«Eksepsjonelt kreativt prosjekt», skrev det ene fagpanelet. «Ingen nytteverdi», konkluderte det andre.

Når du søker om midler fra Forskningsrådet, gir de søknaden din en karakter fra én til syv. En søknad som får karakteren fire eller dårligere, er ikke støtteverdig. Det gjelder nesten halvparten av søknadene. Men hvor rettferdige er disse karakterene?

Morgenbladet skriver i sitt siste nummer om forskerne på helsepolitikk Ger Wackers og Rolf Andreas Markussen ved Universitetet i Tromsø. De hadde gått sammen med med idéhistorikeren og helseforskeren Eivind Engebretsen om en søknad til forskningsprogrammet Bedrehelse i Forskningsrådet. Programmet, som er finansiert av Helsedepartementet, skal fremme helse og trivsel i befolkningen. De ville bruke teorier og kvalitative metoder fra samfunnsvitenskap og humanistiske fag til å belyse hvordan helseforskning og helsepolitikk også er kraftige kontroll- og styringsverktøy.

Noen uker senere sendte de den samme søknaden til Frihumsam, et prestisjetungt program for fri forskning som kjennetegnes av at nyttehensyn er underordnet, skriver Morgenbladet.

Les også: Forskningsrådet bruker nesten 800 millioner årlig på administrasjon

«Ingen nytteverdi»

Bedrehelse svarte først: «Ingen nytteverdi». De mente forskningsgruppen «ikke er godt nok kvalifisert». Forskningsprosjektet «anses ikke som realistisk». «Det er ikke sannsynlig at ny kunnskap vil bli generert», fastslo de. Samlet karakter: 3.
Så kom svaret fra Frihumsam: Et «eksepsjonelt kreativt» prosjekt «på høyt internasjonalt nivå og av stor nasjonal og internasjonal interesse» og «blant de beste innen sitt felt». De forventet forskningsresultater i ledende vitenskapelige tidsskrifter. Samlet karakter: 6.

Ingen av søknadene endte med å bli innvilget.

Les også: Lei av å få avslag på forskningssøknader. – Du sliter deg ut og mister motivasjonen

Forsker Rolf Andreas Markussen sier til Morgenbladet:

— Når noen kritiserer Forskningsrådets valg, så peker de alltid på fagfellevurderingene for å berolige oss. De sier det handler om kvalitet. Men dette eksempelet demonstrerer til fulle noe alle akademikere egentlig vet, nemlig at fagfellevurdering ikke er noen eksakt, objektiv vitenskap.

Han understreker at de ikke føler seg urettferdig behandlet. Men han håper eksempelet kan belyse hvordan de som vurderer søknadene kan utestenge forskere med andre spørsmål og metoder enn de selv er opptatt av, noe han kaller «akademisk grensepatruljering»

Ekspertene i de to fagpanelene har nemlig helt ulik fagbakgrunn. Frihumsam har samfunnsforskere og humanister, mens Bedrehelse gjerne består av epidemiloger eller medisinere.

Les også: Forskningsrådet forbereder seg på store kutt. Men toppsjefene tjener fett.

– Ingen objektiv vitenskap

Administrerende direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet er enig i at fagfellevurdering ikke er noen objektiv vitenskap. Han sier til Morgenbladet at konflikter mellom ulike skoleretninger iblant kan prege kvalitetsvurderingene i Forskningsrådets enkeltgrupper, men når Forskningsrådet blir oppmerksomme på dette, prøver de å «studere sammensetningen og vurderingene og lære av dette». På generelt grunnlag tror han at tanken om akademisk grensepatruljering  «kan ha noe for seg», og at dette særlig er en utfordring i store forskningsprogrammer dominert av store fag.

Les også: Noregs forskingsråd er eit dyrt og overflødig mellomledd.

Psykologiprofessor Pål Kraft, som leder programmet Bedrehelse, sier at fagfellene vurderer nytteverdi og relevans opp mot programmets målsetninger. På spørsmål om hvorfor vurderingene av kvalitet var så forskjellige, sier han til Morgenbladet dette trolig har sammenheng med at ekspertpanelene er satt sammen av personer som er eksperter innenfor de temaene som er skissert i programnotatet.

— Hvis temaet i søknaden faller utenfor dette, vil panelet ikke nødvendigvis ha kompetanse til å gjøre en god kvalitetsvurdering, sier Kraft til Morgenbladet.

I Forskerforum beskyldte nylig førsteamanuensis i sosiologi Oddveig Storstad Forskningsrådet for inkonsekvens i karaktersettingen Hun sa at hun har opplevd at søknader, som har blitt forbedret etter tilbakemeldinger fra Forskningsrådet, har gått ned i karakter.

Les også: 

– Vi er ikke forskere fordi det er så glamorøst og vi tjener så mye penger