Publisert 25. mars 2020 kl. 09:04
– Når vi mister muligheten til å jobbe praktisk og empirisk, så påvirker det oss i høyeste grad, sier daglig leder i Fafo, Tone Fløtten.
Fafo er en frittstående samfunnsvitenskapelig forskningsstiftelse som blant annet forsker på vilkårene for deltakelse i arbeidslivet, organisasjonsliv og sammenhengene mellom politikk og levekår. Den nye situasjonen med hjemmekontor, isolasjon og reiserestriksjoner, påvirker forskningsinstituttet som samler data på en måte som gjør de avhengig av å komme seg ut for å snakke med folk.
– Vi har mye empirisk forskning, og vi henter ofte data direkte i de miljøene vi undersøker. Vi er avhengige av å kunne gjøre datainnsamling, både nasjonalt og internasjonalt. Dette er det vanskelig å få til nå som det er sterke kontaktbegrensninger. Vi kan for eksempel ikke gjøre intervjuer med mennesker med rus- eller psykiske problemer på Teams, sier hun.
Forskningsinstituttet har derfor vært nødt til å kutte kostnader, noe som tidligere denne uken endte med permitteringer av ni av de rundt 80 ansatte.
– Permitteringsvarsel var det siste og mest dramatiske tiltaket, som gikk ut til de det gjelder på mandag. For de som opplevde det, så er det selvfølgelig en vanskelig beskjed å få. Det skaper usikkerhet, og folk synes dette er tøft. Samtidig er det et grep vi måtte ta for å sørge for forsvarlig drift, sier Fløtten.
Instituttet har også jobbet for å kutte andre kostnader.
– Det kan være enkle tiltak som å skru ned strømmen og avbestille aviser, sier hun og tilføyer:
– Vi er også bekymret for om noen kan avlyse prosjekter fordi de trenger data med én gang, så vi er i dialog med enkelte oppdragsgivere for å hindre at dette skjer. Ellers undersøker vi muligheten for å endre bemanning i noen prosjekter, men det er klart, vi er en kunnskapsbedrift der alle har sin spesialkompetanse, så dette er ikke enkelt.
Fafo er ikke det eneste forskningsinstituttet som har vært nødt til å sende ut permitteringsvarsler. På mandag kom nyheten om at forskningsinstituttet Norce har sendt ut varsel om mulige permitteringer til rundt 40 ansatte. I tillegg melder flere forskningsinstitutter som Forskerforum har vært i kontakt med at de må se an utviklingen.
– Vi forventer også betydelig lavere utlysningsaktivitet i ukene som kommer. Vi tror ikke at det er realistisk at de som jobber i våre kjerneoppdragsmiljøer har mye kapasitet til å jobbe med utlysning av nye prosjekter nå, sier Fløtten.
Agnes Landstad, daglig leder i Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA), kan bekrefte at korona-viruset går hardt utover forskningsinstituttene. Mens Norce i større grad samarbeider med aktører i næringslivet, består Fafos oppdragsgivere primært av offentlig sektor, som departementer og direktorater, samt organisasjoner. For øyeblikket er det særlig den delen av instituttsektoren som jobber tett på næringslivet som merker konsekvensene av korona-viruset, sier Landstad. Men ettersom pandemien tar opp mye av kapasiteten til offentlige virksomheter, kan det også gå utover instituttene som finansierer mye av driften gjennom offentlig sektor.
– Det vi hører er at dette får store konsekvenser på instituttsektoren, men at konsekvensene er litt ulike avhengig av type institutt. De som er tettest på næringslivet, opplever de største umiddelbare konsekvensene. Andre som er tettere på offentlig sektor, og som får finansieringen derfra, vil kanskje kjenne mer på det på lengre sikt. Vi erfarer at offentlig sektor omdisponerer personell til det som er mest akutt, sier Landstad.
For Fafo har korona-viruset ført til at mye planlagt datainnsamling stopper opp. Fløtten forteller at en gjennomgang av alle pågående forskningsprosjekter viser betydelige endringer i framtidsplanene på cirka 30 prosent av dem.
– Kommunene er dynget ned i egne oppgaver, så dette er ikke tiden for å be om intervjuer for å undersøke deres integreringsarbeid. Vi kan ikke henvende oss til tillitsvalgte for å undersøke aspekter knyttet til medbestemmelse, for de er travelt opptatt med å hjelpe medlemmer som står i en vanskelig situasjon. Et langvarig reiseforbud blir dessuten krevende fordi vi i noen prosjekter er avhengig av kunne samle inn data fra land som Jordan og Pakistan, forklarer hun.
I tillegg til utfordringene med å samle inn data, er mange av de ansatte opptatt med omsorgsoppgaver på hjemmebane, noe som legger nok en demper på arbeidskapasiteten.
– Siden det blir store forskyvninger i mange prosjekter, blir det mindre timer å fakturere enn planlagt. Vi er et oppdragsinstitutt som er avhengig av å løpende få inn nye prosjekter. Nå er det utsatte avgjørelser på prosjekter vi har søkt om. I tillegg kommer det at mange i staben jobber fra hjemmekontor samtidig som deres barn er hjemme og dermed ikke kan jobbe på prosjekter i samme grad som planlagt. Vi har ikke mulighet til å nå vårt opprinnelige budsjett slik situasjonen er nå, sier hun.
FFA har foreslått overfor Forskningsrådet å øke grunnbevilgningen for forskningsinstituttene.
– Vår førsteprioritet nå, som vil virke raskt, er en engangs økning i grunnbevilgningen til forskningsinstituttene, slik at de kjapt kan komme i gang med andre prosjekter, og som kjapt kan kompensere for bedriftsavhengigheten, sier Landstad.
– Når prosjekter er lagt på is, kan instituttene da bruke kapasiteten til å produsere kunnskap som er relevant her og nå og til å bygge kunnskap for perioden etter denne fasen er over, sier hun.
Tone Fløtten er enig i at økt grunnbevilgning er en god idé.
– Med ekstra grunnbevilgninger, kunne vi i det minste ha jobbet med interne prosjekter. Grunnbevilgningen er viktig og våre «frie midler», men det vi fikk for 2020 er allerede bundet opp i planlagte aktiviteter, sier hun.
Les også:
