Igjen er det oppdaget merkede reinsdyr med store isklumper i radiohalsbåndene. Dyrevernalliansen mener merkingen utgjør en trussel mot dyrevelferden og mot solid forskning.

En andel av norske villrein er merket med GPS-halsbånd for at forskere skal kunne studere villreinbestandene. I Nordfjella villreinområde er det de siste par ukene avdekket isdannelse på GPS-halsbåndet til seks av villreinene. Et dyr er allerede avlivet som følge av isdannelsen. Dette utgjør en alvorlig trussel mot dyrevelferden, og en trussel mot solid forskning.

Det er legitimt å spørre: Hva er den vitenskapelige verdien av forskning på ville dyr når forskere ikke kan utelukke at resultatene blir påvirket av merkemetodene?

Mangelfulle tiltak

Forsøkene med merking av villrein i Nordfjella er utført av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Og dette er ikke første gang isdannelse har forårsaket dyrevelferdsproblemer i området. I 2016 ble det avdekket et forferdelig tilfelle: et NINA-merket reinsdyr hadde en isklump på GPS-halsbåndet større enn reinens eget hode. Halsbåndet hadde gnaget et dypt kjøttsår inn til beinet, og obduksjonen tydet på at reinsdyret hadde lidd slik i én til to uker.

NINAs forskere lovet bot og bedring; etter denne hendelsen skulle det settes i verk tiltak og tettere tilsyn. Det har åpenbart ikke virket. Vi i Dyrevernalliansen stiller dessuten spørsmålstegn ved NINAs tiltak, når de nå ser ut til å ha økt belastningen på enkelte dyr ved å påmontere kamera i tillegg til GPS.

Underliggende problem

Etter et hastemøte med Mattilsynet denne uken, ble det vurdert at de fem villreinene med isdannelse skal tas ut av forsøket. Hos fire skal det forsøkes å fjerne halsbåndene med en innebygget utløserfunksjon. Det femte dyret skal avlives fordi halsbåndet er for gammelt til å ha en slik utløserfunksjon.

Reinsdyret har levd med en ettkilos tung klave om halsen i åtte år. NINA ser ut til å ha mistet kontroll over situasjonen når de ikke klarer å forebygge eller oppdage slike grove avvik raskt nok.

Slik situasjonen står, mener Dyrevernalliansen det er utilstrekkelig å kun fjerne halsbåndene på dyrene med isdannelse.

Det er på tide å reise en offentlig debatt omkring merking av ville dyr til forsknings- og forvaltningsformål.

Belastende merkemetoder

For at forskning på vilt skal ha vitenskapelig verdi, er det helt avgjørende at metodene som brukes ikke påvirker dyrene. Forskningsmiljøer forutsetter gjerne at merkemetodene ikke har noe å si for dyrevelferden når de planlegger forsøk, ofte helt uten dokumentasjon. Det sier seg selv at en isklump på flere kilo rundt halsen ikke vil gi et korrekt bilde av villreinens naturlige adferd. Men mindre åpenbare lidelser som følge av merking har også en effekt på dyrene.

Merkene og merkemetodene ville dyr utsettes for i vitenskapens navn er en undervurdert belastning for dyrene. Vi i Dyrevernalliansen har lenge argumentert for at både dyr og forskere er tjent med at denne belastningen tas på alvor. Dyrenes marginer for overlevelse og trivsel i naturen er ofte svært små, og selv den minste tilleggsbelastning kan ha betydelige konsekvenser for dyrevelferd og overlevelse. Merker kan påvirke ville dyrs fødesøk, adferd, dyrevelferd, energiforbruk, overlevelse, m.m. Vitenskapskomiteen for mat og miljø har dokumentert en rekke slike eksempler.