Erna Solberg: Universitetene må gi livslang læring
LUKK
Annonse
Annonse

Erna Solberg: Universitetene må gi livslang læring

Av Julie Brundtland Løvseth

Publisert 25. oktober 2017 kl. 20:32

Universitetene og høyskolene må ta en større rolle i etterutdanningen, slik høyskolene gjorde før, mener statsminister Erna Solberg.

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre og statsminister Erna Solberg møttes onsdag til en diskusjon om temaet «Norge som kunnskapsnasjon trenger akademikere». Diskusjonen var første innslag i programmet til Akademikernes 20-års jubileumskonferanse, som ble holdt på Plaza i Oslo.

Etterutdanning blir stadig viktigere

– En del av de gamle høyskolene var bedre enn universitetene til å levere etterutdanning til sitt lokale arbeidsmiljø, til bedriftene og til profesjonen de hadde utdannet. En større del av universitetenes oppgave fremover er å tenke: Hvordan fyller vi inn her? For når ingen er ferdige når de har tatt basisutdanningen sin, må det være noen som gir dem kompetansetilbudet, og det blir en viktig oppgave i årene fremover for universitetene og høyskolene, sa statsministeren til en fullsatt sal av akademikere.

Solberg var også opptatt av at universitetene ikke bare må være «on-campus-orienterte». På 90-tallet var det en allmenn konsensus om at alle studentene skulle være til stede på universitetene, men med samtidens behov for etterutdanning og deltidsstudier er kanskje ikke dette realistisk, mente hun.

Kompetansereform

Støre påpekte at dette var første gang han møtte Solberg ordentlig etter valgkampen og sa «Hyggelig å møte deg Erna! Arrangørene sa dette skulle bli en hyggelig diskusjon» til en lattermild sal. Han kunne iallefall slutte seg til betoningen av livslang læring, og Arbeiderpartiet har tatt til orde for en kompetansereform. 

– Med en kompetansereform fra 20- til gjerne 70-årene i arbeidslivet, vil du ta til deg kompetanse som gjør at du behersker ditt eget felt. Tannleger og leger, som er utdannet for 20 år siden ser hvor mye kunnskap som forflytter seg underveis for dem. Å få til det, på en måte som er nært knyttet til arbeidslivet vi har i dag, og som ikke er en kurs- og seminarreform, men noe reelt som skjer på arbeidsplassen, er en stor oppgave.

Kunnskap som kontinuitet

Lars Glomnes, journalist i Aftenposten og møteleder, spurte Støre hva som skal skje med kunnskapsnasjonen Norge, og hva uttrykket betyr i praksis.

– De siste årene hvor vi har vært enige om kunnskapssamfunnets betydning, har vi laget et litt kunstig skille hvor kunnskapssamfunnet ligger foran oss – som om kunnskap ikke er en lang linje i vår historie, sa Jonas Gahr Støre og fortsatte:

– Jeg ser på det som en fortsettelse av historien. Norge er en råvarenasjon. Det får noen til å tenke at vi bare hentet ut råvarene, men det var med kunnskapen vi forstod at her kan vi skape verdier. Nå er jeg redd for tanken om at alt er nytt og at alt blir kastet om. Vi må ta med oss kontinuiteten og tenke enda lengre linjer når vi planlegger for kunnskap.

Solberg mente kunnskap vil være et element i alt vi skal leve av i fremtiden, som hav, fisk, olje, gass og turistnæringen. Hun delte Støres vektlegging av kontinuitet:

– Den tørrfisken vi har levd av i 600 år, der er det også kompetanse. Hvordan vi vet at vi må snu tørrfisken, er en erfaringskompetanse vi ikke skal miste, sa hun.