Utgiftene til Forskningsrådet er mer enn doblet siden 2004. – Manglende oversikt og budsjettstyring fra bevilgende myndigheter, mener ekspertutvalg.

Tirsdag la en ekspertgruppe ledet av Siri Hatlen frem en rapport om Forskningsrådet. Den kommer med anbefalinger om hvordan man kan øke kvaliteten i forskningen og Forskningsrådet kan kutte i sine administrasjonsutgifter.

Det er Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet som har bestilt rapporten.

Her kan du lese hvordan utvalget mener at norsk forskning kan bli bedre. 

Etter fremleggelsen i Kunnskapsdepartementets lokaler, gir Siri Hatlen og Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén hverandre en klem.

– Takk skal du ha. Vi overlevde, smiler Hallén.

Utvalgsleder Siri Hatlen og Forskningsrådets sjef Arvid Hallén har en jovial tone seg imellom. Foto: Jørgen Svarstad
Utvalgsleder Siri Hatlen og Forskningsrådets sjef Arvid Hallén har en jovial tone seg imellom. Foto: Jørgen Svarstad

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Men utvalget er kritisk til flere sider ved Forskningsrådet.

130 flere årsverk 

Rapporten viser at rådets administrasjonsutgifter er mer enn doblet de siste årene. I 2004 var de på 338 millioner kroner. I 2015 hadde de vokst til 763 millioner. Prognosene for 2016 tilsier rundt 786 millioner.

Dette er altså penger som kommer i tillegg til det Forskningsrådet deler ut til forskning, men som brukes til å drive rådet, administrere forskningsprogrammer, vurdere søknader, gi rådgivning og lage evalueringer, for å nevne noe. I 2015 hadde Forskningsrådet hadde 130 flere årsverk enn i 2004.

Hovedgrunnen til veksten er at Forskningsrådet har fått flere oppgaver.

Les også: Forskningsrådet forbereder seg på store kutt. Men toppsjefene tjener fett.

– Bekymringsverdig vekst 

Ekspertgruppen bemerker at administrasjonsutgiftene har økt mer enn økningen i rådets bevilgninger til forskning og utvikling (FoU).«Den store veksten er i seg selv bekymringsverdig», heter det i rapporten.
Gruppen skriver at de selv syntes det var krevende å få oversikt over disse utgiftene. Fordi Forskningsrådet får bevilgninger til administrasjon fra alle departemententene, har bevilgningene ikke blitt sett nok i sammenheng, mener de.

Siri Hatlen overleverer rapporten til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Det var Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet som bestilte rapporten. Foto: Jørgen Svarstad
Siri Hatlen overleverer rapporten til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Det var Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet som bestilte rapporten. Foto: Jørgen Svarstad

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I 2013 satte Kunnskapsdepartementet et øvre tak på hvor mye penger Forskningsrådet kan bruke på administrasjon. Siden da har utgiftene stabilisert seg.

«Den store veksten i administrasjonsutgifter før 2014 kan delvis leses som et resultat av manglende totaloversikt og budsjettstyring fra bevilgende myndigheter», heter det i rapporten.

– Hva mener dere med det?

– Forskningsrådet får sine bevilgninger fra 15 forskjellige departementer. De får 15 administrasjonsbevilgninger som ikke fullt ut ses i sammenheng, sier Siri Hatlen.

– Dere mener altså at fordi man ikke har hatt totaloversikt, så har utgiftene fått lov til å vokse?

– Forskningsrådet har blitt tildelt mange nye oppgaver, og synes samtidig å ha hatt til dels romslige budsjetter. Og enkelte år har de ikke fullt ut brukt opp budsjettene sine.  I en periode har utgiftene kunnet øke uten at det kanskje har blitt fokusert tilstrekkelig på det fra Kunnskapsdepartementet og fra Forskningsrådet selv, sier hun.

– Har man hatt manglende kontroll på pengebruken?

– Det mener jeg det ikke er grunnlag for å si. Jeg opplever at Forskningsrådet i all hovedsak forvalter sine ressurser ansvarlig. Det er ikke til hinder for at det kan være rom for noe effektivisering. Men det er en veldig kompleks styringsinnretning. Det gjør at at det er få som sitter med totaloversikt, og de samlede administrasjonskostnader har heller ikke vært synliggjort i statsbudsjettet . Ekspertgruppen mener, i likhet med Forskningsrådets hovedstyre og administrasjon, at det er rom for å ta ned kostnadene noe.

Unødig komplisert og lite transparent

I bevilgningene over statsbudsjettet får Forskningsrådet øremerket penger til administrasjon. Men de får også lov til å bruke deler av FoU-bevilgningene til dette. Og Forskningsrådet har i stadig større grad brukt forskningspenger på drift og egne aktiviteter.

Les også: –Vi må innsjå at Noregs forskingsråd er eit dyrt og overflødig mellomledd.

De totale administrasjonsutgiftene til Forskningsrådet økte med 400 millioner fra fra 2004 til 2015. Samtidig økte administrasjonsbevilgningen fra Kunnskapsdepartementet bare med 70 millioner. Ekspertgruppen er kritisk til at bevilgninger til Forskningsrådets egen virksomhet ikke skilles fra FoU-bevilgingene på statsbudsjettet, og skriver at praksisen er «uten god faglig begrunnelse» og «unødig komplisert og lite transparent, noe som vanskeliggjør god budsjettkontroll».

Les også: Lei av å få avslag på forskningssøknader. – Du sliter deg ut og mister motivasjonen

Har fått nye oppgaver

– Vi har lagt frem regnskapet hvert år. Sånn sett er det helt overskuelig, sier Arvid Hallén i Forskningsrådet.

Men han synes rapporten underkommuniserer at Forskningsrådet har fått nye oppgaver.

– Man sier at det har vært en stor kostnadsvekst, men man sier ikke i samme åndedrag at det er direkte knyttet til en utvidelse av Forskningsrådets oppdrag.

Han nevner at Forskningsrådet har fått en viktigere rolle i internasjonalisering av norsk forskning, at de forvalter skattefradragsordningen Skattefunn og at de har bygd opp et regionalt apparat.

– Noe, som en tydeligere analyseinnsats, har vi fått som et tydelig oppdrag.  Andre ting, som kommunikasjonstiltak, har vi sett behov for å utvide, sier han.

Driver de effektivt nok? 

Men ekspertgruppen spør seg likevel om Forskningsrådet drives effektivt nok.  De konstaterer at kostnadene ved å forvalte forskningsprogrammene «ser ut til å være relativt høye». De viser til at andre land klarer å drive billigere. «Ekspertgruppen stiller spørsmål ved om administrasjonskostnadene i forvaltningen av forskningsprogrammene ligger høyt i Forskningsrådet sammenliknet med beste praksis internasjonalt. Forskningsrådene i de andre nordiske landene ser for eksempel ut til å ha lavere administrasjonskostnader enn det norske forskningsrådet», står det i rapporten, som presiserer at det er krevende å sammenligne på tvers av land.

Slik kan rådet spare 80 millioner

Ekspertgruppen ble bedt om å vise hvordan Forskningsrådet kan kutte ti prosent av administrasjonsutgiftene sine, tilsvarende rundt 80 millioner. På eget initiativ har Forskningsrådet selv laget en skisse for hvordan dette kan gjøres, og som ekspertgruppen omtaler som «realistisk og gjennomførbar» og som de bygger på. Dette innebærer blant annet å videreføre og forsterke effektiviseringstiltak Forskningsrådet allerede har satt i gang og redusere den utadrettede virksomheten.

Her kan lese Forskningsrådets forslag til kutt for 80 millioner: – Kan bli behov for å kutte 40 årsverk. 

Les også:

Det drypper på klokkeren når presten er styrtrik