Studentene som har tyvstartet på lærerutdanning på masternivå, er de minst fornøyde i Norge. Til høsten skal utdanningen rulles ut over hele landet.

I juni 2015 besøkte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) Universitetet i Tromsø. Der fikk han treffe avgangsstudentene fra Norges aller første studentkull med integrert lærermaster. Høsten 2017 skal femårig lærerutdanning på masternivå innføres over hele landet. Men noen, blant annet Universitetet i Tromsø, NTNU og Universitetet i Agder, har tyvstartet.

– Dette er en viktig skolepolitisk dag, og erfaringene fra masteren i Tromsø vil være et stort bidrag til det som skal prege skolen i mange tiår framover, sa Torbjørn Røe Isaksen ifølge Harstad Tidende.

–  Dette kommer til å bli standarden for alle lærere i Norge, sa han ifølge NRK.

– Tåler ikke mer eksperimentering

Men studentene er ikke like entusiastiske som kunnskapsministeren, skal vi tro en ny undersøkelse. Mandag kom Nokuts Studiebarometeret, hvor nesten 29 000 studenter har sagt sin mening om studiene sine.

Undersøkelsen skiller mellom 40 ulike utdanningstyper. Og de som alt i alt sa seg minst fornøyde med studieprogrammet sitt, er nettopp de som tar den nye grunnskolemasteren.

Les også: Her er de mest og minst fornøyde studentene i Norge

Stortingspolitiker Marianne Aasen (Ap) i utdannings- og forskningskomiteen synes dette er «trist» og «skuffende». Hun stiller spørsmål ved om ved om utdannings-Norge er klare for å innføre lærermastere nå.

– Det er nok et varsko om at vi muligens ikke er klare for å rulle det ut. Vi tåler ikke eksperimentering med lærerutdanningen, den har såpass mange utfordringer fra før av. Det gjør meg litt urolig. Disse masterprogrammene skulle være flaggskip, sier hun.

Les også: Statssekretær om lærere: Andre yrkesgrupper ville jublet for å få videreutdanning

– Ikke noe særlig å skryte av 

– Dette er ikke noe særlig å skryte av, sier Henning Marius Sollid ved lærerutdanningen ved Universitetet i Tromsø om tallene fra Nokut.

Han er studieansvarlig for tre masterprogrammer for grunnskolelærere. På sin egen nettside skryter de av å tilby «landets ledende lærerutdanning». Men på en skala fra én til fem ga studentene programmene karakterene 3,3, 3,4 og 2,8.  Snittet i undersøkelsen for alle utdanningene er 4,1. De var de første i Norge som tilbød grunnskolemastere.

Sollid sier at det ikke har vært lett å være først ute.

– Vi har brukt mye tid på å få det til å henge i hop, det har vært vanskelig. Ikke minst har det vært vanskelig å finne ut hvilket nivå en skal legge seg på. Vi skal både gi studentene en utdanning som er skolerettet, og gi dem FoU-kompetanse. Skal en for eksempel legge mest vekt på faglige eller det fagdidaktiske? sier han.

– Studentene kan kanskje ha opplevd det som litt utfordrende. Det har vært mye prøving og feiling. Sånn er det når en skal lage helt nye masterprogram, forteller han.

Sollid innrømmer også at det har vært mangelfull informasjon til studentene. Programmet som fikk 2,8 i karakter er et samlingsbasert program i Harstad, der universitetet verken har studieadministrasjon eller fagansatte. Det skal universitetet avslutte.

Les også: Sosiologistudentene jobber minst med studiene. Se oversikten over alle studentgrupper her. 

– Dristig å innføre master nå 

Ap-politiker Marianne Aasen sier:

– Jeg er usikker på om vi er klare for dette. Lærerutdanningene har både kvalitetsutfordringer, det er opptakskrav som utfordrer, det er veldig detaljstyrt, det er høyt frafall, vi sliter med praksisformer som fungerer og med mentorordninger. Da er det veldig dristig å kjøre så hardt på denne masterreformen, sier hun.

Statssekretær: – Dristig å utsette det

Kunnskapsministerens statssekretær Bjørn Haugstad (H) tror studentenes misnøye skyldes innkjøringsproblemer.

- Vi vil ha framgang i arbeidet med open tilgang, men utan å gjere det vanskeleg for forskarane, seier Bjørn Haugstad.
Statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet.

– Det er ikke overraskende at en ny utdanning har visse innkjøringsproblemer. Samtidig mener jeg det er langt viktigere at arbeidsgiverne er svært fornøyd med de uteksaminerte. Det har vært rift om å få tak i dem, sier han.

– Lover ikke disse tallene dårlig for lærermasteren? 

–Nei, hvorfor skulle de dét? Jeg ser ingen sammenheng mellom disse funnene i Studiebarometeret og utsiktene til at grunnskolemasteren skal bli bra. Det er en veldig original tanke fra Marianne Aasen, der det ikke er noen sammenheng mellom premiss og konklusjon. Det eneste som skaper usikkerhet om innføring av masterutdanningen, er Arbeiderpartiets vingling i denne saken.

Les også: – Trekk tilbake mattekravet for lærere

Han er sterkt uenig i at det er dristig å rulle ut masterutdanningen nå.

– Det dristige ville være å utsette det. Institusjonene har jobbet veldig grundig, og det siste de trenger nå er usikkerhet om innføringen. Jeg vil utfordre Marianne Aasen tilbake: Kan Arbeiderpartiet for én gangs skyld komme med positive bidrag til lærerutdanningen og rydde av gårde det som finnes av politisk tvil om denne saken, sier han, og viser til at samarbeidspartiene er for lærermaster, SV har ivret for det og Utdanningforbundet har etterspurt det i lang tid.

Les også: Ikke klag på studentene, still klare forventninger! 

– Men med bakgrunn i de innkjøringsproblemene som har vært for dagens lærermastere, vil du anbefale folk å starte på de nye grunnskoleutdanningene til høsten? 

– Jeg har ingen indikasjoner på at studentene til høsten ikke vil møte et opplegg som er bedre enn dagens utdanninger. Det har vært grundige prosesser. De første som innførte dette, gjorde det på egen kjøl. De hadde ikke det samme apparatet rundt seg som de nye vil få,  sier Haugstad.

Les også: 

Karakterkrav for lærerstudenter: 3 av 4 ville ikke kommet inn