Publisert 23. november 2017 kl. 13:12
– Det kommer til å bli en enorm reform i skolen. Vi innfører en lærernorm, sa KrFs finanspolitiske talsperson Kjell Ingolf Ropstad på onsdagens pressekonferanse, der de borgerlige partiene resenterte avtalen om statsbudsjett.
KrF, som egentlig gikk til valg på en «reformpause» i offentlig sektor, fikk, mot budsjettpartnernes vilje, gjennom krav til antall lærere per elev.
De neste årene blir det bevilget 1,3 milliarder kroner til flere lærere. Fra høsten 2018 kommer kravet om at det skal være 16 elever per lærer på 1.-4. trinn, og 20 elever per lærer på om 5.-10. trinn. Året etter strammes det enda litt til, fortalte Ropstad.
Knut Ole Lysø
Leder Knut Ole Lysø for Forskerforbundets forening for lærerutdanning er fornøyd med at det kommer en lærernorm, men forventer at dette følges opp med flere studieplasser for lærerstudenter. I budsjettavtalen er riktignok lagt inn 200 millioner kroner til videreutdanning av lærere, men ikke noe til nye lærerstudieplasser.
– Dette bør føre til at det utdannes flere lærere. I neste omgang må regjeringen opprette flere studieplasser, det ser jeg ikke på som urimelig, sier Lysø, som jobber ved lærerutdanningen ved NTNU.
Han viser til at andre faktorer drar i retning av lærermangel. At lærerne nå må ha mastergrad, gjør at man «går glipp av» ett lærerkull. I 2015 kom også nye kompetansekrav, som krever at lærerne har et visst antall studiepoeng i fagene de underviser i.
– Man må spørre seg om det utdannes nok lærere for å fylle opp det gapet som etter hvert dannes. Man skjønner at det må bli flere lærere, sier han.
– Men man sliter allerede mange steder med å fylle opp de studieplassene man har?
– Hvis man ikke får fylt opp, må man gjøre læreryrket mer attraktivt, sier han.
Lysø er uansett positiv til lærernormen.
– Det er helt på sin plass for å gi et likeverdig tilbud til alle elever i Norge. Det er jo veldig lett å øke elevtallet per lærer hvis økonomien er dårlig. Men hvis man får en norm nasjonalt, slipper man å kjempe lokalt, sier han.
