Publisert 15. desember 2017 kl. 14:26
Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) blir sannsynligvis til et universitet i 2018. Men hva skal de hete? Det har vært en lang debatt. Høyskolen har brukt rundt 800 000 konsulentkroner på å finne et navn, ifølge nettavisen Khrono. Det eneste navnet rektor Curt Rice foreslo for styret var «OsloMet – Storbyuniversitetet» på norsk og «OsloMet – Oslo Metropolitan University» på engelsk.
Den store begeistringen for dette navnet har uteblitt, og i offentligheten har flere regelrett slaktet det. Men likevel var det dette navnet styret endte med å banke gjennom på fredagens styremøte.«Barnet» har altså endelig fått et navn. Forslaget gikk igjennom med knappest mulig margin, med seks mot fem stemmer.
Riktignok er det regjeringen som i siste instans avgjør både navnet og om HiOA får bli universitet. Høyskolen planlegger å sende søknaden i år, og håper på å være universitet høsten 2018.
Styret stemmer. Foto: Skjermdump HiOA
Navnedebatten varte i over én time. Det ble også foreslått å ta forkortelsen «Met» ut av navnet, men dette ble nedstemt.
Curt Rice hadde forberedt en tale til styret.
Om sitt forslag sa han:
– Dette forteller et internasjonalt publikum hvem vi er. Vi har lidd med et uforståelig navn på engelsk i en årrekke.
– Det er ingen overraskelse at et nytt og innovativt navn skaper engasjement, sa han videre.
Han sa at media for det meste rapporterer de negative reaksjonene, men at han får veldig positive tilbakemeldinger. Blant annet annet på at navnet er «kult», «fremoverlent» og «distinktivt».
– Jeg vil at styret skal vite at det er mye støtte for forslaget, sa han.
HiOA-rektor Curt Rice taler til styret. Foto: Skjermdump/HiOA
– Hører bare negativt
Ikke alle var enige i den beskrivelsen.
– Problemet mitt er at det bare er én ting jeg hører, og det er negativt. Kanskje jeg snakker med feil folk, men det er det jeg sitter igjen med, sa styremedlem Anton Havnes.
– Dette er ikke et norsk ord, og heller ikke et engelsk. Det er en konstruksjon som på en måte er litt fancy. Jeg er ikke sikker på at den «fancyheten» bærer seg over tid. Og universitetsdelen forsvinner i navnet. «Storbyuniversitet» er i seg selv et veldig vanskelig navn. En risiko er at det blir hetende «OsloMet», og det er det, sier han.
– Men uten noen alternativ, føler man at det blir gærent uansett hva en gjør.
Styremedlem Tatjana Radanovic Felberg er også imot navnet. Hun sa at «det er ingen skam å snu».
– Et navn på et fremmedspråk signaliserer en fremmed struktur. Vi skal ikke undervurdere følelser knyttet til denne navneprosessen. Folk føler at de ikke kjenner seg igjen, at de blir overkjørt og føler avmakt, sa hun.
– Liker OsloMet godt
Flere uttrykte imidlertid begeistring for navnet.
Nina Waaler i styret synes at forslaget er veldig godt.
– Jeg liker OsloMet godt, og kortversjonen samsvarer veldig godt med den engelske versjonen, sa for eksempel Nina Waaler.
– Navnet er litt rart med en gang. Jeg støtter det og er begeistret! sa styreleder Trine Syvertsen.
Det kunne imidlertid virke som at mangel på gode alternativer bidro til at forslaget gikk igjennom. Som eksternt styremedlem Torger Ødegaard uttrykte det:
– Jeg tror administrasjonen her på huset er mer opptatt av at det skal klinge bedre på engelsk enn det jeg er. Jeg er mer opptatt av studentene som skal komme hit, som skal bli lærere og sykepleiere, av deres hverdag og at de skal prestere best mulig. Jeg synes det er mye viktigere enn et fint ord på engelsk. Men når det er sagt, så har ikke jeg noe bedre forslag enn det som ligger på bordet. Da kommer jeg til å stemme på det, sa han.
Finn-Erik Vinje: – Ytterst dårlig navn
I forkant av styremøtet er det mange som har ytret seg kritisk til navneforslaget. Mållaget kaller det for «jåleri» og Språkrådet mener det er dårlig navn, skriver Khrono. Dessuten er Meteorologisk institutt er redd for navneblanding med OsloMet.
Finn-Erik Vinje er ikke imponert.
Professor emeritus i nordisk Finn-Erik Vinje. Finn-Erik Vinje er ikke imponert.
– Det synes jeg virker veldig kunstig og forseggjort. Det virker merkelig. Det får være grenser for å være fiffig. Jeg vet ikke hva man skal oppnå med det navnet, sier han om forslaget som endte med å bli vedtatt.
Han fortsetter:
– «Met» er ganske ubegripelig for alminnelige mennesker. Det bryter med enhver praksis når det gjelder universitets- og høyskolenavn. Nei, det synes jeg var ytterst dårlig. De burde funnet på noe bedre.
Forfatter og språkforsker Helene Uri er heller ikke begeistret.
Helene Uri
– Jeg er veldig glad i Curt Rice, men her synes jeg han bommer litt, sier hun.
– Jeg synes det blir litt fjongt på feil måte. Det gir en følelse av at man prøver å pynte seg med ord og fremmede ord. Man prøver å være litt eksotisk. Det trenger vi ikke. Vi er ikke så små og stakkarslige. Jeg synes man burde funnet noe helnorsk. Det burde ikke være så vanskelig.
Trond Blindheim: – Diskotek
Rektor Trond Blindheim ved Høyskolen Kristiania synes heller ikke noe om navnet.
– Med det samme jeg hørte det, tenkte jeg at det er litt pompøst, sier han.
Trond Blindheim.
– Det er sikkert en grunn til at de velger det, men for meg er «metropolitan» diskotek. Da jeg var yngre, var jeg på språkreise i Brighton. Da dro vi på et diskotek som het «Metropolitan». Det er et damemagasin som heter «Metropolitan», med masse reklame for sminke og klær. I USA ville det vært helt riktig, men i Norge får man andre assosiasjoner, sier han.
Les også: – Hvorfor skal vi bli universitet?
Et annet navneforslag har vært «Profesjonsuniversitetet i Oslo». Blindheim synes høyskolen skulle holdt fast ved det. Han viser til at de har profesjonsutdanninger som fysioterapi, journalistikk og sykepleie.
– Selv om de har fått mange studier som ikke er profesjonsrettede, er det det de er kjent for. Alle lærebøker sier at man skal holde på det folk kjenner til, det som gir positive assosiasjoner. «Stick to the concept». Et profesjonsuniversitet gir absolutt positive assosiasjoner. Det er et yrke eller en bransje man går inn i når man velger den utdanningen, sier han.
– Tullete
Helene Uri har mer sansen for «Aker» og latinske «Nova».
– Med forbehold om at det allerede er et forskningsinstitutt som heter Nova, er det mer tradisjonsrikt og akademisk, i stedet for at man prøver seg med noe engelskaktig. Og jeg synes det er litt tullete å sette en stor «m» i ordet. Det er et universitet, ikke en kafé.
Les også:
