Publisert 7. april 2017 kl. 14:30
Hver femte forsker mangler fast jobb. Det er ikke kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) fornøyd med, og dette vil han endre med den nye loven om statsansatte, som skal erstatte tjenestemannsloven.
– Vi strammer inn på bruken av midlertidige ansettelser i staten, sa han da han sammen med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen presenterte hovedpunktene i loven forrige uke.
Med de nye reglene har midlertidig ansatte krav på fast ansettelse etter tre år, i stedet for fire slik reglene har vært frem til nå.
– Dette lovforslaget kan sikre flere forskere fast stilling, og slik bidra til økt kvalitet i norsk forskning, kommenterte Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.
Forskerforbundet: Må tette smutthullene
Men på onsdag ble hele lovforslaget lagt frem, og nå har pipen fått en annen låt. Aaslestad er ikke like begeistret etter å sett helheten. Han er usikker på om loven vil gi lavere midlertidighet.
Forskerforbundets leder Petter Aaslestad
– Regjeringen sa at regelverket i staten skulle bli mer som i Arbeidsmiljøloven, hvor bare arbeid av «midlertidig karakter» gir grunnlag for midlertidige ansettelser. Men i lovforslaget uthules denne lovendringen med unntak og tolkningsrom knyttet til «statens særpreg». Slik kan loven gi institusjonene fortsatt handlingsrom til å ansette midlertidig. Det er ikke akseptabelt, sier Aaslestad i en kommentar på Forskerforbundets nettsider.
– Med dette lovforslaget vil de slite med å nå målet om lavere midlertidighet. Nå må Stortinget tette smutthullene slik at forskere får samme rett til fast stilling som ellers i arbeidslivet, sier Aaslestad.
Les også: Sjekk hvor mange midlertidige det er der du jobber
Akademikerne: – Kan si opp forsker når pengene tar slutt
Akademikerne har også flere innvendinger mot andre deler av den nye loven. De mener nødvendige grep må tas for å sikre trygge arbeidsforhold – særlig på universitetene.
Leder Kari Sollien mener at viktige grep gjenstår for at ansatte i staten skal få det samme vernet og rettighetene som privat og kommunalt ansatte. Dette gjelder blant annet regler rundt oppsigelse og nedbemanning.
– Det settes ingen stopper for at universitetene kan si opp en forsker dersom den eksterne finansieringen av et prosjekt avsluttes. Det er ikke en reell fast stilling dersom personen kan sies opp idet det ikke er penger igjen på prosjektet man jobber med, sier Sollien i en pressemelding.
– Det er åpenbart at virksomheter må vurdere oppsigelser dersom inntektene faller, men da er det nødt til å gjøres en helhetsvurdering av arbeidsstyrken. Dette gjelder for resten av arbeidslivet, og staten bør definitivt ikke være noe unntak. Private konsulentselskapet har for eksempel faste ansatte selv om de har sine inntekter fra enkeltoppdrag, sier Sollien.
Les også: – Ikke uvanlig at en forsker er midlertidig ansatt i 10-15 år
NTL: – Rasering
Norsk Tjenestemannslag (NTL) er svært kritiske til det regjeringen har lagt frem.
– Med forslaget om å fjerne tjenestemannsloven fortsetter regjeringen å rasere lovene som regulerer arbeidslivet. Nå er det de statstilsatte som rammes spesielt, sier NTLs nestleder Kjersti Barsok i en pressemelding.
NTL mener oppsigelsesvernet vil bli svekket med den nye loven og at tilsettinger blir sårbare for vilkårlighet og utenforliggende hensyn.
– Våre medlemmer er statstilsatte som stolt og lojalt utfører et samfunnsoppdrag. Utvidelse av adgangen til oppsigelse vil kunne svekke tjenestemennenes faglige og politiske uavhengighet. Dette vil motvirke nødvendige korrektiver og ytringer innen forvaltningen, sier Barsok.
LO: – De ansattes rettigheter svekkes
I 2015 la tjenestemannsutvalget, med parter fra arbeidslivet, frem en rapport med forslag til endringer i tjenestemannsloven. Dette ble godt mottatt av blant annet Forskerforbundet, som mente forslagene var godt nytt for midlertidig ansatte. Men i sitt høringsnotat var flere av forslagene som skulle redusere bruken av midlertidige stillinger borte. Arbeidstakerorganisasjonene var svært kritiske. Men på presentasjonen forrige uke sa Jan Tore Sanner at regjeringen hadde snudd og at lovforslaget var en oppfølging av utvalgets rapport.
Den virkelighetsbeskrivelsen deler ikke LO.
– Dette er misvisende. Departementet fremmer flere forslag som på flere sentrale områder er i strid med utvalgets rapport. Blant annet svekkes de ansattes rettigheter i betydelig grad ved redusert stillingsvern og utstrakt adgang til forskriftsregulering, mener LOs andre nestleder Hans-Christian Gabrielsen.
Les også:
