Publisert 13. januar 2017 kl. 13:39
– Folk er stresset og nervøse. De lurer på hva som skal skje. Kanskje spesielt de nyansatte og midlertidige ansatte er bekymret, sier lokallagsleder i Forskerforbundet i Forskningsrådet Vemund Riiser.
I underkant av 500 personer jobber i Forskningsrådet. De deler ut drøyt ni milliarder i året til forskning og utvikling. I fjor kostet det 826 millioner kroner å drive det statlige organet. Den største utgiften var lønn. Nå forbereder Forskningsrådet seg på nedbemanning.
Forskningsrådet fikk kritikk
Forskningsrådet fikk mye kritikk i Produktivitetskommisjonens rapport i februar, og i høst nedsatte Regjeringen et ekspertutvalg som skulle se på pengebruken deres. I februar kommer rapporten deres. Den skal komme med forslag til hvordan man kan få bedre kvalitet i forskningen og få ned administrasjonskostnadene.
Les også: Kva skal vi med Forskingsrådet?
Helt konkret har de blitt bedt om foreslå hvordan Forskningsrådet kan kutte administrasjonsutgiftene med 10 prosent, altså mer enn 80 millioner kroner i året.
Administrerende direktør i Forskningsrådet Arvid Hallén. Foto: Forskningsrådet
– I og med at en så stor andel av kostnadene våre er personalkostnader, vil en så sterk reduksjon innebære færre ansatte, sier administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet.
Naturlige avganger
Han kan ikke svare på hvor mange stillinger det vil være snakk om, men sier at Forskningsrådet ønsker det vil skal skjer ved naturlige avganger.
– Kan du utelukke oppsigelser?
– I og med at departementet setter rammene, kan jeg ikke utelukke noen ting, men jeg kan ikke se det for meg.
På eget initiativ har Forskningsrådets hovedstyre utredet hvordan de kan få ned kostnadene med 10 prosent, og har spilt inn dette til ekspertgruppen.
De ser særlig muligheter for besparelser som følge av noen viktige utviklingsprosjekter de har drevet de siste tre årene, forteller Hallén.
Har du tips eller innspill til denne saken? Ta kontakt med Forskerforums journalist her.
Færre konferanser
– Så har vi over lang tid jobbet med de administrative tjenestene våre, som økonomifunksjon, regnskapsfunksjon, IT også videre. Og vi foreslår blant annet å legge ned biblioteket og rasjonalisere resepsjonsfunksjonen. Men vi har også sagt at hvis vi skal kutte ti prosent av administrasjonskostnadene, så må vi redusere aktiviteten, sier han.
– På hvilken måte?
– Det kan være at vi deltar i tar færre initiativer internasjonalt. Vi er for eksempel med på å utvikle felles utlysninger og har samarbeidstiltak innenfor EU og det bilaterale samarbeidet med prioriterte land utenfor EU. Innenfor kommunikasjon og møteplasser er det mulighet for å redusere. Hvis man for eksempel har årlige konferanser, kan man bestemme seg for å ha konferanser annethvert år.
Det virker ikke som man helt hadde forstått hvilket bredt spekter av oppgaver Forskningsrådet forvalter da dette mandatet ble gitt.
– Vil bli dårligere
Lokallagsleder Vemund Riiser i Forskerforbundet.
– Det vi leverer vil nesten bli ti prosent dårligere, det sier seg selv, sier tillitsvalgt Vemund Riiser.
– Et stort satsingsområde har for eksempel vært å dra inn penger fra EU. Det er kjempedyrt å mobilisere folk til å søke. Vi reiser til Brussel for å påvirke systemet der. Hvis vi kutter i det, vil det føre til at Norge drar inn mye mindre penger fra EU, sier han.
– Et politisk spill
Riiser har lite til overs for prosessen Regjeringen har lagt opp til.
– Her kommer eksterne folk med et eller annet merkelig beløp. Hadde vi vært en bedrift som ikke får solgt nok av produktene våre, hadde vi hatt noe å gå ut ifra. Her har en eller annen byråkrat funnet ut at ti prosent er det første tallet han kommer på med to siffer. Hvorfor ikke 15? Hvorfor ikke syv? spør han.
Han fortsetter:
– Ut fra min forståelse av hvordan offentlig forvaltning fungerer, burde de som eier Forskningsrådet gått til hovedstyret og spurt «hvordan gjør dere dette?». I stedet blir hovedstyret satt under administrasjon, de får bare være observatører i et politisk spill. Og de som kommer inn kan umulig få en grundig forståelse av prosessene og hvordan ting fungerer. De vet ikke hva det koster å bearbeide en søknad, sende folk til Brussel og sånne ting.
Her har en eller annen byråkrat funnet ut at ti prosent er det første tallet han kommer på med to siffer. Hvorfor ikke 15? Hvorfor ikke syv?
Deler ikke bare ut penger
Direktør Hallén synes Regjeringen viser manglende forståelse for hva Forskningsrådet driver med.
– Vi aksepterer selvsagt at vi også må effektivisere, men det virker ikke som man helt hadde forstått hvilket bredt spekter av oppgaver Forskningsrådet forvalter da dette mandatet ble gitt, sier han.
Han viser til at Forskningsrådet har utviklet utviklet seg mye og fått mange nye oppgaver de siste årene. Forskningsrådet jobber mye med kommunikasjon, de arrangerer for eksempel konferanser. De har bygd opp et regionalt apparat, et kunnskapssenter for utdanning og forvalter SkatteFUNN-ordningen, som gir skattefradrag til bedrifter som jobber med forsking.
– Det viktigste er at vi har et helt annet volum på den internasjonale aktiviteten. Vi har ansvaret for en stor del av mobiliseringen mot EUs forskning. Bare som kontaktpersoner inn mot EUs forskningsprogram har vi 22 årsverk, forteller han.
Slik svarer statssekretær Bjørn Haugstad
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad (H).
Statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet forklarer hvorfor de har bedt om en gjennomgang av pengebruken:
– Nå har vi økt bevilgningen til forskning og utvikling ganske mye, det er de på godt over én prosent av BNP. Da mener vi det er fornuftig å sjekke om de klarer å omsette disse pengene til forskning av høy kvalitet, i det tempoet vi har økt dem med.
Les også: Haugstad mener Forskningsrådet sikrer kvalitet
Han viser også til at til at universitets- og høyskoleansatte ofte hevder at søknadsskriving til Forskningsrådet tar uforholdsmessig mye tid. Noen hevder også at det ikke alltid er den beste forskningen som får støtte, sier han. Dessuten skal Forskingsrådet brukes som prøvekanin for effektivisering offentlig sektor.
– OECD har anbefalt for Regjeringen å gjenoppta områdegjennomganger som virkemiddel. Da har det å bruke dette nærmest som en pilot vært en anledning.
– Hvorfor ber dere om forslag til kutt på ti prosent?
– For det første har det vært en betydelig vekst i administrasjonsutgiftene siden rådet ble etablert i 2003. Den veksten har vært høyere enn veksten i bevilgninger til forskning og utvikling. Forskningsrådet bruker nå relativt sett mer ressurser på å forvalte forskningsmidler enn de gjorde i 2003. Samtidig skulle man jo tro at det er skalafordeler ved å forvalte sånne midler.
– Dere mener at altså at det er for mye administrasjon i Forskningsrådet?
– Nei, vi konstaterer at administrasjonsutgiftene har økt mer enn økningen i bevilgningene, vi sier ikke at vi vet hvorfor. Men det er noe av det vi ønsker å finne ut av.
– Men når dere ber om forslag til kutt på 10 prosent, ligger det vel i det at dere ønsker et slikt kutt?
– I det ligger det en hypotese om at her kan det være effektivisering å hente. Men vi har ikke en hypotese om at det sløses med penger i Forskningsrådet.
Trangere tider for offentlig sektor
Han utdyper:
– Med strammere rammer for offentlig sektor framover, er det viktig å hele tiden undersøke om man bruker pengene så effektivt man kan. Og er det ting man gjør i offentlig sektor som er «nice to have», men kanskje ikke «must have»? Et mål på ti prosent vil bidra til å spisse en slik problemstilling. Da kommer vi videre fra det litt uforpliktende «kan vi spare?» og «kan vi være mer effektive?» til «kan vi være så mye mer effektive.» Og i så fall: Hvor mye vil vi da kunne effektivisere, hvor mye må vi omprioritere og hvilke tjenester skal Forskningsrådet utføre?
Vi har ikke en hypotese om at det sløses med penger i Forskningsrådet
Tillitsvalgt Vemund Riiser stiller seg undrende til Haugstads fremstilling. Han synes det blir feil å måle administrasjonskostnander opp mot hvor mye forskningspenger som deles ut. Dette fordi Forskningsrådet har flere oppgaver enn å kun dele ut penger.
