Ansatte får beholde Statens pensjonskasse og forskning skal belønnes.
Ida Antonia Tank Bronken, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
Ida Antonia Tank Bronken, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

– Dette er utrolig viktig for Nasjonalmuseet. Alle partene har kommet til enighet om at det å ha ansvar for forskning og faglig oppdatering skal prioriteres, også med lønn. Det er en kjempeseier, sier Ida Bronken, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved Nasjonalmuseet. Forbundet organiserer over halvparten av de fast ansatte ved museet.

Sto langt fra hverandre

Forrige uke kom langdryge forhandlinger om ny tariffavtale til en konklusjon, der alle fagforeningene ved Nasjonalmuseet og arbeidsgiverforeningen Spekter kom til en omforent løsning. Forhandlingene hadde da nådd nivå tre, som er nummeret før det går til mekling, etter å ha pågått siden 3. mars i år.

LES OGSÅ: Nasjonalmuseet fornøyd med pensjonsordningen

– Før forrige uke manglet vi forhandlingsrett på pensjon, arbeidstiden skulle utvides, styringsretten skulle utvides, forutsigbarhet gjennom ansiennitet og anerkjennelse av forskning skulle bort, sier Bronken.

Dessverre har vi en lang vei å gå til lønnsnivået er likeverdig med andre jobber med samme krav til kompetanse.

– Vi sto langt fra hverandre da vi gikk inn i den siste fasen av forhandlingen, men vi opplevde at alle partene klarte å få en bevegelse mot slutten. Vi jobbet hardt for å få inn en differensiering for forskning og at det har vært et manglende gap mellom en del stillingskategorier.

Får ikke rettet opp lønnsnivået

Bronken viser til at minstelønnen per i dag  for en nyansatt med mastergrad ligger på 20000 kroner over en nyansatt med bachelorgrad. Hun peker også på at stillinger med mastergrad kan ligge 100000 kroner under sammenliknbare grupper i andre virksomheter, som videregående skoler og universiteter.

– Dessverre har vi en lang vei å gå til lønnsnivået er likeverdig med andre jobber med samme krav til kompetanse. For eksempel er minstelønn for en med 12 års ansiennitet med master i Nasjonalmuseet på sammen nivå som minstelønn med 0 års ansiennitet i for eksempel KS kommune.

– Det er virkeligheten i dag, og det er ikke bra nok. Vi fikk ikke rettet opp dette i årets forhandlinger, men vi fikk synliggjort at dette er en utfordring for fremtiden. Det er en av de viktigste hendelsene i disse forhandlingene, sier Bronken.

Beholder SPK

Hun mener lønnsnivået i museumssektoren også understreker behovet for en god pensjonsordning.

– De som omtaler museumsansatte som dyre i drift har en feil virkelighetsoppfatning. Og når kulturministeren sier at museene bør se på pensjonen til de museumsansatte har man kanskje ikke oversikt over helhetsbildet. Det man må se på er bevilgningene til museene. Det er en kjempeutfordring at våre ansatte har så dårlig lønn med en så høy spisskompetanse, sier Bronken og legger til:

– Og vi er et av de godt betalte museene. Da tør jeg ikke tenke på hvordan det er ved de mindre museene!

Enn så lenge får de ansatte ved Nasjonalmuseet beholde pensjonsordningen i Statens pensjonskasse. Bronken mer enn antyder at det skal bli vanskelig for arbeidsgiver å endre den med det første.

– Ledelsen ønsket en tekst hvor pensjon ikke var tariffestet og at det skulle være gjenstand for drøfting i stedet for forhandling, som ville gi arbeidsgiver styringsrett på pensjon. Det gikk ikke igjennom. I dag er pensjon et forhandlingsspørsmål, som vi har streikerett på. Med tanke på at 90 prosent av de ansatte er fagorganisert vil det måtte være enighet om Nasjonalmuseet skal gjøre noe med det.

LES OGSÅ:

Nasjonalmuseet: – Vi er fornøyd med pensjonen