– Jeg ante ikke at taushetserklæringer var så utbredt, sier dansk forsker. Han mener overgang fra valgt til ansatt rektor har skapt en lukket universitetskultur.

De siste årene har det blitt avdekket flere saker i danske medier hvor forskere har blitt pålagt å underskrive taushetserklæringer, som innebærer at de ikke får uttale seg om sine forskningsresultater. De representerer et stort problem for forskningens frihet, men også for demokratiet, mener Heine Andersen, professor emeritus i sosiologi ved Københavns universitet. Han jobber nå med en utredning om forskningsfrihet, og sier til danske Universitetsavisen at han er skremt over hvor utbredt bruken av slike erklæringer er.

– Da jeg startet visste ikke at disse taushetsklausulene var så utbredt. Når man ser på innholdet i noen av dem føler man nærmest at man er hensatt til DDR, sier Andersen.

– Skremmende

Så langt har han avdekket rutinemessig bruk av taushetserklæringer ved forskningsoppdrag ved 4 av 18 departementer, og på 6 universiteter. Ifølge avisen er det et direkte brudd på forvaltningsloven.

– Det er skremmende, et uttrykk for ledelsessvikt og en meget usunn kultur på universitetene når ingen har stilt spørsmål om hvorfor man overhodet har disse klausulene, sier Andersen.

Avisen viser blant annet til en sak der forskere fra Det Nationale Forskningscenter for Velfærd i 2014 skulle evaluere en reform i folkeskolen.  I år ble det avdekket at Undervisningsministeriet – Danmarks svar på Kunnskapsdepartementet – ga forskerne en ubetinget munnkurv om forskningsresultatene. Også forskere ved Aarhus universitet har fått begrensninger fra Landbrugs- og Miljøministeriet om ikke å offentliggjøre resultater fra et forskningsoppdrag før det hadde gått to måneder.

Hierarkisk ledelse

Heine Andersen mener det har utviklet seg en mer lukket kultur ved universitetene i Danmark etter universitetsreformen i 2003. Siden den gang har universitetene blitt mer sentralisert og ledelsesformen har blitt endret fra å være valgt til ansatt.

– Universitetsloven førte til en mer hierarkisk ledelse og har hatt negative konsekvenser for åpenhet og folks lyst og vilje til å ytre seg kritisk, mener Andersen.

Også Dansk Magisterforening kritiserer myndighetene for å operere med standardkontrakter som bryter med grunnleggende prinsipper for forskningsfrihet. Leder av Dansk Magisterforening, Camilla Gregersen, kritiserer myndighetene for å bruke taushetserklæringer av politiske årsaker.

Nytt fenomen

– I mange av disse kontrakter fratas forskerne retten til å offentliggjøre sine resultater; de får først offentliggjøres på et bestemt tidspunkt – typisk når det har blitt inngått et politisk forlik, sier leder av Dansk Magisterforening, Camilla Gregersen.

I departementets egen veiledning står det imidlertid at universitetene har rett og plikt til å publisere resultatene, uavhengig om myndighetene har bestilt forskningen eller ikke.

– Det er ingen tvil om at forskningsfriheten er under press. For fire års siden så vi ingen slike kontrakter som vi ser nå, sier Gregersen.