Bare 1,1 prosent av forskerne sier i ny undersøkelse at de ville stemt på Frp.  – Jeg lurer på om de har lest Frps politikk, sier stortingspolitiker Bente Thorsen.

Som Forskerforum skrev fredag, viser en undersøkelse fra slutten av januar at bare ti prosent av Forskerforbundets medlemmer ville stemt på regjeringspartiene Høyre eller Frp. Sistnevnte får så liten oppslutning som 1,1 prosent.

Fakta

Forskerforbundets medlemmer: 

  • Forskerforbundet er landets største fag- og interesseorganisasjon for ansatte i forskning, høyere utdanning og kunnskapsformidling, med 21 000 medlemmer.

  • 63 % jobber ved universitet eller høyskole, 14 % ved et forskningsinstitutt, 8 % ved arkiv, bibliotek og museum, 6 % ved sykehus og helseforetak og 7 % i offentlig forvaltning/andre steder.
    71 % er ansatt i vitenskapelig stilling, 23,5 % i administrativ stilling.

Les saken her: Slik stemmer norske forskere 

–  Det overrasker meg litt. Når vi ser på praktisk politikk, har Frp på stortinget og i regjeringen hatt en rekordhøy satsing på forskning og utdanning, i motsetning til Arbeiderpartiets hvileskjær i forskningspolitikken. Frp har i mange år ført, og fører fortsatt, en forskningsvennlig politikk. Så jeg lurer litt på om de har lest Frps politikk, sier Frps fraksjonsleder i utdannings- og forskningskomitéen på Stortinget Bente Thorsen.

I resten av befolkningen hadde de to regjeringspartiene en oppslutning på over 37 prosent i januar.

Her ser du hvordan Forskerforbundets medlemmer fordeler seg på partier, sammenlignet med resten av befolkningen: 

Kilde: Forskerforbundets medlemsundersøkelse/Poll of polls (tallene er fra januar i år).

– Hva tror du er grunnen til Frps lave oppslutning?

– Det blir bare spekulasjoner. Men det kan i hvert fall ikke være praktisk politikk når det gjelder satsing på forskning, sier Bente Thorsen.

 Menneskeskapte klimaendringer: – Ja og nei 

Professor i sammenlignende politikk Frank Aarebrot sa til Forskerforum at Frps lave oppslutning kan ha sammenheng med Frps klimaskeptikere.

– Vi skal ha respekt for ulike forskningsresultater når det gjelder menneskeskapte klimaendringer. Jeg vil ikke håpe og tro at forskere ikke setter andre i bås hvis de er mer enige i andres konklusjoner, sier Thorsen.

Samtidig er forskere  sterkt overrepresentert blant velgerene til MDG, SV og Venstre, partier som setter klimasaken høyt.

– Et overveldende flertall av klimaforskerne sier klimaendringene er menneskeskapte?

– Vi må ha rett til å ha ulike synspunkter, sier Thorsen.

– Tror du på menneskeskapte klimaendringer?

– Både ja og nei. Jeg forholder meg til føre var-prinsippet om at vi skal være forsiktige med utslipp og ha respekt for at det kan medføre endringer i klimaet.

– Så du er ikke sikker?

– Jeg er ikke bombesikker den ene eller andre veien, men man skal ha respekt for at det kan skje, sier hun.

Les også: Ein gong var klimaforsking noko meteorologane dreiv med. No er også juristar, psykologar og historikarar på saka.

Forskningspolitikk viktig for partivalg 

Alt i alt oppgir Forskerforbundets medlemmer at forskning og høyere utdanningspolitikk er viktig for deres partipolitiske valg. Hele 89,7 prosent sier at det i høy grad (31,3%) eller noen grad (58,4%) er viktig. Men forskerne og kunnskapsformidlerne er ikke voldsomt fornøyde med regjeringens politikk på dette feltet:

  • 38,5 % var svært lite tilfreds (8,8%) eller lite tilfreds (29,7%) med regjeringens forsknings og høyere utdanningspolitikk.
  • 10,5 %  var tilfreds (9,8%) eller svært tilfreds med politikken. 51 % var nøytrale.
  • Høyre og Frp-velger var mer positive enn andre. 36,8 % av Høyre-velgerne og  46 % av Frp-velgerne var tilfredse eller svært tilfredse.

Misfornøyd med mange midlertidig ansatte 

Forskerforbundets leder Petter Aaslestad kommenterer:

–  Det er vanskelig å spekulere over hva misnøyen kan skyldes. At heller ikke denne  regjeringen så langt ikke har greid å få ned den overdrevne bruken av midlertidige tilsettinger i universitets- og høyskolesektoren, vil jeg gjette på kan være avgjørende for mange.

Les også:  – Ikke uvanlig at en forsker er midlertidig ansatt i 10–15 år

Han legger til at Forskerforbundet er er partipolitisk nøytrale, og jobber for at alle partier skal forbedre sin forskningspolitikk.

–  Vi jobber for at spørsmål som er viktige for våre medlemmer skal få større plass i valgkampen.  Det er det all grunn til: politikere er alle opptatt av forskningens rolle i den omstillingen vi står foran, likevel vies forskningspolitikk tradisjonelt liten plass i valgkampen, sier han.

Les også: Nå skal det bli lettere å få fast jobb i akademia 

Her ser du hvordan medlemmene svarte, fordelt på parti:

 

 

 

 

 

Statssekretær ikke bekymret 

Statssekretær Bjørn Haugstad (H) i Kunnskapsdepartementet tar disse tallene med stor ro.

–  Hadde Forskerforbundets medlemmer bestemt, ville vi hatt et helt annet storting. Likevel er det blant Arbeiderpartiets velgere over 60 prosent som er nøytrale eller tilfredse, og blant SVs velgere 45 prosent nøytrale eller tilfredse.

–  Nå fremstiller du det som noe positivt å være nøytral?

–  Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg tenker at gitt at disse ønsker en annen regjering enn den sittende, så er det vel nesten en seier at de stiller seg nøytrale til politikken vi fører?
Selv om velgere anser forskningspolitikk som viktig, tror Haugstad det i liten grad er avgjørende for deres stemmegivning.

–  Hva synes du om at Høyre får 9,1 prosents oppslutning i Forskerforbundet?

–  Det er jo selvfølgelig altfor lavt. Det er bemerkelsesverdig at oppslutningen er så mye lavere enn i resten av befolkningen. En må lure på hvor disse Høyre-folkene er. Er de i Akademikerne eller andre steder.

–  Kan det ha noe å gjøre med at de ikke liker forskningspolitikken deres?

– Jeg tror at i den grad de ikke liker forskningspolitikken vår, er det fordi de ikke liker noe av politikken vår. Jevnt over får vi ganske god anerkjennelse for den politikken vi har ført innenfor forskning og høyere utdanning disse årene. Ikke minst fordi at vi har gjort det vi sa at vi skulle gjøre, nemlig å satse, sier Haugstad.

Les også:

Slik stemmer norske forskere