Av Harald Nikolaisen, administrerende direktør i Statsbygg
Publisert 14. mars 2018 kl. 16:08
Vi må ikke velge enten cellekontor eller åpen kontorløsning.
En av de viktigste oppgavene Statsbygg har, er å gi råd når staten har behov for nye arealer, enten virksomheten skal leie i markedet eller bygge nytt. En rekke vurderinger og utredninger blir gjort i tett samarbeid med brukerne av de nye lokalene. Virksomhetens behov for fremtiden spiller en viktig rolle. Skal universitetet ta imot mange flere studenter? Skal høyskolen legge vekt på større samhandling mellom avdelingene? Hva slags arbeidsmetoder vil virksomheten bruke når bygget står ferdig? Hvor fleksibelt skal bygget være for å møte en fremtid vi ikke helt kjenner?
Les debatten:
Mange spørsmål må besvares før vår kunde bestemmer seg for hva som er den beste løsningen for dem. I dette arbeidet er det opplagt nyttig at virksomheten trekker veksler på sine medarbeideres kompetanse og innspill. Samtidig stilles det krav til ledelsen som skal manøvrere virksomheten inn i fremtidens arbeidsplass.
23 kvadratmeter åpner for alle muligheter: cellekontorer, åpne løsninger, fellesrom, stillerom, møterom, multirom, med mer – alt kunden trenger for å gjøre jobben best mulig, skriver Harald Nikolaisen. Foto: Statsbygg
For alle statlige virksomheter er det satt en arealnorm på 23 kvadratmeter per hode. Arealnormen er beskrevet i Kommunal- og moderniseringsdepartementets instrukser. 23 kvadratmeter åpner for alle muligheter: cellekontorer, åpne løsninger, fellesrom, stillerom, møterom, multirom, med mer – alt kunden trenger for å gjøre jobben best mulig. Moderne aktivitetsbaserte arbeidsplasser har alle disse løsningene. Det gjør det mulig å velge rom eller plass ut fra dagens oppgaver.
Arealnormen krever ikke at vi må velge enten cellekontor eller åpen kontorløsning. Men det er smart å vurdere hva som er hensiktsmessige kontorløsninger for oppgavene som skal løses i fremtiden. Hva som er hensiktsmessig, handler om totalarealet, hva institusjonen kan betale, energiforbruk, klimafotavtrykk, arbeidsmetoder, kunnskapsdeling, bruk av teknologi og hva kunden ønsker at institusjonen skal få til når bygget er ferdig og fremtiden er her. Dette er vurderinger ledelsen og medarbeiderne må gjøre sammen med oss i Statsbygg.
Arealnormen er satt høyere i Norge enn i EU.
Hvorfor 23 kvadratmeter? Arealnormen er basert på løsninger i EU-land, erfaringer og løsninger i privat sektor, forskning, Statsbyggs faglige vurderinger og erfaringer fra egne bygg. Med andre ord, et variert kunnskapsgrunnlag. Arealnormen er satt høyere i Norge enn i EU.
Det er ikke nytt at det tenkes arealeffektivitet, og det har lenge vært praktisert ulike former for åpne kontorløsninger både i privat og offentlig sektor. I Statsbygg praktiserer vi nå arealnormen, med ulike løsninger. Erfaringene våre er svært positive. Vi ser hvor viktig det er med teknologi som fungerer, nok møterom og stillesoner og enkle spilleregler for arbeidsområdene. Vi ser også at samhandling og kunnskapsdeling på tvers av faggrupper øker, og dette stimulerer til nye og fruktbare arbeidsformer.
Forskningen på dette området er på ingen måte entydig, men viser at det er mange variabler som påvirker hvordan en åpen kontorløsning fungerer. God gjennomføring av et kontorkonsept handler om å forstå brukernes reelle behov slik at de kan utføre arbeidsoppgavene sine på en god måte. Vi vet også at ledelse, kultur og endringsvilje betyr mye for hvordan en løsning fungerer.
Om én åpen løsning ikke fungerer, er det likevel ikke slik at alle åpne løsninger er dårlige.
Det kan ikke konkluderes med at åpne løsninger bare skaper problemer. Om én åpen løsning ikke fungerer, er det likevel ikke slik at alle åpne løsninger er dårlige. Når vår kunde velger å utvikle moderne aktivitetsbaserte arbeidsplasser, må løsningene understøtte virksomhetens oppgaver og bidra til at medarbeiderne leverer sitt beste. Da skaper vi gode kontorløsninger for fremtiden.
https://www.forskerforum.no/jeg-er-noksa-skeptisk-til-apent-kontorlandskap/
