De øverste direktørene i Forskningsrådet tjener bedre enn Norges statsminister og de fleste universitets- og høyskolerektorer.

Som Forskerforum har skrevet, forbereder Forskningsrådet seg på å kutte kostnadene kraftig. I et notat har administrerende direktør Arvid Hallén og administrasjonen skissert mulig kutt for til sammen over 80 millioner kroner.  Der står det at det«anslagsvis vil kunne komme til å bli behov for å redusere administrasjonen med 40 årsverk». Videre har han blant annet foreslått å legge ned Forskningsrådets bibliotek, redusere den internasjonale virksomheten og arrangere færre konferanser.

Les bakgrunnen for saken her: Forskningsrådet forbereder seg på nedbemanning

Bedre lønn enn statsminister og rektorer 

Men Forskningsrådet har likevel råd til å holde seg med rause lederlønninger. Arvid Hallén tjener ifølge Forskningsrådet rundt 2,25 millioner i året, mens påtroppende direktør  John-Arne Røttingen får en årslønn på 1,95 millioner kroner. Arvid Hallén og de fem divisjonsdirektørene i Forskningsrådet har i snitt en årslønn på 1,74 millioner kroner, ifølge tall fra Forskningsrådet.

I billedteksten ser du hva direktørene har i årslønn:

kombo forskningsrådet lønn
Øverst f.v.: Anders Hanneborg (divisjonsdirektør Vitenskap): 1 748 000 kr. Fridtjof Fossum Unander (divisjonsdirektør Energi): 1 721 000 kr. Tove Karin Stølen (divisjonsdirektør Administrasjon): 1 433 000 kr. Andre rad f.v.: Anne Kjersti Fahlvik (divisjonsdirektør Innovasjon): 1 847 000 kr. Jesper Werdelin Simonsen (divisjonsdirektør Vitenskap): 1 748 000 (Arvid Hallén (administrerende direktør): 2 252 000 millioner.

– Jeg synes  det er i overkant. Det er ganske mye mer enn hva en stortingsrepresentant, statssekretær eller statsråd får, sier stortingspolitiker Marianne Aasen (Ap) i utdannings- og forskningskomitéen.

Les også: –Vi må innsjå at Noregs forskingsråd er eit dyrt og overflødig mellomledd.

Statsminister Erna Solberg tjente i 2015 1,57 millioner, ifølge skattelistene. Hun tjente mindre enn toppsjefene i Forskningsrådet, som dette året i snitt hadde en årslønn på 1,69 millioner. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen tjente 1,15 millioner. De øverste direktørene i Forskningsrådet er også bedre betalt enn de fleste universitets- og høyskolerektorer. Ved universitetene og de statlige høyskolene var det i 2015 bare to rektorer, UiOs Ole Petter Ottersen og NTNUs Gunnar Bovim, som tjente mer enn snittlønnen til Forskningsrådets seks toppsjefer.

Les også: Her er kuttforslagene fra Forskningsrådet. 

Fikk brev fra Kunnskapsdepartementet  

Marianne Aasen sier:

– Hvis vi tenker i et litt lengre perspektiv, blir det strammere offentlige budsjetter i Norge. Veldig store oljeinntekter kommer til å forsvinne. Da må alle snu på krona, også toppledere i offentlig sektor. Vi har hatt råd til det når vi har hatt oljeøkonomien, men det er ikke bærekraftig over tid å ha så høye lønninger.

Les også: Statssekretær: Forskningsrådet sikrer kvalitet 

Kunnskapsdepartementet har også vært opptatt av lønnsnivået. Ifølge Morgenbladet sendte departementet i 2013 et brev til hovedstyret om at lønnsnivået for ledere «ligger høyt». «Departementet forventer at lønnsnivået i Forskningsrådet kommer nærmere lønnsnivået i sammenliknbare statlige virksomheter.», fastslo ekspedisjonssjef og avdelingsdirektør.

«Når det neste gang skal tilsettes ny administrerende direktør i Forskningsrådet, ber departementet om å bli trukket inn i fastsettingen av lønnsnivået for vedkommende», het det videre, ifølge Morgenbladet.

Styreleder i Forskningsrådet: – Helt all right 

– Jeg synes lønnsnivået er helt all right, sier  Henrik O. Madsen, styreleder i Forskningsrådets hovedstyre.

– Vi konkurrerer om dyktige mennesker i markedet. Når vi gjør hver enkelt ansettelse, må vi se lønnen i forhold til lønnen de har fra før av. Når vi intervjuet kandidater til ny administrerende direktør, vet jeg at mange hadde betydelig høyere lønn enn det vi endte opp med å tilby. Hvis vi hadde tilbudt lavere lønn, ville mange har trukket seg, sier han.

– Toppsjefene tjener mer enn Norges statsminister?

– Nå må dere holde opp med den sammenligningen! Du kan finne folk i et hvilket som helst departement med høyere lønn enn henne. Vi rekrutterer fra det private næringsliv, fra offentlig sektor og instituttsektoren – fra alle deler av Norge.

Administrerende direktør Arvid Hallén skriver i en kommentar:

– Divisjonsdirektørene er rekruttert med en bakgrunn blant annet fra farmasi- og energisektoren, og lønnsnivået reflekterer dette.

Les også: Fagmiljøa sikrar kvalitet, ikkje Forskningsrådet

Forskerforbundet: – Vil ikke snakke ned lønninger 

Lokallagsleder Vemund Riiser i Forskerforbundet i Forskningsrådet er tilbakeholden med å kommentere størrelsen på lederlønningene.

– I utgangspunktet ser ikke fagforeningen på det som sin oppgave å snakke folks lønninger ned, sier han.

– Vi har ikke vært involvert i ansettelser på direktørnivå på noen som helst måte. Vi har bedt om det, men ikke blitt hørt. Vi har ikke noen innvirkning eller innsynsrett, sier han.

– Jeg regner med lønnsnivået gjenspeiler verdien av arbeidet deres, og at ledelsen har vurdert det på en saklig måte i forhold til hva man må betale for den type arbeidskraft. Men fra et fagforeningssynspunkt er det uheldig med oppmerksomheten rundt lederlønningene. Vi mener det er viktigere å ha oppmerksomhet rundt de forskningspolitiske vurderingene som gjøres og de rammebetingelsene Forskningsrådet jobber under.

LES OGSÅ:

Det drypper på klokkeren når presten er styrtrik

  • Erik Døving

    Styreleder Madsen: «– Nå må dere holde opp med den sammenligningen! Du kan finne folk i et hvilket som helst departement med høyere lønn enn henne. Vi rekrutterer fra det private næringsliv, fra offentlig sektor og instituttsektoren – fra alle deler av Norge.»

    Men han har ingen saklig grunn til å bli irritert, tvert i mot er sammenligningen høyst relevant. Kanskje ikke sammenligning med statsministeren, men med forskningssektoren for øvrig. Direktørene i Forskningsrådet er best lønnet i forskningssektoren, langt bedre enn ledende professorer som faktisk utfører forskning og til og med bedre enn rektor ved UiO. I 2015 var gjennomsnittslønna for en professor 766 600 kroner, skriver Aksel Kjær Vidnes er i Forskerforum.

    Lønnsnivået illustrerer det grunnleggende problemet med Forskningsrådet: Det er dyrt og i hovedsak unødvendig mellomledd. Det er helt umulig å forstå at det skal være mer attraktivt lønnsmessig å fordele forskningsmidler enn å utføre forskning. Forskere blir daglig utsatt for streng fagfellevurdering: søknad om forskningsmidler, søknad om opprykk, vurdering av manus osv.

  • Agder Flyekspress

    Det er et falskt premiss at kompetente jobbsøkere velger etter lønn. Kompetente mennesker søker etter arbeidsplasser hvor de kan virke en positiv utvikling i samfunnet. Jeg ser at det offentlige Norge har definisjonsmakt over ordet kompetanse, men bemerkelsesverdig lite egentlig, virkelig, faktisk, substansiell, objektiv kompetanse og engasjement for Norge og verdens fremtid – i den virkelige verden vel å merke.