- Vil bli en ny maktfaktor, advarer UiO-rektor.

Fakta

  • Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane, og Høgskolen Stord/Haugesund: skal bestemme om dei vil gå i fusjonsforhandlingar 4. februar 2016.
  • Høgskulen i Volda, Høgskolen i Molde og Høgskolen i Lillehammer: ønskjer å gå saman i ein allianse om departementet godtek det.
  • Høgskolen i Lillehammer og Høgskolen i Hedmark: har innleia uformelle samtalar om mogleg fusjon.
  • Høgskolen i Østfold: held fram som sjølvstendig høgskule.

– Når et departement har mange oppgaver som ikke har statsrådens løpende oppmerksomhet, går det ofte galt, sier Svein Gjedrem. Sammen med Sven Ole Fagernæs har den tidligere sentralbanksjefen utarbeidet rapporten Kunnskapssektoren sett utenfra. Konklusjonen er klar:

– Det er for mye detaljstyring og for mange forvaltningsoppgaver i Kunnskapsdepartementet, slik at de store spørsmålene kan forsvinne i alt det små, sier Gjedrem.

Trenger nytt direktorat

Bestillingen fra departementet har vært å vurdere om organiseringen av sektoren er optimal. Det er den ikke, ifølge Gjedrem og Fagernæs. De har identifisert disse hovedutfordringene:

  • Kunnskapsdepartementet har for mange og for små underliggende virksomheter.
  • Det er uklar ansvarsfordeling mellom enkelte underliggende virksomheter.
  • På enkelte områder ligger det for mange forvaltningsoppgaver i departementet. Det finnes også områder med noe uklar ansvarsfordeling mellom departementet og underliggende virksomheter.
  • Flere virksomheter har en organisasjonsform som ikke er tilpasset kjerneoppgavene.
  • Det er for lite samarbeid og oppgaveløsning på tvers av virksomheter og sektor.

Mange av problemene finner Gjedrem og Fagernæs ved styringen av universitets- og høyskolesektoren. Her bruker departementet for mye krefter på detaljert forvaltning og for lite på overordnede spørsmål.

– Departementet bør styre på et strategisk nivå, og det bør de gjøre bedre, sier Gjedrem. Han mener derfor at departementet bør overlate store deler av forvaltnings- og tilsynsoppgavene i universitets- og høyskoleavdelingen til et annet forvaltningsorgan. Problemet er bare at det forvaltningsorganet ikke eksiterer i dag. Derfor mener utvalget at det bør opprettes et nytt organ, et slags «utdanningsdirektorat for høyere utdanning», som skal overta mye av oppgavene til departementet.

Ignorerer brukernes behov

– Det er mange oppgaver i etatsstyringen, for eksempel oppfølgingen av økonomien ved universiteter og høyskoler, som er mer egnet for en etat. Det vil også gi mer rom for statsråden til å utvikle sektoren og se på de strategiske spørsmålene. Mer styring i stort, mindre i smått, sier Gjedrem.

Ved Universitetet i Oslo er rektor Ole Petter Ottersen skeptisk til forslaget om et utdanningsdirektorat for universitetene og høyskolene.

– Vi er positive til mange enkeltelementer i utvalgets rapport, men i stort er dette et ubalansert og dessverre ganske så forutsigbart forslag, sier rektor ved Universitetet i Oslo Ole Petter Ottersen.

– Det skinner igjennom at rapporten tar utgangspunkt i Kunnskapsdepartementets ståsted. Den kunne likeså gjerne hett «Kunnskapssektoren sett fra Kunnskapsdepartementets side», for her er det styringsaspektet som slår inn som det viktigste premisset, og ikke brukernes behov. Jeg ønsker meg et mer balansert syn, sier Ottersen. Han mener et nytt direktorat vil kunne føre til dårligere kontakt mellom regjeringen og institusjonene.

– Det er en slags blueprint for et nytt og mektig direktorat, med flere hundre ansatte, som vil bli en helt ny maktfaktor i det norske kunnskapslandskapet. Vi tror ikke dette er riktig vei å gå, selv om vi erkjenner at det er behov for opprydding i sektoren.

Økt avstand

– Hvorfor er dette feil måte å rydde opp på?

– Vi er engstelige for at et slikt stort direktorat vil gjøre at man fjerner seg fra løsninger som baserer seg på brukernes behov, sier Ottersen. Han viser til at det er en rekke forvaltningsoppgaver institusjonene selv har vært med å utforme, med utgangspunkt i studenters og ansattes behov.

– Vi tror at styringen av sektoren vil bli mer top-down, og at det er mindre egnet til å løse de komplekse problemstillingene vi står overfor. Vi er veldig glade for den direkte kontakten vi i Norge har mellom institusjonene og politisk ledelse. Vi frykter at et nytt forvaltningsorgan kan bli som et glava-lag mellom institusjonene og departementet.

Isaksen: – Stort grep

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen understreker at ingenting er avgjort med denne rapporten, men at den danner grunnlag for videre diskusjon. Han sier ikke direkte nei til noen av forslagene i rapporten, men indikerer en viss forsiktighet med å gi sin støtte til de mest radikale forslagene. Særlig styringsdialogen, som har vært betydningsfull i de store fusjonsprosessene mellom universitetene og høyskolene, er Isaksen skeptisk til å gi fra seg.

– Et av de største grepene er at de foreslår at en del av forvaltnings- og tilsynsoppgavene som i dag ligger under departementet flyttes ut. Særlig det som gjelder tilsyn. Hvordan og hvor det skal flyttes er et annet spørsmål. De går jo også et steg lenger og sier at her burde også styringsdialogen flyttes ut av departementet. Jeg lukker ikke noen dører nå, men jeg har sett i løpet av den strukturprosessen vi har vært inne i at det er en stor fordel å ha en tett dialog med sektoren, sier Isaksen.

Samtidig ser Isaksen at det ikke er umulig å beholde god kontakt med sektoren selv om styringsdialogen overtas av en egen etat.

– Den politiske dialogen må vi ha med sektoren uansett. Det henger ikke nødvendigvis sammen med at tilsynsmyndigheten ligger i direktoratet eller ikke. For eksempel snakker vi veldig mye med skolen, kommuner og andre aktører innenfor skolefeltet, selv om Utdanningsdirektoratet har tilsynsmyndighet. Det fullt mulig å ha den vanlige politiske dialogen uten at vi har forvaltningsoppgaver og den formelle styringsdialogen, men det er et stort grep, sier Isaksen.

Fremhever det strategiske

Ole Petter Ottersen understreker at nær dialog er viktig for gode løsninger på store strategiske spørsmål.

– Min erfaring er at det er til nytte for alle parter å ha nær kontakt. Vi mener at et slikt forvaltningsorgan kan gjøre strategisk samhandling vanskelig. Det er ikke slik at vi i dag har kontakt på detaljnivå, men vi har dialog om de større, strategiske sakene, sier Ottersen.

Nettopp prioriteringen av det strategisk viktige er også Gjedrems hovedpoeng. Han mener departementet ikke klarer å gjøre alt, og er redd viktige oppgaver ikke blir utført på en god nok måte.

– Departementet har for mange oppgaver. Og så mange små oppgaver at det prinsipielle lett kan komme i bakgrunnen. Et departement er ikke veldig egnet til oppfølging av økonomi og tilsyn. Oppmerksomheten dras mot kjernen av virksomheten og da kommer tilsynsoppgaver i skyggen.