Finansieringssystemet er ikke radikalt endret, men betyr likevel viktige endringer for bedre kvalitet i sektoren, mener kunnskapsministeren.
--en-reform--ikke-en-revolusjon

– Systemet kan vris til å bli mer dynamisk, som også gjør at de institusjonene som ikke har en høy basisbevilgning historisk sett, har større sjanse til å øke sine inntekter, sier statsråd Torbjørn Røe Isaksen.

Fakta

  • Alle data SSB samler inn om personer, virksomheter og foretak kan lånes ut avidentifisert til forskningsprosjekter.
  • For data SSB samler inn til statistikkformål er det nå SSB selv som gir dispensasjon fra taushetsplikten. Forskerne kan nå levere én søknad der de før måtte levere flere.

Kilde: SSB

Mange hadde forventet større endringer i det nye finansieringssystemet for universitets- og høgskolesektoren som ble lagt fram i statsbudsjettet for 2016. 
Professor Steinar Vagstad ved Universitetet i Bergen var en av disse, og i et intervju med Forskerforum.no uttaler han at regjeringen har tatt ganske forsiktige grep i finansieringen sammenlignet med hva et ekspertutvalg foreslo tidligere i år. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sier departementet vurderte mange modeller før et nytt finansieringssystemble utarbeidet.
 
– Det har vært en lang prosess og mange innspill. Vi har vurdert alt fra mer radikale endringer, som mer radikal omfordeling mellom institusjoner, til dette alternativet, som bygger på samme prinsipp som dagens system. Det vi gjør nå er både å sikre institusjonene handlingsrom til å foreta egne prioriteringer, som er det viktigste for å heve kvaliteten i sektoren, og så har vi fått på plass et system som belønner kvalitet, og at mer vil komme fra konkurransearenaer. Det vil over tid dempe betydningen av basisbevilgningen noe, sier Røe Isaksen til Forskerforum.
 
– Hvorfor ønsker dere å dempe betydningen av basisbevilgningen?
 
– Det er viktig å ha en høy basisbevilgning i bunn. Et nytt finansieringssystem kan ikke gjøre opp for alle urimeligheter eller urettferdigheter som har vært i systemet de siste 40 årene, men en høy basisbevilgning gir institusjonene rom til å prioritere selv. Samtidig mener vi systemet kan vris til å bli mer dynamisk, som også gjør at de institusjonene som ikke har en høy basisbevilgning historisk sett, har en større sjanse til å øke sine inntekter. 
 
Stortinget avvist?
– Professor Steinar Vagstad mener dere har avvist Stortingets krav om mer åpenhet om basisbevilgningen og at dere fremstiller det som mer komplisert enn det er å rekalibrere basis?
 
– Jeg mener vi svarer på det som har vært Stortingets bestilling om å legge frem en overordnet presentasjon av hva basisbevilgningen består av. Det Stortinget ikke har bedt oss om er å redegjøre for hver krone til hver enkelt institusjon. Det ville vært en formidabel oppgave. Basisbevilgningen er resultat av politiske prioriteringer over flere tiår. Jeg er enig i at vi har ikke omkalfatret eller revolusjonert finansieringssystemet. Det er en reform. Likevel syns jeg det er viktig med gradsinsentiver, og jeg mener vi har noen viktige forslag, som for eksempel belønning av gradsavleggelse, sier kunnskapsministeren. 
 
Vi vil følge nøye med på om kandidatindikatoren på sikt får uheldige effekter for andre videreutdanninger og årsstudium. 
 
– Vagstad mener også at de rammene dere åpner i insentivordningen, for eksempel doktorgradsproduksjonen, er små i utgangspunktet og ikke har så mye å si?
 
– Det som har blitt kritisert med rette, er at dagens system belønner kvantitet og ikke kvalitet. Også doktorgradsinsentivet er fornuftig og viktig, selv om det ikke vil gi veldig store utslag på institusjonenes økonomi. Vi skal også komme tilbake til et avtaleelement, mellom departementet og institusjonene. Det er en spennende nyvinning, sier Røe Isaksen. 
 
– Vil se etter uheldige effekter
Vagstad peker også på at belønningsindikatoren for kandidatutdanning på bachelor- og masternivå kan gi noen uheldige utfall. Han mener den belønner tilbydere av profesjonsutdanning fremfor de som tilbyr årsstudier. Da risikerer man at de som utdanner sykepleiere får mer penger enn for eksempel de som tilbyr etterutdanning for lærere. 
 
– Er det tilsiktet, og hvorfor ville regjeringen ha det slik?
 
– Det er en problemstilling vi har diskutert. Kandidatindikatoren inneholder i hovedsak kandidater på bachelor- og mastergradsnivå som er omfattet av gradsforskriften. Dette er flerårige utdanninger og siktemålet er å stimulere til økt kvalitet i tilbudene slik at flere studenter fullfører gradsutdanning. I tillegg inngår ettårig praktisk-pedagogisk utdanning og videreutdanninger i enkelte helsefag der departementet har fastsatt nasjonale kandidatmåltall. Forslaget er langt på vei i samsvar med ekspertgruppen som vurderte finansieringssystemet, sier Røe Isaksen. 
 
– Vi vil følge nøye med på om kandidatindikatoren på sikt får uheldige effekter for andre videreutdanninger og årsstudium. Så er det fortsatt slik at institusjonene får penger for avlagte studiepoeng, det vil si at det fremdeles er knyttet insentiver til gjennomføring også for utdanninger som ikke er omfattet av kandidatindikatoren, sier han.  
Han presiserer at institusjonene har egne avtaler med Utdanningsdirektoratet om det meste av videreutdanning av lærere. Disse utdanningene er ikke inkludert i finansieringssystemet og KD vil heller vurdere andre virkemidler for å følge opp gjennomføringen av dem, sier kunnskapsministeren.