Frykter A-lag og B-lag
LUKK

Frykter A-lag og B-lag

Av Forskerforum

Publisert 10. april 2015 kl. 10:39

Hvor stor del av arbeidstiden skal gå til forskning? Dette blir kampsak når universiteter og høyskoler slås sammen.

frykter-a-lag-og-b-lag

Fakta
<

– Etter en fusjon må alle i samme stillingsgruppe få like arbeidsvilkår, også når det gjelder tid til forskning. Ellers vil vi ende opp med A-lag og B-lag innen samme institusjon, sier Knut Ole Lysø, hovedtillitsvalgt ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST).

Han er urolig for de pågående fusjonsprosessene i universitets- og høyskolesektoren. I forbindelse med regjeringens arbeid med struktur i høyere utdanning vurderer en rekke institusjoner å slå seg sammen. En av utfordringene med fusjoner mellom ulike typer institusjoner er at de har forskjellig fordeling av forskningstid.

Uhørt med ulik forskningstid

I forrige nummer av Forskerforum uttalte prorektor ved NTNU Kari Melby at universitetene vil bevege seg i samme retning som høyskolene, med forskningstid fordelt etter resultater. NTNU, som har vedtatt å fusjonere med HiST og høyskolene i Ålesund og Gjøvik, har i etterkant av Forskerforums artikkel informert om at alle skal få beholde forskningstiden de har før fusjonen. Siden de fire institusjonene ikke har samme fordeling av forskningstid blant de ansatte, vil en fusjon innebære at kolleger med samme stillingstittel kan få ulike arbeidsvilkår.

– Det ville være håpløst å gå inn i en fusjon der kvalitetsstempelet bare skal gjelde ansatte fra «gamle» NTNU, sier Lysø.

– Professorer og dosenter ved HiST har noenlunde de samme vilkårene som ved NTNU, altså 50 prosent forskning og 50 prosent undervisning. Men førsteamanuensiser og førstelektorer ved HiST har bare en liten grunnressurs og får FoU-tid etter søknad, sier han.

– Ofrer universitetstanken

For HiST og NTNU som begge ligger i Trondheim, ser Lysø for seg at det kan bli snakk om «en fisjon i fusjonen».

– Det vil si at de gamle fagmiljøene blir splittet opp og går inn i nye fakultet sammen med gamle NTNU. Det vil jo være uhørt om førsteamanuensiser på det samme instituttet skulle ha ulik forskningstid, sier Lysø.

Han mener også særlige problemer kan oppstå når like utdanninger slås sammen innenfor en fusjonert institusjon.

– Vi vet jo ikke hvordan den nye strukturen blir, men skal vi fusjonere og få til mer samarbeid, er det sannsynlig at lærerutdanningene ved HiST og NTNU på sikt slår seg sammen rent fysisk. Vi ser for oss at også ingeniørutdanningen og sykepleierutdanningen kommer inn under fakulteter ved NTNU. Som fagforening vil vi så klart kreve like arbeidsvilkår, sier han.

Han får støtte fra hovedtillitsvalgt ved Universitetet i Oslo, Kristian Mollestad. Han har tidligere uttalt til Forskerforum at universiteter som ikke gir de vitenskapelig ansatte 50 prosent forskningstid, i praksis avvikler seg selv som universitet. Dette skriver han også om i et debattinnlegg til Forskerforum sammen med to andre representanter for Forskerforbundet.

– Om vi gir fra oss ordningen med 50 prosent forskningstid, gir vi fra oss tanken om et universitet. Så alvorlig mener jeg det er, sier Mollestad.

Fikk lik forskningstid i Tromsø

Ett universitet som går foran i utviklingen er Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet (UiT). I 2009 ble Høgskolen i Tromsø slått sammen med UiT, og i 2013 kom en ny fusjon mellom UiT og Høgskolen i Finnmark. De ansatte har hele tiden krevd like arbeidsforhold for alle ansatte, uavhengig hvilken institusjon de opprinnelig jobbet ved.

– Vi kan ikke ha to ulike retningslinjer for forskningstid innen samme institusjon. De som kom fra Høgskolen i Finnmark, har samme tid til forskning som ansatte ved gamle UiT, sier Ellen Karoline Dahl, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved UiT.

– Vi hadde noen runder på dette i 2013-fusjonen, og de samme reglene må også gjelde for nye fusjoner som nå kommer.

Hun mener tid til forskning er avgjørende for å heve kvaliteten i en sammenslått institusjon.

– Forskerforbundet mener det er en forutsetning at forskningstiden ikke skal rokkes ved, og at førsteamanuensiser som kommer fra høyskolene og som ikke har 50 prosent forskningstid, vil gå opp.

– Men det hadde professorer og førstamanuensiser ved Høgskolen i Finnmark fra før. Førstelektorene i Finnmark har derimot fått mindre forskningstid etter fusjonen med UiT?

– Vi har dessverre ikke klart å løfte førstelektorene, som ved UiT har 30 prosent tid til forskning. Men alle har fått rett til å søke om forskningstermin basert på publikasjonspoeng, og det har ikke ansatte fra høyskolen hatt tidligere, sier Dahl.