Av Jørgen Svarstad, Julia Loge og Aksel Kjær Vidnes
Publisert 7. oktober 2020 kl. 10:21
Statsbudsjettet for 2021 ble lagt fram onsdag 7. oktober.
Som det ble lekket før fremleggelsen på forhånd, foreslår regjeringen å sette av 40,9 milliarder kroner til forskning og utvikling (FoU). Dette er en økning på rundt 2 milliarder fra i fjor, tilsvarende en realøkning på 2,1 prosent.
– Skal vi komme oss gjennom både koronakrisen og klimakrisen, må vi satse mer på forskning. Utvikling av ny kunnskap kan gi ny teknologi som igjen kan gi nye næringer og arbeidsplasser, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en pressemelding.
– De overordnede tallene for sektoren er bra, samlet sett, sier Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen og leder for interesseorganisasjonen Universitets- og høyskolerådet.
Samtidig opprettholder regjeringen de såkalte avbyråkratiserings- og effektivseringskuttene (ABE-kuttene), som universitetene og høyskolene er svært kritiske til. ABE-reformen innebærer et flatt kutt til universitetene og høyskolene på 0,5 prosent.
– Vi kommer til å sitte igjen med en vekst på 1,5 prosent etter at ABE-kuttet er tatt inn, sier Olsen til Forskerforum.
Økningen i forskningsbudsjettet er større enn den anslåtte veksten i økonomien totalt. På forhånd var det lekket at regjeringen kom til å foreslå å bruke 40 milliarder kroner på forskning og utvikling. Det er en vekst på 5,14 prosent sammenlignet med statsbudsjettet for 2020. I budsjettet for 2021 anslås det at økonomien i Norge, fastlands-BNP, vil vokse 4,4 prosent.
Norge har også har bestemt seg for å bli med i det EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa. Men det koster penger å være med. Regjeringen vil bruke 827 millioner kroner for å delta i rammeprogrammet.
– Vi klarer ikke å løse de store og internasjonale samfunnsutfordringene som verden står overfor alene. Derfor ønsker vi at Norge skal være med i verdens største forskningssamarbeid, sier Asheim.
– Det gir oss tilgang på kunnskap, markeder, nettverk, infrastruktur og en mulighet til å samarbeide med de beste forskerne og innovatørene både i og utenfor Europa, sier Asheim.
Asheim opplyser også at regjeringen vil bruke 959 millioner kroner til å følge opp langtidsplanen for utdanning og forskning. Den foreslår også å øke tildelingene til blant annet innnovasjonsprosjekter i næringslivet, kommersialisering av forskning og basisbevilgningene innenfor naturvitenskap og teknologi, ifølge Asheim.
Flere store byggeprosjekter som allerede er innvilget får fortsatt finansiering. Regjeringen foreslår å bruke 110 millioner på nytt Vikingtidsmuseum og 1,4 milliarder på Livsvitenskapsbygget til Universitetet i Oslo. Men Livsvitenskapsbygget, som har støtt på store ekstrakostnader på grunn av vnaksleige grunnforhold, får ikke noe ekstra.
– Nå arbeider vi med å justere planene sammen med Statsbygg og Universitetet i Oslo. Vi må se på hvilke endringer som kan gjøres, slik at vi får et livsvitenskapsbygg til den prisen Stortinget har bestemt, sier Asheim i en pressemelding.
Kostnadsrammen for det nye campuset for NMBU på Ås blir derimot økt, fra 8,015 milliarder til 8,35 milliarder.
I tillegg kommer den varslede bevilgningen til å samle NTNUs campusbygninger i Trondheim. I første rekke er det 160 millioner til forarbeider, av en samlet kosnad på 11,6 millarder kroner.
Nord universitet får også 15,5 millioner kroner til å gjøre ferdig forprosjektet for nybygget Blått bygg.
155 millioner kroner er foreslått til å videreføre ordningen med at universiteter og høyskoler kan få dekket intill halvparten av kostnadene ved store oppussingsprosjekter. Det er litt lavere enn tidligere år.
Dagen før fremleggelsen av statsbudsjettet ble det også klart at regjeringen vil gjennomgå opptakssystemet til høyskoler og universiteter.
Statsråd Henrik Asheim skrev på Facebook:
«Mange unge må ta opp fag eller vente i flere år før de får startet på drømmestudiet. Nå skal det ryddes! I statsbudsjettet i morgen varsler jeg at vi vil sette ned et eget utvalg som skal se på hele opptakssystemer til høyere utdanning. Har du innspill på hvordan det kan forbedres og forenkles?»
I dagens opptakssystem er det to kvoter. I kvoten for førstegangsvitnemål konkurrerer søkere med karakterer fra videregående, mens i den ordinære kvoten konkurrerer søkere med karakterer, tilleggspoeng, alderspoeng, nye fag eller fag de har forberedt etter videregående. I tillegg er det blant annet tilleggspoeng for alder, militærtjeneste, fagskole og kjønn.
– Jeg ønsker en gjennomgang av hele opptakssystemet inkludert hvordan tillleggspoengen fungerer. Dagens system bærer preg av gode intensjoner som har blitt lagt inn i opptakssystemet uten at det har vært en helheltlig plan bak det, sier han.
Regjeringen vil sette ned et utvalg som skal se på helheten i dette, opplyser Asheim.
4000 studieplasser som ble opprettet med revidert nasjonalbudsjett før sommeren, skal få fortsatt finansiering, hvis regjeringens forslag vedtas. Det samme gjelder 250 stillinger som doktorgradsstipendiat og postdoktor.
De nye studieplassene gir også flere ansatte, men Olsen er bekymret for at de ikke får forskningsmidler.
– Det gir oss et forskningsløft naturligvis, fordi det er kombinerte stillinger, men så er vi bekymret for at Forskningsrådet ikke har matchende kapasitet til å innvilge søknader fra disse forskerne som vi tilsetter, sier Olsen.
Ifølge Olsen innvilges om lag 10 prosent av søknadene om forskningsmidler.
– Det er for lavt for et velfungerende forskningssystem, sier Olsen.
