Men Forskerforbundet er bekymret for arbeidsvilkårene til norske forskere.

Fakta

Regjeringen foreslår følgende krav for å få status som universitet eller vitenskapelig høyskole (høyskole med undervisning på universitetsnivå):

  • Institusjonene må kunne tilby doktorgradsstudier i fire fag alene for å kunne bli universitet. Dette er en videreføring av gjeldende krav.
  • Doktorgradene skal være godt dekkende for institusjonens faglige profil
  • For å bli akkreditert som vitenskapelig høyskole eller universitet må institusjonene dokumentere at de allerede oppfyller kravet om minimum 15 doktorgradsstudenter per program over tid.
  • Institusjonene må dokumentere at minimum to av doktorgradsprogrammene gjennomsnittlig uteksaminerer minimum fem kandidater per år over en treårsperiode. Ved akkreditering som vitenskapelig høyskole må det dokumenteres at minimum fem kandidater uteksamineres årlig i løpet av en treårsperiode.
  • Doktorgradsstudiet ved en vitenskapelig høyskole skal dekke den faglige profilen.

Også dagens universiteter må oppfylle kravene innen 2018.

Regjeringen foreslår i tillegg å øke kravene for å kunne opprette master- eller doktorgradsstudier:

  • Større faglig bredde i master- og doktorgradsstudier enn det som har vært godkjent på grunnlag av dagens kriterier.
  • Master- og doktorgradsstudier kan kun opprettes i fagmiljøer som allerede er faglig sterke.
  • Studiene skal være basert på oppdatert forskning.
  • Kompetansen i fagmiljøet bør speile bredden av fag som studentene skal undervises i.

– Dette er et godt kunnskapsbudsjett, men grunnbevilgningene til institusjonene prioriteres ikke høyt nok, sier Petter Aaslestad, leder av Forskerforbundet.

Bekymret over kutt

Selv om regjeringen går inn for en realvekst for forskning på 4,1 prosent, er Forskerforbundet bekymret over effektiviseringskutt i grunnbevilgningene til universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter. Som tidligere foreslår regjeringen et effektiviseringskutt på 0,5 prosent.

– Hvor skal disse pengene tas fra? Sektoren har et stort investeringsbehov, blant annet som følge av slitte bygninger, storstilte sammenslåinger og behov for oppdatert forskningsutstyr. Regjeringen burde heller rettet innsatsen mot å fjerne tidstyver, blant annet ved forenkle rapporteringssystemer og øke investeringene i IKT-systemer, sier Aaslestad.

Uforutsigbar forskerhverdag

– Regjeringen bruker trolig mer enn noen gang på forskning og høyere utdanning, men de fleste institusjonene kommer likevel til å oppleve mindre forutsigbarhet fordi stadig mer av finansieringen er knyttet til tidsavgrensede prosjekter. Det betyr at det blir vanskeligere for disse å tilby forskerne fast jobb, dyrke fram gode forskningsmiljøer og investere i kvalitet i utdanningene, sier Aaslestad.

Forskerforbundets oppfordrer Stortinget til å styrke grunnbevilgningene ved å:

  • styrke forskningsfinanseringen ved at ordningen med resultatbasert omfordeling (RBO) økes med 100 mill kroner
  • heve grunnbevilgningene til forskningsinstituttene til minst 20 prosent for å sikre instituttene like vilkår som andre europeiske institutter innen EUs konkurransearena
  • avvise effektiviseringskuttet på 0,5 prosent i grunnbevilgningene til sektoren
  • redusere den resultatbaserte delen av utdanningskomponenten fra 40 prosent til 20 prosent, slik at 80 prosent av midlene utbetales når studentene tas opp og 20 prosent etter to år