Mange ph.d.-stipendiater sliter psykisk, viser ny studie. Kristine Mollø-Christensen ved Universitetet i Oslo treffer de som er lengst nede.

Å skrive doktorgradavhandling kan være både ensomt og stressende. Noen ganger går det på helsa løs.  Du havner stadig lengre bak skjema, ser ikke lys i enden av tunnelen og lurer på om du har havnet på helt feil hylle. Seniorrådgiver Kristine Mollø-Christensen i bedriftshelsetjenesten ved Universitetet i Oslo treffer noen av ph.d.-kandidatene som er lengst nede, til samtaler.
– Mange er veldig lei seg. Det er vanligere at folk sitter og gråter, enn at de ikke gjør det. De føler seg fanget i en situasjon de ikke vet hvordan de skal komme seg ut av, forteller hun.
Fortvilte stipendiater føler at de kommer til kort på alle fronter. Mange har familie, og føler at de ikke klarer oppgavene verken hjemme eller på jobben. De føler at de ikke er fysisk til stede eller har kontroll over egen situasjon, forteller Mollø-Christensen.
Bedriftshelsetjenesten har arrangert tre stressmestringskurs for stipendiater dette semesteret. Forrige kurs hadde så stor pågang at de måtte sette opp en ekstraforestilling. Den ble fullbooket på bare noen få timer.

Føler skam og utilstrekkelighet
En fersk studie publisert i tidsskriftet Research Policy tyder på at ph.d.-kandidater har større sannsynlighet for å utvikle psykiske lidelser enn andre. Forskningsgruppen, ledet av Katia Levecque ved Universitetet i Gent, studerte forekomsten av psykiske vansker blant 3659 ph.d.-stipendiater i Flandern. De fant at hver tredje ph.d.-stipendiat hadde eller var i risikosonen for å utvikle psykiske vansker eller lidelser, for eksempel depresjoner.
Hvordan det står til med norske ph.d.-kandidaters psykiske helse, vet vi lite om. Men Mollø-Christensen mener det er grunn til å tro at de belgiske funnene ikke er så langt unna den norske virkeligheten.
– Flere av de som tar kontakt med bedriftshelsetjenesten har kommet så langt ned i stressløpet at de har utviklet depresjon, angst og er utbrente. Det er flere og flere stipendiater som tar kontakt i forbindelse med psykiske utfordringer og lidelser, sier hun.
Mollø-Christensen minner om at stipendiatene er i en spesiell situasjon. De har gått fra å være studenter til å være ansatte. De opplever både indre og ytre press om at de skal lykkes.
– Familie og kolleger synes de er veldig dyktige, og forventer at de skal lykkes. Nå du ikke klarer å levere slik du selv mener at du bør, får du en følelse av at du ikke strekker til, og også til dels skam, sier hun.

Les også: – Den økte konkurransen i akademia har en menneskelig bakside

Halvparten hadde symptomer 
I den belgiske undersøkelsen sa 51 prosent av respondentene at de hadde hatt minst to symptomer på dårlig psykisk helse de siste ukene. 32 prosent hadde opplevd fire symptomer, som er over dobbelt så høyt som hos sammenlignbare grupper.  Disse hadde en høy risiko for å ha eller utvikle en psykisk lidelse, spesielt depresjon. Vanligst var det at opplevde å være under et konstant press, at de følte seg ulykkelige og deprimerte, at bekymringene ga dem søvnvansker og at de ikke klarte å finne glede i aktiviteter i hverdagen, ifølge studien.

Les også: Så mye mer tjener du med en doktorgrad

Faller ut av arbeidslivet
– Vi har hatt folk til samtaler som har falt ut av arbeidslivet som følge av arbeidet med doktoravhandlingen, sier Mollø-Christensen.
–  Hva forteller de dere?
–  Det starter ofte med at de sier at de ikke skjønner hvordan de skal komme seg videre i arbeidet med oppgaven. Mange har begynt å lure på om de egner seg for dette. Mange har fått veldig dårlig selvtillit, og lurer på hvorfor i all verden de har blitt ansatt som stipendiat. De tenker at de ikke kan noe som helst. I de fleste tilfellene har de blitt sykemeldt i en eller annen prosent, eller heltidssykemeldt.
Hun fortsetter:
– Når det er stressrelaterte plager, sier de ofte at det er vanskelig å strukturere hverdagen sin. Det andre er at de føler seg veldig alene. Mange føler at de får lite sosial og faglig støtte der de er.

Les også: – Noen bruker makten sin til å tråkke på andre og ødelegge forskerkarrierer

Hjelper med god veileder

Å ha en inspirerende veileder kan delvis oppveie risikoene for psykiske problemer, ifølge studien. Det gjør også en interesse for en akademisk karriere, selv om du selv tror du har små muligheter til å komme i mål med graden. De som så på en ph.d. som et godt middel for en ikke-akademisk karriere, kom også bedre ut enn andre. «Når folk har en klar visjon for fremtiden og veien de har valgt, gir dette en form for mening, fremgang og kontroll, som bør være en beskyttende faktor mot psykiske helseproblemer», skriver artikkelforfatterne i en e-post til Science Careers, som omtalte studien i april.

Forskerne gir følgende oppfordring: Husk at du ikke er alene. De minner også ph.d.-kandidatene om hvor viktig det er på ta vare på seg selv.

“Psykiske helseproblemer kan utvikle seg til alvorlige trusler til ens velvære og karriere, og kan få alvorlige konsekvenser på lang sikt», skriver de. De henstiller de som sliter om å søke hjelp, enten fra profesjonelle eller fra omgangskretsen, selv om du tror problemene er forbigående.

Mange hopper av

Som Forskerforum skrev i januar, er det mange doktorgradskandidater som aldri fullfører eller blir kraftig forsinket. Nøyaktig hvor mange som ikke kommer i mål, mangler det gode oversikter over.  Tall fra 2016 viste at 34 prosent av 2009-kullet ikke hadde fullført etter seks år, som er målet myndighetene har satt for gjennomføring. Noen fullfører etter disse seks årene. Ifølge den siste evalueringen av doktorgradsutdanningen i 2012 hadde 76 prosent av dem som begynte på doktorgraden i 2002–03, fullført etter åtte år.

– Jeg er kjempestresset

Sofie A.E. Høgestøl er leder for UiODoc, en organisasjon for stipendiater og postdoktorer ved Universitetet i Oslo. Selv om stipendiater i Norge har sikrere arbeidsforhold enn i mange andre land – de får for eksempel sykelønn – tror hun at stressrelaterte plager er utbredt i Norge også. Hun skriver nå selv på en doktoravhandling.
– Jeg er kjempestresset. Det kan være ganske tungt psykisk til tider. Jeg blir stresset av at jeg kanskje ikke skriver noe som er godt nok, av følelsen at jeg ikke er flink nok, og tanken på hva jeg skal gjøre når jeg er ferdig, sier hun.

Les også:

Når doktorgraden blir for vanskelig