En masterbasert grunnskolelærerutdanning bør ønskes velkommen, skriver dosent Karin Rørnes.

Den årlige Nokut-rapporten Studiebarometeret, som tar temperaturen på studentenes tilfredshet med eget studium, har nok en gang vist at lærerutdanningen kommer på bunnplass. Pilot i Nord (PIN), den femårige master-lærerutdanningen ved UiT – Norges arktiske universitet, er ikke noe unntak til tross for ambisjonene om at masternivå skulle gi økt status og slik rekruttere de beste og mest motiverte studentene.

karin rørnes
Karin Rørnes

På universitetets hjemmesider profileres PIN som ledende i landet, og målsettingen har vært intet mindre enn å skape «verdens beste lærerutdanning». En slik profilering gir stor fallhøyde, og det er selvsagt aldri hyggelig med blåmandager.

Les om undersøkelsen her: Her er de mest og minst fornøyde studentene i Norge

Skåret dårlig 

Satsingen på lærerutdanningen ved UiT var et strategisk valg som må sees i lys av fusjonsprosessen mellom Høgskolen i Tromsø og UiT. Det opplevdes som en gavepakke til Institutt for lærerutdanning (ILP) da vi i 2010 fikk muligheten til å utvikle et integrert masterprogram for grunnskolen 1.–7. og 5.–10. trinn. Utgangspunktet var en lærerutdanning som generelt på landsbasis hadde store utfordringer, og som skåret dårlig på de fleste parametre: lav rekruttering, lav studieinnsats og høyt frafall. Det er dog naivt å tro at utvidet studietid og nye studieplaner i seg selv endrer de grunnleggende problemene som lærerutdanningen sliter med. Det handler om lærerutdanningens relevans og forhold til den profesjonen den skal utdanne for. Lærerutdanningen må forstå seg selv som en profesjonsrettet utdanning selv om vi i et høykompetent samfunn selvsagt må satse på at lærere har en forskningsforankret kunnskap som utgangspunkt for yrkesutøvelsen. Lærerutdanningens status henger nøye sammen med den status og anerkjennelse vi gir lærere i skolen.

Innkjøringsproblemer 

Kunnskapsministerens statssekretær Bjørn Haugstad (H) sier til Forskerforum at han tror studentenes misnøye skyldes innkjøringsproblemer, og at den femårige lærerutdanningen i 2017 vil ha gode betingelser for å lykkes. Stortingspolitiker Marianne Aasen (Ap) i utdannings- og forskningskomiteen mener resultatet gir grunn til å være skeptisk til vedtaket om å innføre femårig master for grunnskolelærerutdanning som obligatorisk fra og med høsten 2017. Politisk råder det med andre ord motsetningsfylte forventninger til 2017-reformen i lærerutdanningen.

Vil du holde deg oppdatert på nyheter og debatter om utdanning og forskning? Følg Forskerforum på Facebook! 

– Misvisende

Teori og praksis 

Som faglærer i pedagogikk har jeg fulgt det første kullet av lærerstudenter på masterprogrammet, kalt Pilot i Nord (PIN). PIN kopierte finsk lærerutdanning og innførte et gjennomgående profesjonsfag hvor intensjonen var å integrere fag, pedagogikk og praksis på en måte som kunne skape helhet og sammenheng i studiet. Forskning og utvikling (FoU) skulle være fundamentet og et felles fokus for alle fag i utdanningen. Vi erfarte at integrasjon er krevende både faglig og ressursmessig. Utvikling og endring krever tid til samarbeid, fleksibilitet og stor grad av evne og vilje til å tenke kreativt når etablerte tradisjoner utfordres i møte med det nye. Etableringen av dialogbaserte møteplasser (dialogseminarer) for studenter, faglærere og praksisveiledere var nødvendig for å utvikle en felles forståelse knyttet til det å skape en forskningsbasert lærerutdanning. Tilbakemeldinger fra de nyutdannede lærerne i PIN viser at vi har lyktes med å utdanne lærerkandidater som er i stand til å endre og utvikle sin egen yrkesutøvelse i tråd med nyere forskning slik intensjonen med det nye studieprogrammet var. Videreføringen av PIN 2010–2015 har lagt mindre vekt på dialogbaserte møteplasser, og det vil kunne svekke studentenes mulighet til å reflektere over sammenhengen mellom teori og praksis i en forskningsbasert utdanning.

Les også: Statssekretær om lærere: Andre yrkesgrupper ville jublet for å få videreutdanning

Må forske på reelle problemstillinger 

En masterbasert grunnskolelærerutdanning bør ønskes velkommen. Lærerstudentenes misnøye er et viktig korrektiv om at lærerutdanningen må være profesjonsforankret for at studiet skal oppleves meningsfullt. Lærerstudentene er nemlig gjennomgående fornøyde med praksis. En forskningsbasert utdanning må derfor ha som utgangspunkt at FoU-arbeidet må være relatert til reelle problemstillinger knyttet til det å være lærer. Å være forsker i lærerutdanning og skole handler om å ta et medansvar for at elevene i grunnskolen skal erfare at deres rett til helse, trivsel og læring blir ivaretatt på en kunnskapsbasert og profesjonell måte.

Kan forsterke misnøyen 

Å innføre femårig lærerutdanning fra og med høsten 2017 er et viktig grep. Det er likevel grunn til å helle litt malurt i begeret. Den nye rammeplanen for denne lærerutdanningen er et politisk styringsdokument som i verste fall kan komme til å forsterke lærerstudentenes misnøye med egen utdanning. Med et svekket pedagogikkfag kombinert med et sterkt fagfokus står utdanningen i fare for økt fragmentering som igjen kan forsterke lærerstudentenes opplevelse av mangel på relevans i forhold til de utfordringer de møter som lærere i skolen.

Les også:

– Dristig å innføre masterutdanning for lærere