Viktige innspill om hvordan barns tekstarbeid kan styrkes.

Mye godt er gjort hvis et barn utvikles til å bli en kompetent leser og språkbruker. Ikke bare en hel verden kan det tilegne seg da, men det vil i større grad også kunne glede seg over seg selv og sin egen deltakelse i verden. Å utvikle gode måter å bidra til dette på er derfor svært viktig, så burde vi ikke da bruke uendelig av ressurser på gode lærings- og oppvekstkår for barn? Alle barn burde jo kunne glede seg over egen deltakelse.

Fakta

Nina Gram Garmann og Åse Marie Ommundsen (red.)

Danne og utdanne. Litteratur, språk og samtale

Novus forlag, 2017

229 sider

Veil. pris: kr 295

Boka Danne og utdanne, redigert av filologene Nina Gram Garmann og Åse Marie Ommundsen, viser gjennom ti ulike bidrag hva som skal til for at barn, i barnehage og i grunnskole, kan få gode tekstopplevelser. Språkstimulerende og lærerike samtaler er allment betraktet som noe man vokser på som menneske. Hva skal så til for det? Et uhyre enkelt svar er at samtalene må være meningsfulle, hvilket betyr å ta utgangspunkt i barnets verden, og så er poenget en gjensidig utveksling av tanker og erfaringer, hvor man hovedsakelig snakker med og ikke til, der den voksne opererer med en såkalt utvekslingstone og ikke en undervisningstone, og så er det viktig at det å lese ses på som noe som har vel så mye en egenverdi som en nytteverdi. Lesing kan gjerne være en start, som så går over i for eksempel et eksperiment, som i en barnehage der de fant frem en balje og ville finne ut av hva slags ting som flyter. Flyter et eple, mon tro? Eller en ballong? Og hvorfor det?

Les flere bokanmeldelser her 

Jeg blir innimellom glad når jeg leser her, for det er mye moro man kan snakke med barn om. En luftig og tankefull verden kan åpne seg. For eksempel går det an å lure på om hunder med svart pels kanskje har bedre luktesans enn de med hvit. Politihunder er jo ofte svarte, påpekte en deltaker i et Nysgjerrigper-prosjekt. Slike eksempler gjør barns verden levende til stede, og de fleste bidragsyterne bestreber seg på nettopp å gjøre det. De begynner med et spørsmål eller et fenomen og ikke en teori. Men så er det andre som står i fare for å miste denne barneverdenen av syne; da blir teori og begreper fremstilt som viktigere enn det de er ute etter å forstå. Slik blir det når man forviller seg til å tro at alt er teknisk på et vis, og at poenget da blir å få alle brikker rett på plass. Og er det ikke noe lignende som et par foreldre her og der har hatt som ankepunkt mot norske lærebøker i det siste? Det må ikke bli for teknisk, sier de, det må ikke bli for teoretisk. For ikke bare kan det drepe all leselyst, men det er også et misbruk av all den mulighet som ligger i ethvert meningsfullt møte med en tekst, det at den gir grobunn for både mental og språklig vekst.

Les også: – Det vitenskapelige språket er og blir engelsk.

Men kritikerne vil finne mye godt i denne boka. Det er mange gode analyser. For eksempel hvorfor det er fine ting å få ut av Ylvis’ video om reven, og hvorfor kognitivt krevende bøker (gjerne bildebøker) kan være et gode, ikke minst for minoritetsspråklige. Jeg synes det er artig å lese analysene av samtaler mellom voksen og barn som foretas her. Det er virkelig god bruk av teoretiske verktøy! Flere av bidragsyterne er lærerutdannere. Vi får derfor håpe at de klarer å få formidlet all den gode innsikten videre. Samtaleanalysene viser at det trengs. Hva med å se på seg selv som en dirigent, tenkte jeg da jeg leste. Dirigenten trenger jo at alle deltar, som best de kan.

Les også: 

– Skriv så bestemoren din kan forstå det