Forskere forteller om mobbing og sanksjoner
LUKK

Forskere forteller om mobbing og sanksjoner

Av Siri Lindstad

Publisert 17. november 2015 kl. 12:31

Akademisk frihet er under press, i Norge som i Europa for øvrig. Det mener forskerne selv.

Fakta
<

– I det første tiåret etter tusenårsskiftet så vi at diskusjonen om ytringsfrihet i akademia var høyt oppe på den politiske dagsordenen. Men hvordan står det egentlig til i dag?

Det spurte leder Petter Aaslestad da Forskerforbundet tirsdag inviterte til forskningspolitisk seminar om akademisk frihet.

Det er et spenn mellom lovgivning og daglig praksis.

Kjenner ikke til lovverket

Og svaret er, om vi skal tro en EU-undersøkelse: ikke så altfor bra. Også vel 500 norske universitetsansatte har så langt deltatt i undersøkelsen, og deres svar kan gi grunn til bekymring, mente Aaslestad. Nesten halvparten av de norske deltakerne mener nemlig at den akademiske friheten har blitt svekket de siste årene ved institusjonen de jobber ved.

Terrence Karran, til vanlig professor ved University of Lincoln, har ledet undersøkelsen. Han var kanskje mest overrasket over at så mange norske forskere ikke er klar over at akademisk frihet faktisk er beskyttet i lovverket.

– Flertallet av de norske deltakerne, det vil si 60 prosent, svarer at de ikke kjenner til noen særskilt lov som sikrer den akademiske friheten, påpekte Karran da han la fram funn fra undersøkelsen på seminaret.

Akademisk frihet ble imidlertid lovfestet i 2007, da Stortinget vedtok en ny paragraf i universitets- og høyskoleloven som påla institusjonene å fremme og verne denne  friheten. Det skjedde i kjølvannet av en offentlig utredning som kom i 2006, med tittelen Akademisk frihet – Individuelle rettigheter og institusjonelle styringsbehov.

– 90 prosent mener likevel at akademisk frihet er greit nok eller godt formelt beskyttet i Norge. En anelse færre, 86 prosent, mener at den samme friheten er godt beskyttet ved den institusjonen vedkommende jobber ved. Men de færreste kjenner til hvilke konkrete dokumenter arbeidsstedet har som trygger akademisk frihet, sa Karran.

Mobbing og straff

Rundt 17 prosent svarer at de har opplevd mobbing fra kolleger eller psykisk press fra institusjonen de jobber ved som følge av deres akademiske synspunkter. 7,2 prosent sier de har blitt utsatt for falske anklager fra kolleger, mens litt i underkant av 10 prosent svarer at de har blitt truet med disiplinære tiltak som følge av utsagn de har kommet med i interne foraer ved institusjonen. Like mange oppgir at de har opplevd at arbeidsoppgavene deres har blitt endret av samme grunn.

– Det er et spenn mellom lovgivning og daglig praksis, var en av Arild Underdals kommentarer til undersøkelser. Han er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og  ledet i sin tid utvalget som la fram NOU-en  2006 om akademisk frihet.

– I noen fagmiljøer ser internt kollegialt konformitetspress ut til å være en reell utfordring for medarbeidere som prøver å gå egne veier. Et mer heterogent samfunn med et raskt voksende mangfold av kommunikasjonskanaler, og da særlig sosiale medier,  vil trolig skape nye "minefelt", der noen ytringer kan bli farligere enn de før var, mente Underdal.