Dette er stortingspolitikerne med forskerbakgrunn

Dette er stortingspolitikerne med forskerbakgrunn

Av Julie Brundtland Løvseth

Publisert 2. oktober 2017 kl. 10:32

De mener alle at bakgrunnen de har innen forskning gjør dem godt rustet til å arbeide på Stortinget. Men vil de lytte til forskning som støtter noe annet enn det de selv mener?

Mandag 2. oktober klokken 13 trer det nye Stortinget sammen for første gang. I salen har Forskerforum funnet hele seks representanter med forskerbakgrunn blant dem som er valgt inn for denne perioden.

Representantene er Marianne Synnes, Kristin Ørmen Johnsen, Nina Sandberg, Lise Christoffersen, Espen Barth Eide og Carl-Erik Grimstad.  I denne artikkelen er fire av representantene intervjuet. Her kan du lese et lengre intervju med Marianne Synnes.

Flere av stortingspolitikerne ser fellestrekk mellom en stortingsjobb og en forskerjobb, både når det gjelder det praktiske som arbeidsmetoder og -oppgaver, men også måter å tenke på og fremgangsmåte overfor problemstillinger. Alle vil likevel ha det presisert at Stortinget skal være et «gjenskinn av befolkningen», som Nina Sandberg formulerte det. Eller som Espen Barth Eide valgte å si det:

– Jeg vil på ingen måte at nasjonalforsamlingen vår skal være elitistisk. Det finnes mange kloke mennesker som ikke har høy utdanning.

 

– Norge har en kunnskapsbasert holdning til politikk

Navn: Espen Barth Eide
Parti: Arbeiderpartiet
Fylke: Oslo
Utdannelse: Cand. polit i statsvitenskap
Tidligere forskerjobb: Forsker, Norsk utenrikspolitisk institutt

– Med min forskerbakgrunn håper jeg jo at jeg har en analytisk tilnærming til politiske spørsmål. Jeg er statsviter, og mye av det jeg har jobbet med som forsker, har jeg også jobbet med politisk. For min del har det vært nyttig med en vekselvirkning mellom utøvende politikk og akademia, sier Eide.

– Forskningsrådet kom nylig med en undersøkelse om tillit til forskning. 7 av 10 respondenter mener at politikerne kun presenterer resultater som underbygger egne synspunkter. Lytter du kun til forskning som underbygger det du selv mener?

– Jeg for min del prøver å lytte til det forskningen faktisk sier. Vi skal ha tillit til at når man for eksempel lager en NOU (Norges Offentlige Utredninger, journ.anm) eller en stortingsmelding så bruker man kompetanse til det den skal brukes til. En grunn til at det går bra i Norge er at vi har en kunnskapsbasert orientering til politikk. En del politikere henter kanskje fram forskning som støtter deres argumenter i en opphetet debatt. I den langsiktige styringen av landet mener jeg at det står bedre til.

 

– Jeg bruker kunnskap fra forskningen min på Stortinget

Navn: Lise Christoffersen
Parti: Arbeiderpartiet
Fylke: Buskerud
Utdannelse: Hovedfag statsvitenskap
Tidligere forskerjobb: Forsker, Institutt for sosialforskning

– Hvordan tror du din erfaring med og bakgrunn som forsker vil være av betydning i jobben som stortingspolitiker?

– Egentlig på to måter. Som forsker er man vant med å tenke årsak, virkning og gjennomføring. Da jeg var forsker ved Institutt for sosialforskning jobbet jeg med trygdeforskning. Nå har jeg i to perioder vært i arbeids- og sosial komiteen på Stortinget. Derfor har jeg en del kunnskap om sammenhenger på det politiske området jeg jobber på. Vi bruker mye forskningsrapporter i arbeidet på Stortinget, noe som det er en fordel å ha jobbet med. Jeg har lettere for å finne frem til relevant forskning og vite hvilke miljøer som er gode på forskjellige temaer.

– Hvor viktig er det at forskning ligger til grunn for politikken?

Det å ha kunnskap i bunnen er avgjørende om vi treffer med de virkemidlene vi setter inn og de pengene vi bevilger.

– Lytter du kun til forskning som underbygger det du selv mener?

– Nei. Jeg mener at det å ta et politisk standpunkt om hvordan du vil at samfunnet skal være ikke er forskning, det er politikk. Forskning er et redskap uansett hva slags politisk ståsted det er du har, og forskning er nyttig for å sette inn de riktige virkemidlene for å nå dit du vil. Selvfølgelig finnes det god forskning og mindre god forskning. Det gjelder å greie å skille på kvaliteten i forskning. Å sile forskningsresultater ut i fra hvilket politisk ståsted man har, det har jeg ikke sans for.

– De som har bestilt undersøkelsen har rigget spørsmålene slik man får svarene man ønsker.

 

– Forskning i Norge er seriøst

Navn: Kristin Ørmen Johnsen
Parti: Høyre
Fylke: Buskerud
Utdannelse: Sykepleierfag på høyskolenivå
Tidligere forskerjobb: Dekan for helsefag, Høgskolen i Buskerud, hvor hun publiserte vitenskapelige artikler.

– Hvilke andre politiske saker er du opptatt av enn forskning?

– Jeg har sittet i helse- og omsorgskomiteen, (i forrige stortingsperiode, journ.anm) og har derfor vært opptatt av helse på alle felt. Jeg har også vært med på å utvikle ny politikk på området helsenæring. I helsenæringen blir forskning og innovasjon på helsefeltet utviklet til produkter som kommersialiseres. I prosessen med å skape denne politikken ledet jeg et arbeid med folk fra blant annet tre komiteer: Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen; Næringskomiteen; og helse- og omsorgskomiteen.

– Lytter du kun til forskning som underbygger det du selv mener?

– Nei, men det er klart at det er fristende. Som politiker må man bygge argumentasjonen sin på erfaring, kunnskap og forskning.  Bruker man forskning, er det viktig å være kritisk til metode, hvordan spørsmålene eller observasjoner er utført og hvilke respondenter som er med. Det kan påvirke resultatet. Da jeg studerte psykologi i sin tid, var det mange studenter på universitetene i USA som var med i adferdsstudier. Disse studiene mener jeg ga et skjevt bilde da forsøksgruppen var for homogen. Man generaliserte funn ut i fra en gruppe unge mennesker. Forskning i Norge er seriøst, man tar dette med validitet og reliabilitet svært alvorlig, sier Ørmen Johnsen. Hun fortsetter:

– Noen ganger når jeg blir bedt om å svare på spørsmål i undersøkelser fra organisasjoner sier jeg nei, fordi spørsmålene er så farget at det ikke går an å svare. De som har bestilt undersøkelsen har rigget spørsmålene slik man får svarene man ønsker. Dette er jo ikke forskning, men resultatet fra slike undersøkelser blir brukt for å påvirke politikken og media.

 

– Man bør lytte til det beste argumentet

Navn: Nina Sandberg
Parti: Arbeiderpartiet
Fylke: Akershus
Utdannelse: Cand.polit i statsvitenskap
Tidligere forskerjobb: Forsker, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

Hvordan tror du din bakgrunn som forsker vil være av betydning i jobben som stortingspolitiker?

– Erfaringen min er at du har litt av de samme aspektene i begge jobbene; du bør kunne sette deg inn i saker, være analytisk og formidle et felt i offentligheten, holde foredrag og skrive kronikker. Det er åpenbart en fordel å evne og komme til kjernen i problemet, både som forsker og politiker. Det er noen paralleller til forskertilværelsen som jeg har dratt nytte av som politiker.

– I hvilken grad vil du være opptatt av høyere utdanning og forskning?

– Jeg var utdanningsforsker og utdanning var også min inngang til politikken, så det vil jeg alltid være opptatt av. Nå har jeg blant annet ønsket meg inn i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, men vet ikke hvilken komite jeg havner i enda. Jeg er generelt opptatt av å være oppdatert på forskningsfronten på områder jeg har ansvaret for.

– Lytter du kun til forskning som underbygger det du selv mener?

– Nei, jeg tror du blir en dårlig politiker hvis du går i et ekkokammer og søker informasjon som bekrefter standpunkter du allerede har inntatt. Fra å lede et kommunestyre med mange ulike partier så har jeg sett nytten av å diskutere, og at politikken blir bedre hvis man blir imøtegått av andre. Det er ikke alltid at kjøttvekten bør telle. Man bør lytte til det beste argumentet.

 

Carl-Erik Grimstad har ikke svart på Forskerforums henvendelser.