Styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus møtes nå for å diskutere nytt universitetsnavn. Blir det utskjelte «OsloMet - Storbyuniversitetet»?

Siste: Styret har med knappest mulig flertall vedtatt at universitetet skal hete «OsloMet – Storbyuniversitetet». På engelsk blir det «OsloMet – Oslo Metropolitan University». Les mer om dette her.

Høgskolen i Oslo og Akershus får sannsynligvis status som universitet i 2018. Men hva skal de kalle seg? Det har vist seg å ikke være så lett svare på. Ifølge nettavisen Khrono har høyskolen brukt 800 000 konsulentkroner på å finne ut hva de skal hete. Over 200 navn har vært vurdert og over 40 domener har blitt kjøpt. I dag skal høyskolens styre etter planen bestemme seg for navn. Hvis de blir enige om et navn i dag, rekker de å sende søknaden om å få bli universitet til Kunnskapsdepartementet i år.

Følg debatten direkte her:

Det eneste navnet rektor Curt Rice foreslår, er dette:  «OsloMet – Storbyuniversitetet». På engelsk blir det «OsloMet – Oslo Metropolitan University».

Den store begeistringen for forslaget har uteblitt. Internt og eksternt har mange vært kritiske.

Han har forberedt en tale til styret.

– Jeg har sagt at bare er ett ord jeg insisterer på at vi skal ha i navnet, og det er «universitet».  Uansett hvilke andre ord styret lander på, kommer jeg lede universitetet med stolthet, sier Rice til styret.

Curt Rice taler til styret.

Om sitt forslag sier han:

– Dette forteller et  internasjonalt publikum hvem vi er. Vi har lidd med et uforståelig navn på engelsk i en årrekke.

– Det er ingen overraskelse at et nytt og innovativt navn skaper engasjement, sier han videre.

Han sier at media for det meste rapporterer de negative reaksjonene, men at han får veldig positive tilbakmeldinger.

– Kult navn, fremoverlent, distinktivt. Ordet «kult brukes hele tiden. Jeg vil at styret skal vite at det er mye støtte for forslaget.

– Hører bare negative ting 

Talelisten er lang.

–  Problemet mitt er at det bare er én ting jeg hører, og det er negativt. Kanskje jeg snakker med feil folk, men det er det jeg sitter igjen med, sier styremedlem Anton Havnes.

Han er usikker på hvor åpen navneprosessen har vært.

– Jeg er usikker på hvor åpen prosessen har vært overfor ansatte. Vi vet ikke hvordan fakultetene og instituttene stiler seg, sier han.

– Og dette er ikke et norsk ord, og heller ikke et engelsk. Det er en konstruksjon som på en måte er lit fancy. Jeg er ikke sikker på at den «fancyheten» bærer seg over tid. Og universitetsdelen forsvinner i navnet. «Storbyuniversitet» er i seg selv et veldig vanskelig navn. En risiko er at det blir hetende «OsloMet», og det er det., sier han.

– Men uten noen alternativ, føler man at det blir gærent uansett hva en gjør.

Nina Waaler i styret synes imidlertid at forslaget er veldig bra.
– Jeg liker OsloMet godt, og kortversjonen samsvarer veldig godt med den engelske versjonen, sier hun.

– Det er ingen skam å snu

Styremedlem Tatjana Radanovic Felberg er også imot navnet.

– Det er ingen skam å snu, sier hun.

– Et navn på et fremmedspråk signaliserer en fremmed struktur. Vi skal ikke undervurdere følelser knyttet til denne navneprosessen. Folk føler at de ikke kjenner seg igjen, at de blir overkjørt og føler avmakt, sier hun.

Styremedlem Sunniva Bråten oppfordrer styret til å støtte rektors forslag. Det gjør også ekstern representant Gunnar Melgaard.

-Når tiden har gått og jeg har fått tygd litt på det, synes jeg det er bra, sier han.

Styreleder Trine Syvertsen er også positiv.
– Navnet er litt rart med en gang. Jeg støtter det og er begeistret!

Bjørn Smestad sier han synes forkortelsen «OsloMet» er språklig dårlig, men at den engelske varianten er grei.

– Hvorfor skal vi ha et kortnavn som skjuler at vi er et universitet? spør han.

Han foreslår å fjerne «Met»  OsloMet, slik at det i stedet blir Oslo storbyuniversitet.
Men primært ønsker han Oslo profesjonsuniversitet.

Finn-Erik Vinje:  – Det virker merkelig

Finn-Erik Vinje

Professor emeritus i nordisk Finn-Erik Vinje er ikke imponert over forslaget rektor Curt Rice har lagt frem.
–  Det synes jeg virker veldig kunstig og forseggjort. Det virker merkelig. Det får være grenser for å være fiffig. Jeg vet ikke hva man skal oppnå med det navnet, sier han til Forskerforum.

Han fortsetter:
–  «Met» er ganske ubegripelig for alminnelige mennesker. Det bryter med enhver praksis når det gjelder universitets- og høyskolenavn. Nei, det synes jeg var ytterst dårlig. De burde funnet på noe bedre.

Mållaget kaller det for «jåleri» og Språkrådet mener det er dårlig navn, skriver Khrono. Dessuten er Meteorologisk institutt er redd for navneblanding med OsloMet. Styret, som skal avgjøre saken, er også lunkne, ifølge nettavisen. Men det er likevel dette navnet styret på et tidligere styremøte bestemte seg for å gå videre med.

Helene Uri: – Prøver å pynte seg med ord 

Helene Uri. Foto: Wikimedia Commons

Forfatter og språkforsker Helene Uri er heller ikke begeistret.
–  Jeg er veldig glad i Curt Rice, men her synes jeg han bommer litt, sier hun.
–  Jeg synes det blir litt fjongt på feil måte. Det gir en følelse av at man prøver å pynte seg med ord og fremmede ord. Man prøver å være litt eksotisk. Det trenger vi ikke. Vi er ikke så små og stakkarslige. Jeg synes man burde funnet noe helnorsk. Det burde ikke være så vanskelig.

Trond Blindheim: –  Diskotek
Rektor Trond Blindheim ved Høyskolen Kristiania synes heller ikke noe om navnet.
–  Med det samme jeg hørte det, tenkte jeg at det er litt pompøst, sier han.

Trond Blindheim

–  Det er sikkert en grunn til at de velger det, men for meg er «metropolitan» diskotek. Da jeg var yngre, var jeg på språkreise i Brighton. Da dro vi på et diskotek som het «Metropolitan». Det er et damemagasin som heter «Metropolitan», med masse reklame for sminke og klær. I USA ville det vært helt riktig, men i Norge får man andre assosiasjoner, sier han.

Les også: – Hvorfor skal vi bli universitet? 

Et annet navneforslag har vært «Profesjonsuniversitetet i Oslo». Blindheim synes høyskolen skulle holdt fast ved det. Han viser til at de har profesjonsutdanninger som fysioterapi, journalistikk og sykepleie.
–  Selv om de har fått mange studier som ikke er profesjonsrettede, er det det de er kjent for. Alle lærebøker sier at man skal holde på det folk kjenner til, det som gir positive assosiasjoner. «Stick to the concept». Et profesjonsuniversitet gir absolutt positive assosiasjoner. Det er et yrke eller en bransje man går inn i når man velger den utdanningen, sier han.


Helene Uri har mer sansen for «Aker» og latinske «Nova».
–  Med forbehold om at det allerede er et forskningsinstitutt som heter Nova, er det mer tradisjonsrikt og akademisk, i stedet for at man prøver seg med noe engelskaktig. Og jeg synes det er litt tullete å sette en stor «m» i ordet. Det er et universitet, ikke en kafé.

Kriterier for et godt navn 

I sakspapirene står det at disse kriteriene er lagt til grunn for et godt universitetsnavn:

  • Navnet bør gi assosiasjoner til rollen som pådriver av utviklingen i samfunn sog arbeidslivet, og i det minste ikke gi motstridende eller andre assosiasjoner.
  • Om mulig bør navnet assosieres til storbyregionen, men da uten å føre til forvekslinger med Universitetet i Oslo.
  • Navnet bør være kort, enkelt, lett å huske og fungere godt i logo, som url (adressen på internett), i sosiale medier og i muntlig tale. Dersom navnet er langt må det ha en god og funksjonell kortform. Det vil uansett hva vi velger være en kortform av navnet som blir benyttet i daglig tale.
  • Navnet bør appellere til de viktigste målgruppene, enten det er studenter, ansatte eller samarbeidspartnere, og fungere godt både nasjonalt og internasjonalt.

I sin redegjørelse til styret legger rektor Curt Rice blant annet vekt på dette:

  • OsloMet- Storbyuniversitetet/OsloMet – Oslo Metropolitan University har Oslo i navnet.  Det vil gjøre det enklere å profilere institusjonen internasjonalt.
  • Internasjonalt brukes ofte «metropolitan» i navnet til nye universiteter i byer der det allerede eksisterer et universitet, og da særlig av institusjoner med et tydelig samfunnsoppdrag. Navnet knyttes gjerne til universiteter hvor studentene har større mangfold i alder, etnisitet og sosioøkonomisk bakgrunn enn ved de tradisjonelle universitetene, og som har et annerledes og mer arbeidsrelevant samfunnsoppdrag.
  • Navnet skiller seg tydelig fra de andre norske universitetene, og vil gi signaler om noe nytt i sektoren

Les også:

Fire høyskoler vil bli universiteter