Av Julia Loge
Publisert 12. november 2019 kl. 12:00
Tirsdag deler Forskerforbundet ut den årlige Hjernekraftprisen som skal vise fram hva forskning betyr for fremtidens velferd, nærings- og samfunnsutvikling både lokalt, regionalt, globalt og nasjonalt.
Ifølge Forskerforbundet kom det inn rundt 60 bidrag, og i år har juryen valgt å dele prisen mellom to likestilte vinnere, som får 100 000 kroner hver.
– Begge bidragene skårer høyt på relevans og kvalitet, sa Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind under utdelingen.
Begge mottakerne har fått hjelp av publikum til å samle inn data, forskning hvor frivillige oppfordres til å hjelpe til med innsamling av forskningsdata kalles ofte folkeforskning.
Ifølge juryen skårer bidraget høyt på relevans, originalitet, kvalitet og formidlingsglede og de beskriver filmen som «spennende og lettfattet». Prosjektet handler om kommersiell utnytting av barn og unge i sosiale medier, og barn og ungdom har deltatt som medforskere. De har brukt skjermbilder til å samle reklame som de mottok på ulike sosiale medier, inkludert reklame for botox, alkohol og gambling. Bildene ble utstilt, og deltakerne ga tilbakemeldinger på utstillingen ved bruk av uttrykksikoner, emojier. Ifølge juryen reagerte barna negativt på at den digitale markedsføringen var skreddersydd etter alder, kjønn, etnisitet og så videre. «Hvordan digital markedsføring påvirker barn og unge formidles på en glimrende måte gjennom denne filmen», skriver juryen i sin begrunnelse.
Rosenberg takket alle ungdommene som har sluppet dem inn i mobilene sine.
– Det er bare så utrolig gøy å jobbe med forskning når man får ja fra ledelsen til å gjøre noe man er skikkelig giret på å få til, sa Rosenberg om å få lage film.
Se filmen her:
Ifølge juryen er det et flott prosjekt om viktig og relevant tema, som viser samarbeid på tvers av fagfelt og sektorer.
Folkeforskningen består i at alle som går i fjellet kan bidra til prosjektet ved å registrere endringer av skoggrenser via en nyutviklet app. Etterpå kan deltakerne se sine godkjente registreringer i et digitalt museum og på nett. Resultatene av bidragene kan også ses på en midlertidig utstilling i det nye Klimahuset som Naturhistorisk Museum åpner i 2020. Folk flest kan dermed bli en liten del av dette forskningsprosjektet, og data er tilgjengelig for alle. «Prosjektet er kreativt og originalt og bidraget skårer høyt på faglig kvalitet og formidlingsglede. Bidraget kommuniserer godt til et allment publikum», skriver juryen i sin begrunnelse.
– Vi tror at det er med på å skape tillit til forskning og engasjement for et tema, for tregrensene klatrer oppover nå, sa Bryn.
Juryen har bestått av (leder) Tora Aasland (tidligere forskningsminister, nå leder av Unescokomiteen i Norge), Guro Elisabeth Lind (leder i Forskerforbundet), Andreas Tjernshaugen (sakprosaforfatter og redaktør i Store norske leksikon) og Marte Øien (leder i Norsk studentorganisasjon).
Prisen har blitt delt ut årlig siden 2013.
2018: Petter Bergerud, Universitetet i Bergen, med bidraget «Framtidens brobyggere», og Ikram Belghit og Nina Sylvia Liland, Havforskningsinstituttet, med bidraget «Superlarvene redder matavfallet».
2017: Jan Magne Gjerde fra UiT Norges arktiske universitet som vinner med formidling om bergkunst fra steinalderen.
2016: Paul Leer-Salvesen, Gyri Teien Haugland, Øyvind Kvalnes og Øivind Fjeld-Solberg
2015: Miguel Ángel Quesada-Pacheco og Theo Ruissen og Finn Jørgensen
2014: Nina Sylvia Liland, Gunnar Hartvigsen, Anne Sverdrup-Thygeson/Tone Birkemoe og Ragnhild Hutchison
2013: Åsmund Husabø Eikenes, Carol Holm-Hansen og Frode Ernst Haverkamp
