Her er Forskningsrådets forslag til hvordan de kan spare 80 millioner kroner.

Som Forskerforum skrev forrige uke, forbereder Forskningsrådet seg på kraftige kutt.  Regjeringen har nemlig bedt et ekspertutvalg komme med kuttforslag tilsvarende 10 prosent av administrasjonsutgiftene deres, altså mer enn 80 millioner kroner. Forskningsrådet har på eget initiativ undersøkt hvordan de kan kutte så mye. I et notat fra administrasjonen/administrerende direktør Arvid Hallén , skisseres en rekke mulige kutt.

Forslagene vil blant annet innebære at Forskningsrådet må arrangere færre konferanser og at de må samarbeide mindre internasjonalt. Det kan også være at det i fremtiden vil koste penger å søke om midler fra Forskningsrådet.

Les også: Forskningsrådet forbereder seg på nedbemanning

Vurderer å kutte 40 årsverk 

Forskningsrådet hadde ved slutten av fjoråret 473 årsverk.

I notatet står det at det «anslagsvis vil kunne komme til å bli behov for å redusere administrasjonen med 40 årsverk». Målet er at det først skal kuttes på bruk av innleid personell, og deretter ved naturlig avgang. «Det arbeides med å vurdere alternative virkemidler dersom dette viser seg ikke å være tilstrekkelig», heter det videre.

Slik ser administrasjonen i Forskningsrådet for seg at de kan kutte 80 millioner kroner:

 Møteplasser og kommunikasjon

Hva er: Møter, konferanser, seminarer og forskningskommunikasjon. Inkluderer informasjon til potensielle søkere, brukere av forskning, politikere og allmennheten. Forskningsrådet brukte 116 millioner kroner på dette i 2015, men ser for seg at de kan kutte 30 millioner.

Fra et informasjonsmø
Fra et informasjonsmøte som Forskningsrådet holdt tidligere i år.

Slik kan de spare penger: Forskningsrådet kan redusere innholdsproduksjon ved blant annet forenkle nettstedene til forskningsprogrammene, ifølge notatet fra administrerende direktør. Forskningsrådet holder mange arrangementer. De vurderer at det alltid vil være et potensial for reduserte kostnader gjennom «bedre koordinering og strengere prioritering mellom Rådets ulike møteplasser». Et annet mulig tiltak er å kreve inn deltakeravgift på arrangementer som dekker bevertning.

programnettside
Forskningsprogrammet SAMSVARs nettside. Forskningsrådet vil spare penger ved å forenkle sine nettsteder.

 

Konsekvenser: Forskningsrådet mener at færre kanaler, konferanser og seminarer vil gjøre dem til en  «mindre synlig aktør og medføre at mulighetene til å være premissgiver for forskningspolitikken blir redusert». Men økt satsing på digitale møteplasser vil føre til at de kan gi folk mer likeverdige tjenester, uavhengig av geografi.

Rådgiverfunksjonen

Hva er: Statistikk, utredninger, evalueringer, strategier, innspill til stortingsmeldinger, langtidsplan for forskning m.m. Dialog med næringslivet, myndighetene og forskningsmiljøene. Forskningsrådet brukte i 2015 120 millioner kroner på dette, men ser for seg at det er mulig å spare 8 millioner på å kutte antall årsverk og 2,5 millioner på å redusere kjøp av varer og tjenester.

Les også: –Vi må innsjå at Noregs forskingsråd er eit dyrt og overflødig mellomledd.

Slik kan de spare penger: Forskningsrådet ser for seg at de kan levere slike produkter sjeldnere enn i dag. De mener også det er penger å spare på en videreutvikling av verktøyene de bruker i statistikk og analyse, å innføre en mer selvbetjent rapportering  og gjennom økt digitalisering.

Konsekvenser: Forskningsrådet tror kutt i rådgivningen vil kunne føre til at at de taper legitimitet og blir mindre relevant.  «Forskningsrådet vil heller ikke på samme måte kunne opptre som en uavhengig rådgiver for myndigheter, forskningsmiljøer og næringsliv.  Videre kan f.eks. svekket mobilisering av næringslivet og svekket mobilisering til Horisont 2020 bli resultatet dersom reduksjonen i ressursinnsatsen blir for stor. Departementene kan bli mindre tilfredse med det vi leverer og eventuelt finne andre aktører for slik rådgivning», heter det i notatet.

Internasjonalt arbeid

Hva er: Mobilisere miljøer til å søke om forskningsmidler fra EU, internasjonalt samarbeid utenfor EU, utsendinger Forskningsrådet er med på å finansiere m.m. Forskningsrådet kan kutte 5 millioner (3 millioner på antall årsverk og 2 millioner på å redusere kjøp av varer og tjenester).

Les også: Statssekretær: Forskningsrådet sikrer kvalitet 

Slik kan de spare penger: Forskningsrådet kan prioritere strammere hvilke internasjonale arenaer de skal delta på. Forskningsrådet skriver at i større grad kan «stille krav til effekt fra de arenaer Forskningsrådet deltar i og vurdere bruk av moderne arbeidsmetoder i f.eks. vår rådgiving knyttet til Horisont 2020.»

Når det gjelder samarbeid med land utenfor Europa, kan færre reiser, «strengere vurdering av deltakelse i samarbeid», standardisering, digitalisering og sammenslåing av møteplasser være aktuelle tiltak.

 Konsekvenser: At Norge prioriterer hardere hva de vil delta på, kan føre til at «Forskningsrådet og Norge oppleves som mindre samarbeidsvillige og serviceinnstilte både ute og hjemme», ifølge Forskningsrådet. Det kan også føre til  «et bortfall av tilbud om rene nasjonale utlysninger, noe som kan ha konsekvenser for miljøer som ikke er internasjonalt orientert», mener de.  Men å digitalisere rådgivningen føre til at Forskningsrådets tjenester blir bedre tilgjengelig for brukerne.

Finansieringsfunksjonen

 Hva er: Planegging og utlysning, søknadsbehandling, kontraktsinngåelse og prosjektoppfølging. Disse kostnadene var på 275 millioner kroner i 2015. Ifølge administrasjonen kan det være mulig å redusere kostnadene med 20 millioner.

Les også: Fagmiljøa sikrar kvalitet, ikkje Forskningsrådet

Slik kan de spare penger: Administrasjonen ser for seg at to større utviklingsprosjekter vil gi innsparinger. I prosjektet «Nye FoU-prosesser» har man forenklet, standardisert og spesialisert. Forskningsrådet har blant annet besluttet å sentralisere tekniske og administrative oppgaver for alle aktiviteter og programmer. Prosjektet foreslår også færre søknadsfrister, søknadstyper og vurderingskriterier, samt forenklet saksbehandling og rapportering.

Prosjektet  «Forskningsrådet 3.0» skal utvikle en ny programmodell med sterke koordinering av fag- og temaområder og mer strategisk programstyring. Et langsiktig mål er å få færre programmer og aktiviteter. Ved å bruke mindre ressurser på styring og videreutvikling av programmer, ha færre utlysninger og søknader og stordriftsfordeler knyttet til møteplasser og kunnskapsgrunnlag, vil Forskningsrådet kunne kutte kostnadene og redusere antall årsverk.

Forskningsrådet jobber også med en ytterligere standardisering av hva som bør være normal ressursbruk knyttet til programmer og aktiviteter. Dermed kan man enklere oppdage avvik i ressursbruken.

Administrasjonen sier også at det kan være aktuelt å endre prosjektoppfølgingen overfor brukere. Det kan være aktuelt å endre kontraktene slik at behovet for detaljert oppfølging og rapportering kan reduseres.

Som Forskerforum har skrevet, mener Forskningsrådet at de får for mange dårlige søknader, og de bruker mye ressurser på å behandle søknader de mener ikke burde vært sendt. For å få ned antall dårlige søknader vurderer de «karanteneordning, samordning av søknadsfrister og gebyr på søknader»

Konsekvenser: Forskningsrådet mener konsekvensene for brukerne i alle hovedsak vil være positive. «Målet med en ny programmodell er jevnere og mer forutsigbare satsinger og utlysninger, jevnere ressursstrøm mot forskningsmiljøene, mindre detaljstyring og mer hensiktsmessigkoordinering. For myndighetene vil en ny programmodell kunne oppleves som mer strategisk og dynamisk», skriver administrasjonen. De innser at det kan være kontroversielt å innføre tiltak for å redusere søknadsmengden. «Men gjort på en målrettet måte, slik at den i hovedsak rammer de svakeste søknaden, kan likevel oppleves som legitim i fagmiljøene og redusere dere arbeid knyttet til søknadsskriving», skriver de.

 Administrative tjenester

Hva er: Regnskap og økonomistyring, IKT-tjenester, personalforvaltning, sikkerhet og beredskap m.m. I 2015 hadde Forskningsrådet 74 årsverk til disse funksjonene. De brukte 225 millioner kroner, men regner med å kunne spare 15 millioner fra og med 2018.

Slik kan de spare penger: Forskningsrådet jobber med digitalisering, blant annet har de innført e-faktura, mobil-app for reiseregninger m.m. De mener de også kan spare penger ved å digitalisere og delvis legge ned biblioteket sitt, ved å legge ned hustrykkeriet og ved at huseier KLP overtar resepsjonstjenestene. Fra 2017 kan Forskningsrådet bruke innkjøpskontoret til Direktoratet for forvaltning og IKT. Forskningsrådet regner dette vil gjøre at de får bedre priser ved innkjøp og bruke mindre penger på anbudsinnhenting.

Konsekvenser: Forskningsrådet skriver: «Lavere servicegrad og et redusert tjenestetilbud internt. En samordning av tjenester ved et servicetorg, kan gi bedre brukeropplevelse enn i dag.  Når det gjelder vårt omdømme, kan en nedleggelse/reduksjon av bibliotek gi en negativ signaleffekt for en kunnskapsorganisasjon som Forskningsrådet.»

Les også: 

Forskningsrådet vurderer å svarteliste forskere