– Forskerutdanningen er mindre attraktiv enn den burde være
LUKK

– Forskerutdanningen er mindre attraktiv enn den burde være

Av Liv Rønnaug Lilleåsen og Julia Loge

Publisert 14. februar 2018 kl. 07:00

NIFU-direktør Sveinung Skule mener flere stipendiatstillinger bør flyttes til blant annet næringslivet, hvor det er større mulighet for fast stilling.

– I dag har vi et karrieresystem i universiteter og høgskoler med for mye midlertidighet og usikkerhet. Hos unge forskere skaper dette utfordringer for dem som ønsker en videre akademisk karriere. Vi har en forskerutdanning som er mindre relevant og attraktiv enn den burde være, sier direktør i Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Sveinung Skule til Forskerforum.

For andelen midlertidige ansatte ved landets universiteter og høgskoler har nærmest stått på stedet hvil fra 2016-2017, det viser ferske tall fra Database for statistikk om høyere utdanning.

Forsker Ingrid Lossius Falkum er én av dem, hvor 70 prosent av forskerne på landsbasis er midlertidige. 

VILKÅR: Ingrid Lossius Falkum Falkums er midlertidig ansatt som forsker ved UiO. På landsbasis er det hele 70 prosent av forskerne som står uten fast jobb. – Jeg synes ikke at det er problematisk i seg selv å være midlertidig ansatt, men du har dårligere rammebetingelser, sier Falkum.

– Jeg prøver å ikke tenke for mye på det, og heller fokusere på jobben her og nå og se hvor det bringer hen, sa hun til Forskerforum denne uka.

NIFU-direktøren mener midlertidigheten ved universitetene og høgskolene bør ned.

– Våre undersøkelser viser at det er en lavere andel av stipendiatene enn tidligere som ønsker seg en karriere i universiteter og høgskoler, og det er rimelig å knytte dette til usikkerhet om karriere og fast jobb.

– Legg stipendiatstillinger hit

Skule viser til nyere ph.d.-ordninger som nærings-ph.d., offentlig sektor-ph.d. og institutt-ph.d., og mener det bør vurderes om flere stipendiatstillinger heller bør legges til næringslivet, offentlig sektor, helsesektoren og instituttene.

MÅ NED: NIFU-direktør Sveinung Skule mener midlertidigheten ved universiteter og høgskoler bør ned, og mener en løsning kan være å heller gi flere stipendiatstillinger til næringslivet, offentlig sektor, helsesektoren og instituttene.

– Her er det mindre midlertidighet og bedre muligheter for fast stilling. Med de nye phd-ordningene innenfor næringsliv, instituttsektor og offentlig sektor får stipendiatene mer relevant erfaring og kompetanse fra den sektoren de er knyttet til mens de tar doktorgraden, og dermed bedre utsikter til å få seg en fast jobb andre steder enn ved universiteter eller høgskoler. Dette kan styrke rekrutteringen av norske forskere og gjøre det mer attraktivt å ta en doktorgrad.

Mener du universitetene og høgskolene må rydde opp før de tildeler flere stipendiatstillinger?

– I dag er det for mye usikkerhet, så vi må få et bedre system. Men fordelingen av stipendiatstillinger er først og fremst en problemstilling som Kunnskapsdepartementet må ta tak i – at man ser nøyere på hvor mange stipendiatstillinger som skal finansieres i ulike sektorer og hvordan dimensjoneringen bør være.

Høyest i Oslo og Bergen

Det er særlig UiB og UiO som utpeker seg med en midlertidighet på over 25 prosent.

Rektor Svein Stølen Universitetet i Oslo forklarer den høye andelen slik.

– UiO har over tid arbeidet for å få ned andelen midlertidighet i vår virksomhet, men må erkjenne at vi ikke har lykkes helt. Midlertidigheten ved UiO er for en stor del knyttet til eksternt finansiert forskningsvirksomhet, gjennom forskere ansatte i eksternt finansierte prosjekter eller støttepersonale knyttet til denne virksomheten.

Han har nå satt i gang konkrete tiltak.

– Siden UiO ikke hittil har lykkes helt med å få ned midlertidigheten, vil det være behov for økt innsats og nye grep fremover. Jeg har derfor tatt initiativ til å sette ned en partssammensatt gruppe bestående av hovedtillitsvalgte og ledere ved UiO for å diskutere viktige spørsmål knyttet til midlertidighet. Målet er å skape et omforent verdigrunnlag for håndtering av midlertidighet og etter hvert diskutere konkrete tiltak, sier Stølen.

Han legger til at UiO har en handlingsplan for midlertidighet som de fortløpende følger opp, og de har et oppfølgingsarbeid gående for å implementere den nye statsansatteloven med de nye reglene om midlertidighet.

HØYT: I hele sektoren er det blant annet UiO som ligger høyest på andel av midlertidige. Rektor Svein Stølen svarer at de har satt i gang konkrete tiltak for å bedre situasjonen.

Derimot står det bedre til ved Universitetet i Agder og Oslomet som har en andel på litt over 10 prosent.

Og ser man på alle ansatte i de statlige institusjonene totalt, og dermed inkluderer doktorgradsstipendiater og postdoktorer, så er én av tre midlertidig ansatt (33,5 prosent). Da er ikke timelærere og andre på korte engasjementer inkludert.

Håper på endring med lovendring

Den nye loven trådte i kraft i fjor sommer da tjenestemannsloven ble erstattet. Loven inneholder blant annet bestemmelser som tar sikte på å redusere midlertidighet.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø håper på rask endring.

– Det er bra at tallene viser at midlertidigheten ikke går opp, men vi er ikke fornøyd. Vi har tro på at det vil komme raskere endringer med den nye loven for statens ansatte, som inneholder flere bestemmelser som skal få ned den høye bruken av midlertidig ansatte i akademia, sa Nybø til Forskerforum denne uka.

  • LES OGSÅ: