Lederen i Forskerforbundet avviser at «forskerløftet» er symbolpolitikk.

I et debattinnlegg i Forskerforum kritiserer John Pløger «Forskerløftet» som nylig ble underskrevet av partiene på Stortinget. Pløger mener Forskerløftet er ren symbolpolitikk, og ber Forskerforbundet «bli politisk».

Vel, Forskerløftet er politisk. Det siste året har det i sak etter sak oppstått spenninger i skjæringspunktet mellom forskning, næringsinteresser og politikk. Gjentatte ganger har forskningens frihet og uavhengighet, bevisst eller ubevisst, blitt utfordret fra politisk hold.
Forskerforbundet har reist stemmen hver gang dette har skjedd, i saker om laks og snus og asylstatistikk. Nå ønsket vi selv å sette dagsorden. Hvordan kunne vi bevisstgjøre politikerne og få dem til å ta den lovfestede akademiske friheten på alvor?

Skal vi få gjennomslag for våre krav, må vi ha de folkevalgte med oss

Ved å undertegne Forskerløftet forplikter stortingspartiene seg til å forsvare den akademiske friheten – i Norge og i andre land. De oppfordrer forskere til å delta i samfunnsdebatten, også når forskningen deres strider mot politikernes egne standpunkter. De lover å bestrebe seg på å sitere forskere korrekt, og ikke bevisst skjule forskningsresultater. Undertegningen av Forskerløftet er startpunktet, ikke sluttpunktet, på en politisk bevisstgjøring. Forskerløftet skal ikke legges i en skuff, men brukes aktivt i valgkampen og den neste stortingsperioden. Også i den brede forskningspolitikken.

Forskerløftet er derfor, som Pløger korrekt påpeker, ikke «juridisk forpliktende». Forskerløftet er ikke juss, det er politikk. Skal vi få gjennomslag for våre krav om akademisk frihet, større uavhengighet i forskningen, større grunnbevilgninger, flere faste stillinger og mer forutsigbare karriereveier for forskere, må vi ha de folkevalgte med oss. Forskerløftet skal bidra til dette.

LES OGSÅ:

Stortingspolitikere lover korrekt bruk av forskning