Forsøk som medfører alvorlige symptomer eller dødelighet hos fisk, ble først klassifisert som smertevoldende i 2007. Alternative metoder kan brukes mer, men det koster.
fisk-er-testobjekt-nummer--n

– Vi ser at fiskene kan utvikle sår, og at de dør etter litt tid. Vi kan ikke avslutte, for da vil forsøket være bortkasta, forteller Ingunn Sommerset, som utvikler fiskevaksiner for MSD Animal Health. Foto: MSD Animal Health

fisk-er-testobjekt-nummer--n

Forskningssjef Anne Sverdrup viser hvor ILAB produserer sin egen forsøksfisk. Foto: Jørn Jiri Solheim/ILAB

Fakta

  • Totalt ble det brukt 5, 5 millioner forsøksfisk i 2014.  Av disse var hele 4,9 millioner del av tre vaksineutprøvinger i normale oppdrettsanlegg, det vil si forsøk som ikke var klassifisert som smertevoldende.
  • All oppdrettsfisk i Norge blir vaksinert, for eksempel mot bakteriesykdommene furunkulose, vibriose og kaldtvannsvibriose. I de tre store utprøvingene ble den vanlige vaksinen erstattet av en nyutviklet variant. Ellers foregikk oppdrettet som normalt.

99 prosent av alle forsøksdyr i 2013 var fisk. Det viser tall fra forsøksdyrutvalget. Av totalt litt over 182 000 dyr som ble brukt i smertevoldende forsøk, var i overkant av 180 000 fisk – hovedsakelig brukt til testing av fiskevaksiner og forskning på fiskesykdommer.

Noen forsøk tar tid

Sammenlignet med forsøksdyr som rotter og mus er kosefaktoren for fisk ganske lav. Dermed blir det kanskje også enklere å holde en følelsesmessig avstand til dyrenes smerte.

– Men det er viktig å være bevisst på at vi jobber med levende vesener, sier Ingunn Sommerset, nordisk teknisk direktør for aqua hos vaksineprodusenten MSD Animal Health AS.

For å dokumentere effekten av vaksiner må forsøksfisk gjennom smitteforsøk. I et typisk smitteforsøk blir 60 fisk delt i to grupper. Den ene gruppa blir vaksinert, mens den andre er kontrollgruppe. De svømmer så sammen, og etter en tid utsettes de for smitte for å se om vaksinen beskytter. Smittepresset må være høyt, og dødeligheten i kontrollgruppa minst 60 prosent, for at forsøket skal kunne inngå i dokumentasjon på at vaksinen virker.

– Noen ganger er smitteforsøk utfordrende. I mange tilfeller får vi 60 prosent dødelighet ganske fort, og forsøket kan avsluttes raskt. Noen smitteforsøk tar likevel tid. Vi ser at fiskene kan utvikle sår, og at de dør etter litt tid. Vi kan ikke avslutte, for da vil forsøket være bortkasta, sier Sommerset.

Erstatte, redusere og bedre

– Når det gjelder smitteforsøkene i tidlige tester av vaksiner, er det en del som kan gjøres for å erstatte, redusere og bedre dem, sier Adrian Smith. Han er ansatt ved Veterinærinstituttet som sekretær i den nasjonale kompetanseplattformen Norecopa.

Forsøk som medfører alvorlige symptomer eller dødelighet hos fisk, ble ikke formelt klassifisert som smertevoldende av forsøksdyrutvalget før i 2007. Prinsippavgjørelsen sikret at utvalget må godkjenne alle slike forsøk. At de er kategorisert som smertevoldende, vil si at forsøkene antas å medføre vedvarende eller betydelig smerte for fisken.

– Det trengs tid og penger for å utvikle alternativer til smertevoldende smitteforsøk på fisk, sier Smith.

Svimere

MSD Animal Health samarbeider mye med Stiftelsen Industrilaboratoriet (ILAB), en privat forskningsstiftelse som også er lokalisert ved Høyteknologisenteret i Bergen. De gjennomfører forsøk innen fiskehelse og ernæring for private bedrifter og forskningsmiljøer ved universitetene.

– De er flinke og omsorgsfulle med dyra, sier Sommerset.

Anne Sverdrup er forskningssjef ved ILAB. Hun forteller at stiftelsen bruker rundt 60 000 forsøksfisk i løpet av et år, og at de gjør mange smitteforsøk.

– Alle som jobber her, har et obligatorisk kurs som sørger for at vi har riktig utdanning og kunnskap for å jobbe med forsøksfisk. Daglig fokus på fiskehelse og fiskevelferd gjenspeiles i våre rutiner med røkting, fôring og måling av vannparametere, sier Sverdrup.

[wip4: photo=726209 width=512 align=middle]

ILAB har 2500 kvadratmeter med fiskekar, og et stort teknisk anlegg med vannforsyning og styring av lys og temperatur. De har også mange hundre alarmpunkter og vakt 24 timer i døgnet.

– Laks produserer vi selv. Ørret og rensefisk kjøper vi hos underleverandører. Laksen som benyttes i forsøkene, veier rundt 20 gram, forteller Sverdrup.

Forskerne ved ILAB har et godt forhold til forsøksfisken, ifølge forskningssjefen.

– Ved smitteforsøk gjelder det å finne gleden i de forbedringene et forsøk kan føre til for mange tusen fisk i ettertid. Vi fokuserer på resultatet av det vi gjør, sier hun.

Sverdrup understreker at de humane endepunktene er klart definert i forsøkene før de blir godkjent. Såkalte svimere må tas ut av forsøket og avlives. Dette er fisk som har blitt slappe og svimer rundt i karene mens de fremdeles er i live.

– Fiskene lider ikke. De sjekkes to ganger om dagen, og hele tiden plukkes svimerne ut, sier Sverdrup.

Tester uten fisk

Sommerset er likevel enig i at det er potensial for bedring.

– Smittemodeller som fungerer, er enkle å ty til, mens det er mye mer arbeid å validere alternative tester mot slike smitteforsøk, sier hun.

For eksempel er det mulig å sjekke blodprøver fra fisken for antistoffer (serologi). MSD Animal Health har også utviklet en kvalitetstest som går helt utenom fisk etter den initielle smittetesten, men her holder Sommerset kortene tett til brystet.

– Vi sjekker egenskaper ved vaksinen i tester som er validert mot et smitteforsøk hvor vaksinen har vist effekt. Det ligger mye jobb bak teknologien, men jeg oppfordrer alle andre vaksineselskaper til å gjøre det samme, sier hun.

Når en vaksine er under utvikling, blir det gjort mange ulike typer smittetester. Blant annet undersøkes hvert enkelt virkestoff, kombinasjonen av virkestoffer og dosering, samt inntreden og varighet av immunitet.

– De ulike komponentene gjør at det kan være seks smittetester på én vaksine. Vi har byttet ut to smittetester med serologi, og for én test bruker vi en in vitro-test. Noen smittetester henger fremdeles igjen fordi de er vanskelige å bytte ut, men vi har som mål å få det til, sier Sommerset.

I tillegg skal hver vaksinebatch som brukes, til dokumentasjon eller salg gjennom kvalitetssikring som kan innebære smitteforsøk.

– Viktig med gode forsøk

Smertevoldende forsøk stiller særskilte krav til forsøkenes vitenskapelige eller praktiske nytteverdi. Kravene til forsøk og dokumentasjon for å få en fiskevaksine godkjent forvaltes av Statens legemiddelverk, og er basert på et felles legemiddelverk for EU- og EØS-land.

– Vi ser ofte dossierer med mange, små forsøk med lite hensiktsmessig og varierende design. Når man først bruker fisk, er det viktig at forsøkene er gode. Det verste er forsøk som ikke gir konkluderende svar, slik at man må gjøre nye forsøk. Vi vil ha få, men gode forsøk, sier Tonje Høy, veterinær og fagdirektør ved veterinærmedisinsk seksjon i Legemiddelverkets avdeling for legemiddelutredning.

Hun forteller også at det er en del alternativer til tester med forsøksfisk på gang, og mer skånsomme forsøk. I tillegg til utviklingsfasen for vaksiner, herunder dokumentasjon i søknader om markedsføringstillatelse, brukes forsøksfisk ved forbedring av vaksiner og når produsentene skal vise at nye batcher av en vaksine har riktig styrke.

– Spesielt er det muligheter for å erstatte smitteforsøk som brukes for å vise at vaksinen er den samme for hver batch. I grunndokumentasjonen er det nok vanskeligere å erstatte smitteforsøkene helt, men også her er det åpent for å bruke alternative metoder, for eksempel for å vise inntreden av immunitet og varighet av beskyttelse, sier Høy.

Hun understreker at det kreves et langt utviklingsarbeid for å få til dette, siden vaksineprodusentene må vise at metodene er minst like gode som smitteforsøkene.