Av Julia Loge
Publisert 14. mai 2018 kl. 08:54
I februar 2016 ble Finn-Eirik Johansen ansatt som direktør for det UiO omtaler som sin største satsning noensinne, UiO:Livsvitenskap. For å få til dette hadde UiO hentet inn hjelp fra rekrutteringsbyrået ISCO Group, til en prislapp på 230 000 kroner. Det viser en oversikt ISCO Group har utarbeidet for Kunnskapsdepartementet, og som Forskerforum har fått innsyn i.
Johansen kom fra stilling som instituttleder for biovitenskap på UiO, et av de mange fagmiljøene som skal jobbe sammen i det planlagte Livsvitenskapsbygget.
Året før bidro det samme rekrutteringsselskapet også i ansettelsen av Monica Bakken som direktør for Det humanistiske fakultetet. Hun kom også fra en annen ledende stilling ved UiO. Prislappen var den samme: 230 000 kroner.
– Det er betryggende at de interne kandidatene får mulighet selv om man bruker et rekrutteringsbyrå, sier Steinar Sæther. Foto: UiO
– Det virker jo som om det er mye penger å bruke for å få tak i personer som uansett er godt kjent ved UiO, sier Steinar Sæther, leder for Forskerforbundet ved UiO.
Han mener at UiO gjør ansettelser av høykompetente personer på løpende bånd, og at det dermed burde være mulig å ta direktøransettelsene gjennom UiOs personalavdeling.
– Men vi er jo også opptatt av at man skal ansette dyktige personer på det nivået. Det er også viktig at ansettelsesprosessene er grundige og profesjonelle, legger han til.
Selv om UiO bruker profesjonelle hodejegere, garanterer det ikke at ansettelsen blir langvarig. Allerede i mai 2017 ble det kjent at Finn-Erik Johansen skulle slutte ved UiO:Livsvitenskap for å overta posisjonen som forskningsdekan for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet ved UiO. Fra han sluttet og fram til ny direktør tiltrer i august i år står stillingen ledig.
– For enkelte stillinger kan det oppstå behov for å benytte bistand fra eksternt rekrutteringsfirma, enten av interne kapasitetshensyn eller for å gjennomføre spesifikke oppdrag i rekrutteringsprosessen, skriver Sandlie.
UiOs rammeavtale med rekrutteringsfirma kan benyttes på alle nivåer i organisasjonen, men Sandlie forteller at de først og fremst brukes for sentrale lederstillinger.
Sandlie sier at hun er svært fornøyd med både rekrutteringsfirmaet og kandidaten som ble ansatt.
– Kandidatens ansettelsesperiode har ingen relevans i denne sammenhengen, skriver Sandlie.
Beate Ottem Svanes fra ISCO Group forteller at de finner ny kandidat dersom den som ble ansatt slutter innen seks måneder, uten å kreve ekstra honorar. Ut over det kan hun ikke gi opplysninger om selve prosessen.
ISCO Groups priser ligger i samme sjiktet som prisene et tilsvarende selskap, Backer Skeie, oppgir for tilsvarende tilsettelser. Ifølge et dokument de har sendt Kunnskapsdepartementet koster en ansettelsesprosess 200-250 000 kroner eksklusiv merverdiavgift, inkludert annonsering og aktivt søk etter kandidater.
Ifølge Elin Ørjaseter, som har jobbet som hodejeger selv og nå underviser på Høyskolen Kristiania, er det helt vanlig å søke hjelp utenfra for å ansette toppledere og selv om institusjonene har gode HR-avdelinger er det ikke naturlig at de ansetter sin egen sjef.
Hun mener det er tre grunner til å sette ut ansettelsesprosesser. For det første kan det være tidkrevende prosesser for en administrasjon å håndtere. For det andre får kandidater som ønsker anonymitet et mellomledd mellom seg og bedriften.
Elin Ørjaseter er undrende til om det trengs rekrutteringsbyrå for å ansette mellomledere. Foto: Høyskolen Kristiania
– Det synes ofte kandidatene at er behagelig og en HR-avdeling kan ikke ha kontakt med kandidater som ønsker å være konfidensielle, sier Ørjaseter.
For det tredje er de spesialister på rekruttering og har et stort nettverk.
Samtidig trekker hun fram at ofte er det organisasjonene selv som kjenner sitt eget arbeidsmarked best. Derfor er hun mer spørrende til hvorfor et universitet eller en høyskole trenger rekrutteringsbyråer for å søke etter kandidater på lavere nivåer, slik tilfellet var ved Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i 2015.
I 2015 fikk HiOA hjelp av en hodejeger fra Experis til rekruttering av 14 personer, fra toppledelsen i rektoratet og ned til institutt- og avdelingsledere. Totalt brukte HiOA rundt to millioner på bemanningsselskaper dette året.
I utgangspunktet bruker de ikke rekrutteringsbyrå til stillinger på instituttnivå, ifølge HR-direktør ved Oslomet, Geir Haugstveit.
– Noen ganger har vi ikke hatt kapasitet eller ikke funnet den kandidaten med de kvalifikasjonene som vi trenger gjennom vanlige rekrutteringsrutiner- og prosesser. Da har vi i noen tilfeller engasjert rekrutteringsbyrå for å kunne bistå, forklarer Haugstveit.
Haugstveit sier at de brukte mindre på hodejegere i 2016, rundt 1,3 millioner kroner, og enda mindre i 2017, da HiOA brukte om lag 430 000 kroner på slike tjenester.
– På avdelingsnivå har vi i enkelte tilfeller sett oss nødt til å be om bistand, enten fordi vi ikke har fått kvalifiserte kandidater ved første gangs utlysning, eller fordi Oslomet trenger nettverket og kapasiteten et rekrutteringsbyrå kan bistå med. I enkelte tilfeller har vi kun bedt om bistand til testing og dybdeintervjuer som supplement til våre rutiner med utlysning og intervjuprosess, sier Haugstveit.
Hodejegeren som rekrutterte for HiOA har nå byttet jobb, til Backer Skeie, og ifølge dokumenter fra dem var alle de 14 oppdragene hun hadde for HiOA i 2015 «fulle rekrutteringsprosesser med aktivt kandidatsøk og annonsering (…) Oppdragene omfattet også bistand til prosessforbedring og kvalitetssikring».
Da kunsthistoriker Karin Hindsbo ble ansatt som ny direktør for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design fikk museet kritikk for bare å ha intervjuet to kandidater. Ifølge dokumentene fra ISCO Group betalte museet 300 000 kroner for denne ansettelsen.
Forskerforbundets lokallag støtter den utgiften.
– Som lokallag er vi opptatt av at det legges opp til forsvarlige og grundige prosesser. Vi ser på jobben som direktør for Nasjonalmuseet som en av de aller viktigste jobbene i kultur-Norge, og da er dette en liten kostnad for styret å betale for å sikre en grundig og god rekrutteringsprosess, sier lokallagsleder Ida Antonia Tank Bronken.
Styreleder Linda Bernander Silseth sa den gang at Hindsbo var en av Nordens dyktigste museumsledere, og rett kvinne til å lede museet gjennom en stor flytteprosess.
– Vi ville nok vært betenkte om de ikke var villige til å betale for bistand i valg av direktør, særlig med tanke på den spesielle tiden vi er inne i nå rett før åpning av det nye Nasjonalmuseet, sier Bronken.
– Hva får man for 300 000 kroner når man skal ansette en direktør?
– Da får man hele prosessen fra a til å, svarer Elin Ørjaseter.
Hun forklarer at det betyr samtaler før utlysning med styremedlemmer og ansettelsesutvalget, utforming av annonsen og et aktivt søk etter kandidater. Så lager rekrutteringsbyrået en langliste med mulige kandidater. Sammen med tilsettingsutvalget snevres utvalget inn til en kortliste med kandidater, som rekrutteringsbyrået kontakter. Deretter holder byrået kontakten med dem helt til de er klare til å presentere én kandidat for styret, som gjør den formelle ansettelsen.
Les mer:
