningen fremmes på alle nivåer i akademia. En redelighetsholdning bør være en bærebjelke i all undervisning. Boken er åpent tilgjengelig og bør leses.

Du kan laste ned boken gratis her.