Derfor fikk Nils Rune Langeland sparken
LUKK

Derfor fikk Nils Rune Langeland sparken

Av Jørgen Svarstad

Publisert 17. september 2018 kl. 22:20

Regjeringsadvokaten mener Nils Rune Langeland har hatt en «gjentatt og uakseptabel og uverdig oppførsel». I desember skal de møtes i retten.

Historieprofessor Nils Rune Langeland ble avskjediget fra sin stilling ved Universitetet i Stavanger (UiS) i fjor. Dette nekter han å godta, og går til sak mot staten.

UiS begrunnet avskjeden både med at han hadde «krenket sine tjenesteplikter», og at han hadde med sin oppførsel hadde vist seg «uverdig til sin stilling», slik det heter i loven (se faktaboks).  

Fakta
<

Regjeringsadvokaten mener Langeland har hatt en «gjentatt og uakseptabel og uverdig oppførsel», som har vært belastende for enkeltpersoner og universitetets ledelse. Hendelsene har dessuten vært «generelt nedbrytende for omdømme og den tillit som er nødvendig både for en stilling som professor og universitetet som samfunnsinstitusjon».

Forskerforum har fått tilgang til både Langelands stevning og Regjeringsadvokatens/statens tilsvar til dette.

I tilsvaret gjør regjeringsadvokat Kari Sigurdsen rede for hvorfor Langeland fikk sparken. Det er snakk om forhold helt tilbake til 2009. Flesteparten dreier seg om «trakasserende adferd og krenkelser mot kollegaer og andre», står det.

Hendelser på julebord og forskningskonferanse

Det er for eksempel hendelser på et julebord og en forskningskonferanse. I tillegg er det ytringer i sosiale medier og i tekstmeldinger. En fellesnevner er at det var alkohol med i bildet.

Noe er kjent fra før, for eksempel at Langeland kalte en restauranteier for «jævla pakistaner» på Facebook i 2014. Det er også de seksualiserte Facebook-meldingene han sendte til unge kvinner, som ble en stor mediesak i fjor sommer.

I tillegg nevnes det for eksempel at han på instituttets studietur i 2017 var så beruset at han ble nektet å komme med på flyet. På en forskningkonferanse i Berlin i 2016 skal han ha vært beruset og hatt en «upassende kommunikasjonsstil».

I desember 2015 skrev han et innlegg på Facebook der han kom med negative karakteristikker av kolleger. At han skal ha sendt tekstmeldinger med «upassende og seksualisert innhold» til kolleger og sin egen sjef, var også tema på et møte i 2010, går det fram av dokumentene.

Hadde høy promille på jobben

Den direkte utløsende årsaken til avskjeden, var at Langeland møtte opp beruset på jobb 2. oktober i fjor, etter å ha drukket kvelden før. Fordi han hadde inngått en rusoppfølgingsavtale, tok han en promilletest da sjefen hans fattet mistanke. Den viste 1,61 i promille klokken 11.30 på formiddagen.

Langeland har selv stått frem og fortalt at han over tid har slitt med et alkoholproblem.

Partene er uenige om en rekke forhold, blant annet hvor alvorlige hendelsene er, om han er beskyttet av ytringsfriheten og om handlingene er gjort i arbeidstiden.

Her er noen av stridspunktene i rettsaken, som kommer opp i desember:

1) Hvor går skillet mellom arbeid og fritid?

Langeland mener at flere av hendelsene skjedde på fritiden eller i en gråsone mellom fritid og jobb. Flere har også sitt utspring i «helt private forhold i sosiale medier» står det stevningen, som er skrevet av Langelands advokat Kjell M. Brygfjeld.

To av lovbestemmelsene Langeland fikk sparken etter, innebærer nemlig at han skal ha krenket sine tjenesteplikter. Den tredje bestemmelsen omfatter også handlinger gjort utenfor tjenesten (se faktaboks).

Regjeringsadvokaten skriver at arbeidshverdagen i akademia preges av «nokså uklare grenser mellom jobb og fritid», men mener de fleste forholdene i denne saken har skjedd i arbeidstiden. Det er snakk om «trakasserende adferd og krenkelser mot kollegaer og andre Langeland har kommet i kontakt med i egenskap av sin stilling som professor ved UiS», heter det. Regjeringsadvokaten mener hendelser som skjer på konferanser, seminarer og sosiale tilstelninger, er en del av hans arbeidsforhold.

UiS mener Langelands oppførsel har skadet deres omdømme. Men Langelands advokat skriver at kritikken som kom etter Facebook-meldingene i 2017 var «først og fremst en ydmykelse for Langeland personlig og ikke relevant for hans undervisning og forskning». Langeland medgir at Facebook-saken kan ha ført til omdømmetap for UiS. Men han mener dette henger sammen med at UiS ikke gjorde offentligheten oppmerksom på at han faktisk ikke hadde begått seksuell trakassering av ansatte eller studenter ved UiS. Dessuten hevder han at han på andre områder har bidratt til å styrke UiS’ omdømme, for eksempel ved å delta i den offentlige debatten og gjennom å delta i eksterne forskningsprogrammer om grunnlovsjubiléet og Høyesterett.

Regjeringsadvokaten svarer at man må stille ekstra strenge aktsomhetskrav til en professor «grunnet stillingens autoritet og posisjon overfor studenter, kollegaer, universitetet som sådan og samfunnet for øvrig». Langeland har også «i vid utstrekning ytret seg på en utilbørlig måte via tekstmeldinger, Facebook og Twitter.» Dette er uverdig for stillingen hans. Handlingene er egnet til å svekke aktelsen og tilliten til ham, fagfeltet han representerer og UiS’ omdømme, heter det.

2) Er Langeland beskyttet av ytringsfriheten?

Langeland mener at kritikk og negativ omtale av kolleger, selv om den er usaklig og ubehagelig, beskyttes av ytringsfriheten. Det samme gjelder politisk ukorrekte uttalelser. Og selv om han kan ha blitt oppfattet som krass, har han hatt et greit forhold til kollegene. Han har skværet opp der han har blitt oppfattet å ha gått over streken, står det.

Langeland hevder at avskjed på grunn av ytringene, vil stride mot norsk lov og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

«Kan jeg kjøpe trusen din», lød en av Langelands mye omtalte Facbook-meldinger som ble kjent i fjor sommer.

Men Langeland fremholder at Facebook-meldingene sendt til unge kvinner er «uskyldige i sitt innhold». For én av dem var det «kort og godt et tilbud om å ta et glass vin sammen. Det er under ingen omstendighet snakk om seksuell trakassering i disse sammenhenger». Andre av utsagnene er «betydelig overdrevet» og ikke satt i sammenheng.

Regjeringsadvokaten svarer at ytringsfriheten begrenses av alminnelig lojalitetsplikt overfor arbeidsgiver. Og ytringer som kan oppfattes som trakasserende og diskriminerende, er ikke vernet. Her er det ikke snakk om «fagpolitiske og institusjonelle forhold», men «Langelands krenkende uttalelser og adferd overfor kolleger, studenter og i offentlighet». Ytingsfrihetsbestemmelser i Grunnloven og EMK vil ikke få nevneverdig betydning her, mener staten.

3) Hvilken betydning har rusavtalen?

Den direkte utløsende årsaken til avskjeden, var at Langeland møtte opp på jobb i kraftig bakrus 2. oktober i fjor. En drøy måned tidligere hadde han og arbeidsgiver inngått en avtale om rusoppfølging, en såkalt Akan-avtale. Langeland mener at selv om han brøt UiS’ retningslinjer om rus, var arbeidsgiver, på grunn av Akan-avtalen, forpliktet til å reagere på en annen måte enn ved avskjed. Den nylig inngåtte avtalen hadde heller ikke fått «satt seg», mener han. Langeland viser også til at UiS’ retningslinjer for rusavhengighet sier at avskjed først skal vurderes ved tredje gangs forseelse, og at han først skulle fått mulighet til å rehabilitere seg.

Regjeringsadvokaten svarer at Langeland flere ganger tidligere har fått advarsler om sin alkoholbruk. Dermed fulgte UiS kravet om oppfølging ved første gangs forseelse. Dessuten hadde Langeland minst to ganger tidligere, før Akan-avtalen ble inngått, fått tilbud om rusoppfølging. Dette er ifølge UiS i tråd med oppfølging etter andre gangs forseelse. Da han møtte opp full på jobb i oktober i fjor, var dette tredje gangs forseelse. Staten mener også at det «er en grense for i hvilken grad alkoholproblemer ligger innenfor arbeidsgiver-arbeidstakerforholdet».

4) Hvor alvorlig er det han har gjort? 

Langeland protesterer på at han skal ha «grovt krenket sine tjenesteplikter». I denne saken har vi ikke å gjøre med ett enkeltstående brudd som kvalifiserer til avskjed, mener han. At han møtte opp beruset på jobb i oktober i fjor, er ikke et «grovt brudd». Han har heller ikke gjort «gjentatte brudd» på tjenesteplikten etter at han fikk en skriftlig advarsel i juni 2017.

Videre mener han at man i denne saken legger terskelen for avskjed så lavt at «det ikke skal svært alvorlige krenkelser av tjenesteplikter til før det kan lede til avskjed». Han sier det er flere kjente eksempler ved norske universiteter på at det er reagert på en mildere måte i alvorligere saker enn denne. Han trekker også frem at han har beklaget og skværet opp med kollegene etter hendelsene. Langeland viser til at det har gått flere år mellom episoder det henvises til, og at han mellom disse har utført sine tjenesteplikter samvittighetsfullt.

Staten ser mer alvorlig på episodene. Selv om han har beklaget, har han «fortsatt med kritikkverdige forhold gjennom flere år». Og videre: «Han har flere ganger vært synlig beruset på tjenestereiser for Universitetet i Stavanger og opptrådt på en uakseptabel måte i den forbindelse». De trekker her fram at han hadde 1,61 i promille på jobben.

«Sett i lys av historikken i denne saken med en rekke møter, tilrettevisninger og Langelands forsikringer om adferdsendringer, må flere av disse tilfellene anses å være grove».

5) Er noen av sakene foreldet?

Langeland mener universitetet og departementet trekker inn for gamle forhold. Han mener at flere av forholdene, blant annet en tilrettevisning fra 2010, etter loven skulle vært slettet fra personalmappen hans. Regjeringsadvokaten er uenig i tolkningen. De mener blant annet at det var lovlig å lagre personopplysningene, fordi det stadig dukket opp nye relevante forhold.

6) Har han gjort en god jobb?

Langeland fremhever at det ikke har kommet noe kritikk mot hvordan han har utført sine tjenesteplikter, altså forskning, undervisning, veiledning og administrative oppgaver. Tvert imot har han fått mye ros. «Dette forhold må åpenbart veies opp mot at han opptrer dumt og kontroversielt i private og sosiale sammenhenger».

Regjeringsadvokaten skriver at Langeland ikke fikk sparken fordi han utførte oppgavene dårlig, men er likevel ikke helt enig i Langelands beskrivelse. Han ligger omtrent på snittet i forskningspoeng, men har som professor vært lite aktiv i forskningsnettverk. Han har heller ikke sendt inn noen søknader om midler til Forskningsrådet, som forventes av en professor. Han har også deltatt svært lite på konferansenettverk, skriver Regjeringsadvokaten.

  • Her svarer Nils Rune Langeland på påstandene: