En student krever flere hundre tusen kroner i erstatning. Dette fordi universitetet regnet feil da de regnet ut karaktersnittet hennes.

Profesjonsstudiet i psykologi er blant landets mest populære studier. Ved Universitetet i Tromsø (UiT) er det mellom åtte og ti søkere per studieplass. Derfor var det kanskje ekstra surt for studenten at hun ikke kom inn, selv om hun hadde gode nok karakterer.
– Vi gjorde en regnefeil, og det er sterkt beklagelig, sier leder Ingunn Skre ved Institutt for psykologi.

I en e-post til UiT skriver studenten at hun i 2013 begynte på årsstudiet i psykologi. Målet var å komme inn på profesjonsstudiet. Det er karakterene fra årsstudiet som avgjør om studenter kommer inn på profesjonsstudiet.

Les også: Disse studiene er mest populære i 2017

Tok opp fag fra videregående

Studenten  hadde to B-er og én A. Ved slutten av sommeren 2014 fikk hun beskjed om at hun ikke hadde fått plass. Hun trodde hun hadde små muligheter for å forbedre disse karakterene. Derfor ville hun heller prøve å komme inn på profesjonsstudiet ved NTNU gjennom å forbedre vitnemålet fra videregående. Høsten 2014 begynte hun på en privat videregående skole.

Men denne høsten fikk hun tilfeldigvis høre av en student, som hadde kommet inn på profesjonsstudiet i Tromsø, at det gikk studenter der med dårligere karakterer enn henne. Hun tok kontakt med universitetet. Sent på høsten, etter at hun hadde reist hjem for semesteret, ble hun invitert til en telefonkonferanse. I samtalen med tre ansatte ved Institutt for psykologi fikk hun bekreftet mistanken. Karakterene henne var gode nok. Hun skulle egentlig ha kommet inn.

«Etter ny vurdering av opptaksgrunnlaget ditt, er det klart at du kvalifiserer til opptak til profesjonsstudiet i psykologi ved UiT Norges Arktiske universitet 2014. Institutt for psykologi beklager at det skjedde feil ved første opptak», skriver kontorsjefen ved instituttet i en e-post til studenten.

Det som hadde skjedd var at instituttet hadde vektet karakterene hennes feil. A-en hennes, som egentlig var verdt 20 studiepoeng, ble feilaktig vektet til bare 10 studiepoeng.

Instituttleder Ingunn Skre at ansatte ved instituttet manuelt omregner bokstavkarakterer til tallkarakterer.
– Vi har såkalt lokalt opptak og regner ut dette selv. Selv om vi gjør dette rutinemessig, hender det en uhyre sjelden gang at det gjøres feil. Dette er noe studenten også følger med på. I dette tilfellet ble det gjort en feil, sier hun.

Les også: Her er de mest og minst fornøyde studentene i Norge

Fikk tilbud om ny studieplass

Instituttet tilbød studenten en ny studieplass. Hun kunne enten starte på studiet januar 2015 eller vente til høsten 2016. Men de presiserte at kunne være problematisk å starte allerede etter nyttår, blant annet fordi hun måtte ta opp emner fra høsten 2014, undervisning ville kollidere og det var «fare for svært stor arbeidsbelastning», står det i referatet fra telefonkonferansen.. Det vil «trolig være mer hensiktsmessig for deg å starte ved ny oppstart på studiet høsten 2015», heter det.  Studenten lyttet til advarslene og bestemte seg for å vente til høsten.

Men nå vil studenten ha økonomisk erstatning. Det har ikke lykkes Forskerforum å komme i kontakt med henne, men vi har fått innsyn i en e-post der hun fremsetter kravene sine.

Les også: Stor undersøkelse: Dette mener norske forelesere om studentene sine

Krever over 600 000 kroner

Slik Forskerforum leser regnestykket hun har satt opp, krever hun dette:

*30 868 kroner for semesteravgift og skolebøker ved privat videregående skole.
*98 322 kroner for lån/utgifter fra Lånekassen.
*22 500 kroner for forlenget leie av leilighet.

I tillegg krever hun å få betalt tilsvarende ett års forventet lønn som ferdigutdannet psykolog, men presiserer ikke hvor mye penger dette vil utgjøre. Ifølge Norsk Psykologforening var snittlønnen for psykologer autorisert i 2016 på 516 000 kroner.

Får hjelp fra advokatfirma 

Universitetet i Tromsø har leid inn hjelp fra et advokatfirma for å vurdere om studenten skal få erstatning.

– Det er kompliserte vurderinger som tar litt tid, sier seksjonssjef Joakim Bakkevold ved opptaksseksjonen. Han regner med en avgjørelse i løpet av juni.
Det er mer enn tre måneder siden studenten sendte kravet om erstatning til UiT.

I en e-post til Kunnskapsdepartementet spør UiT om departementet har noen føringer i saker som dette. Men Kunnskapsdepartementet har lite å bidra med.
– De har ikke gjort noen vurderinger annet enn at de har bedt oss om å innhente eksternt vurdering, sier Bakkevold.
Til Kunnskapsdepartementet skriver UiT at de ikke mener det er årsakssammenheng mellom utsatt studieløp og forbedring av vitnemål. Men de skriver: «Vi tenker at vilkårene for erstatning muligens foreligger for et års forventet lønn som ferdigutdannet psykolog. Tapet er ennå ikke oppstått, men det kan også tilkjennes erstatning for fremtidige tap».
De skriver videre at selv om det er langt frem i tid og vanskelig å si om studenten vil gjennomføre studiet, har hun god studieprogresjon. Dessuten rådet universitetet henne til å utsette studiestarten til høsten. «Det kan derfor argumenteres for at studenten ikke har medvirket til et eventuelt fremtidig økonomisk tap ved å velge å vente til neste studiestart».

Les også: Fem av seks var forsinket: Her er de tregeste og raskeste studentene i Norge 

Endret rutinene 

Etter denne saken har instituttet endret rutinene sine.
– Nå har vi flere som kontrollregner. Det blir gjort uavhengige utregninger av flere medarbeidere enn tidligere, sier instituttleder Skre.

– Var det bare én person som regnet ut dette tidligere?

– Det var flere. Men akkurat i dette tilfellet kan jeg ikke, av diskresjonshensyn, si nøyaktig hvordan det ble regnet ut.

– Var rutinene deres gode nok?

– De kan ikke ha vært 100 prosent gode nok i og med at det ble gjort en feil. Men i alle virksomheter som krever menneskelig innsats, hender at det blir gjort feil. Det ble beklageligvis gjort her. Vi har nå satt inn mye mer innsats på å få en vanntett utregningsmåte. Jeg beklager veldig sterkt det som skjedde, og studenten fikk studieplass så fort det lot seg gjøre, sier hun.

Les også:

– Det er vanligere at folk sitter og gråter, enn at de ikke gjør det