Forskeres lønnsnivå under lupen
LUKK

Hva bør du tjene?

Forskeres lønnsnivå under lupen

Av Aksel Kjær Vidnes

Publisert 12. juni 2015 kl. 09:46

Professor, førsteamanuensis, lektor eller stipendiat? Se hva du bør tjene i vår lønnsoversikt!

forskeres-l-nnsniv--under-lupen

– Jeg synes at norske forskere blir lønnet for lavt, spesielt i toppen av hierarkiet, sier Torkel Brekke.

forskeres-l-nnsniv--under-lupen

– Ingen velger å bli professor fordi de ønsker å tjene seg rik på det, men de må oppleve at de har en rettferdig lønn., sier Curt Rice.

Se lønnsoversikten lenger ned i artikkelen.

– Dette er ganske alvorlig, sier Hilde Gunn Avløyp.

Generalsekretæren i Forskerforbundet blir ikke oppløftet av statistikken foran seg. Tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser lønnsutviklingen i universitets- og høyskolesektoren (UH) de siste fem årene. I perioden har samtlige grupper hatt en lavere lønnsutvikling enn snittet for staten.

Mens statsansatte ifølge SSB i snitt hadde en lønnsvekst på ca. 21 prosent fra 2009 til 2014, har flere av de sentrale forskergruppene ligget flere prosentpoeng under. Universitets- og høyskolelektorene og førsteamanuensisene har rykket opp 15–16 prosent, mens professorene har hatt en økning på knappe 15 prosent (se tabell). Det gir en gjennomsnittlig professorlønn på 754 800 kroner i 2014.

– Nedslående

– Dette kan vi ikke være fornøyde med. Det kan jeg heller ikke skjønne at regjeringen kan være når de vil satse på forskning og på å bygge eksellente fagmiljøer, sier Avløyp.

Årets mellomoppgjør gir neppe nok til å rette opp noe etterslep for ansatte i universitets- og høyskolesektoren, med en total ramme på 2,7 prosent. Siden hoveddelen av årets oppgjør allerede var satt i effekt i løpet av 2014, kunne den jevne statsansatte regne med å få 0,19 prosent høyere lønn fra 1. mai i år.

Hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved Universitetet i Oslo, Kristian Mollestad, har tatt del i lønnsforhandlingene som medlem av Unios forhandlingsutvalg for det statlige tariffområdet siden 2010. Han mener statistikken bekrefter et kjent bilde.

– Det er nedslående, men bekrefter også det vi har sagt i alle oppgjørene i denne perioden, som vi har hatt problemer med å få gjennomslag for: Våre grupper kommer dårlig ut. Dette viser med all tydelighet at justeringsforhandlinger er nødvendige, og at lokale arbeidsgivere må bli flinkere til å gi riktig lønn.

742107.jpg

Professorinflasjon

Strukturelle endringer kan også ha bidratt til å senke enkeltgrupper de siste årene. Det kan innebære at gjennomsnittet ikke nødvendigvis er så gjenkjennelig for ansatte i hver enkelt gruppe, påpeker Torbjørn Eika, forsker i Statistisk sentralbyrå.

– Når man sammenlikner nivået mellom to årstall som i dette tilfellet, må man huske at økningen i gjennomsnittslønnen kan ha mange årsaker. For eksempel vil lønnsveksten trekkes ned hvis det er kommet flere yngre folk med lite ansiennitet og lav utdanning til den gruppen man ser på. Tilsvarende vil det trekke lønnsveksten opp hvis det blir relativt sett flere høykompetente i en gruppe, for eksempel fordi nedbemanning fører til at folk med lav utdanning slutter, forklarer han.

Samtidig foreslår Eika en teoretisk mulighet for at lønnsveksten for akkurat professorene er noe lavere enn snittet i staten. Antallet professorer har økt med 34 prosent de siste ti årene, til ca. 3500.

– Det har blitt mange flere universiteter, og jeg vil tro at det har vært en kraftig økning i antall professorer. Det kan ha medvirket til at kompetansenivået til gjennomsnittsprofessoren, og dermed lønnsveksten for gruppen, er blitt redusert.

Hadde markedet virket, hadde jeg hatt mye høyere lønn.

– Markedet fungerer ikke

At professorinflasjon påvirker lønnen, er reelt, mener professor ved Universitetet i Oslo, Torkell Brekke, som er tilknyttet den konservative tenketanken Civita som leder av Civita-akademiet.

«Norge er blant landene med aller høyest andel av ansatte i toppstillinger og færrest i mellomstillinger. […] Det er grunn til å merke seg at norske akademiske lønninger kom ut som nest dårligst av alle de 28 landene», skrev Brekke i et Civita-notat tidligere i år. Han refererer til en studie fra 2012 som sammenlikner akademiske stillinger og lønninger i 28 land.

– Jeg synes at norske forskere blir lønnet for lavt, spesielt i toppen av hierarkiet. Personlig mener jeg ikke 750 000 kroner er en lav lønn, men den er litt for lav. I de sammenlikninger som er gjort med andre land, kommer Norge veldig langt ned når det gjelder professorlønninger. Men det er vanskelig å gjøre noe med, fordi vi er så mange professorer, sier Brekke.

– Er det urettferdig at høy forskerkompetanse ikke lønnes høyere, eller er det bare en konsekvens av markedet man må godta?

– Jeg tror urettferdighet er feil ord, men jeg tror også det er naivt å tro at det bare er markedet som styrer. Hadde markedet virket, hadde jeg hatt mye høyere lønn selv. Jeg har flere ganger hatt muligheten til å få andre jobber, både i og utenfor universitetssektoren. Men det har ikke hatt noen kraft når jeg har bedt om høyere lønn ved UiO. Jeg har også bekjente som har gjort det samme, men som har sagt opp fordi ledelsen har sagt nei.

Ved Universitetet i Tromsø spør professor Curt Rice seg om lønn egentlig er så viktig. Den påtroppende rektoren ved Høgskolen i Oslo og Akershus har opphav fra USA, og ser med blide øyne på den norske lønnsstrukturen.

– Ingen velger å bli professor fordi de ønsker å tjene seg rik på det, men de må oppleve at de har en rettferdig lønn. Samtidig er det aspekter ved jobben jeg ikke ønsker å sette en prislapp på, som frihet og det å jobbe med ungdommen. Men bevares, det må jo være en rettferdig lønn, sier Rice.

– Som amerikaner som har slått seg ned i Norge, registrerer jeg at flate lønnsstrukturer er en del av det norske verdigrunnlaget, og det henger sammen med at det er lite fattigdom og lite ekstrem rikdom. Når jeg sammenlikner med ulikhetene som finnes i USA og kostnadene samfunnet betaler i form av fattigdom, vold og andre problemer forårsaket av store ulikheter, foretrekker jeg den norske modellen.

Kan påvirke rekrutteringen

Økonom og forsker ved Samfunnsvitenskapelig institutt Marianne Røed bekrefter langt på vei Rice’ inntrykk, og syns selv det ikke er det spor rart at lønnsavstanden fra stipendiat til professor er kort.

– I Norge har vi en sammenpresset lønnsstruktur. De som ligger relativt lavt, tjener relativt mye. Det er en villet utvikling, som forplanter seg til ulike sektorer. Det er typisk for en del av det offentlige arbeidsmarkedet hvor disse prinsippene gjelder i sterk grad, sier Røed, som samtidig peker på at billige professorer også kan ha negative konsekvenser.

– Da kan det være en fare for at det påvirker rekrutteringen, og dermed nivået på professorene.

Hilde Gunn Avløyp i Forskerforbundet advarer:

– Når statistikken viser en mindrelønnsutvikling over tid, blir det vanskelig å beholde og rekruttere de beste hodene. Det er naivt å tro at man ikke konkurrerer om de beste talentene på lønns- og arbeidsforhold.

Selv om Curt Rice støtter det norske lønnssystemet, er han ikke naiv. Spesielt ikke når han selv skal bli arbeidsgiver, som HiOA-rektor med ønsker om å rekruttere internasjonalt.

– Hvis vi skal delta i det internasjonale forskningssamfunnet og rekruttere fra utlandet, har vi en vei å gå når det gjelder lønnsnivået på toppstillingene.