Frykter for forskningen på vold og traumer
LUKK

Foreslår å legge ned NKVTS:

Frykter for forskningen på vold og traumer

Av Jørgen Svarstad

Publisert 15. november 2018 kl. 23:26

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) risikerer å bli lagt ned. Folkehelseinstituttet står klar til å ta imot forskerne, men det er NKVTS lite interessert i.

–  Vi er bekymret for fagmiljøet vårt. Det er samfunnsforskere her i midlertidige stillinger som ikke vil bli med videre. De tenker at Folkehelseinstituttet ikke er et sted for forskningen deres, sier direktør Inger Elise Birkeland veed Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

NKVTS-direktør Inger Elise Birkeland. Foto: Ingar Sørensen

Forskningsinstituttet forsker på blant annet på vold, overgrep, terror, katastrofer og flyktningers psykiske helse. De er eid selskapet av Unirand, som igjen eies Universitetet i Oslo (UiO). Men UiO bestemt seg for å avvikle Unirand.

Hva skjer med NKVTS da? Jo, ifølge NKVTS har embetsverket i Helse- og omsorgsdepartementet foreslått at de skal legges ned i nåværende form, og at de ansatte skal flyttes til Folkehelseinstituttet.

Styret, ledelsen og ansatte protesterer

Men dette går både styret, ledelsen og de ansatte i NKVTS imot. De frykter vold og traumer som tema skal forsvinne i mengden, at forskerne deres skal bli spredt rundt omkring og at forskningen  blir skadelidende.

Folkehelseinstituttet har i underkant av 1000 ansatte, mens det er rundt 90 i NKVTS.

Det er regjeringen som skal ta endelig stilling til hva som skal skje med dem, og en avgjørelse er ventet om kort tid.

–  Gjennom 14 år har vi bygget opp et profilert, tverrfaglig og helhetlig kunnskapssenter på området vold og traumer. Hvis vi skal inn i Folkehelseinstituttet, vil vår aktivitet måtte prioriteres innenfor det brede mandatet de har, sier Birkeland.

Helsedepartementet vil ikke kommentere saken før den behandles av regjeringen.

Folkehelseinstituttet har foreslått at NKVTS i første omgang legges under det som kalles «område for psykisk og fysisk helse» hos dem.

Bygget miljø over 14 år

Birkeland synes det er paradoksalt at dette skjer samtidig som politikerne satser tungt på å forebygge blant annet vold og overgrep i nære relasjoner. For eksempel har NKVTS siden 2014 fått over 40 millioner kroner til et femårig «voldsprogram», som nå skal videreføres. I 2016 lanserte regjeringen en opptrappingsplan mot vold og overgrep.

–  Innlemmes NKVTS i Folkehelseinstituttet vil det svekke fokuset på vold og traumer, sier hun.

Birkeland mener dette er et  felt som krever en tverrfaglig tilnærming. NKVTS har bygd opp et forskningsmiljø over 14 år. Her er samfunnsforskere så vel som forskere med bakgrunn fra pedagogikk, psykologi og medisin. De forsker ikke bare på helserelaterte temaer, men med har en bred tilnærming til vold og traumer.

– Samfunnsforskerne ser ikke for seg at de vil få et godt hjem i Folkehelseinstituttet. Det kan for eksempel være sosiologer som ikke føler at dette er et sted man får utvikle seg faglig, og at det er innenfor helsemandatet at prioriteringene skjer, sier hun.

Må konkurrere om forskningsmidlene

Hun tror for eksempel at tema vold og traumer vil måtte slite med å nå opp i konkurransen om forskningsmidler.

–  Det kan stemme at en del av forskningen vår passer inn i Folkehelseinstituttet. Men nå må vi konkurrere med alt det andre Folkehelseinstituttet driver med. Det er sjelden det står om vold og traumer i Forskningsrådets utlysninger, så å søke er litt sjansespill. Men nå kommer vi i tillegg i intern konkurranse med alt det andre Folkehelseinstituttet driver med.

I tillegg til Folkehelseinstituttet, har Oslmet og forskningsselskapet Norce sagt seg villige til å overta NKVTS. Selv foretrekker NKVTS Norce som my eier. Her vil de kunne fortsette som et datterselskap med en lignende organisering som i dag.

Slik svarer Folkehelseinstituttet

Det var i mars i år at Helsedepartementet sendte Folkehelseinstituttet fem spørsmål om hvordan NKVTS eventuelt kunne innplasseres hos dem. Folkehelseinstituttet svarte at de på kort sikt kunne plasseres under deres «område for psykisk og fysisk helse». De skrev blant annet også at NKVTS sin kompetanse på psykisk helse ville gjøre Folkehelseinstituttets arbeid her mer komplett. De nevnte en rekke områder med faglig overlapp og mulige synergieffekter.

Forskerforum har bedt Folkehelseinstituttet kommentere noen av uttalelsene til Inger Elise Birkeland. Direktør Camilla Stoltenberg svarer ikke direkte på spørsmålene. Men hun gir en skriftlig kommentar der hun trekker frem måter hun mener de to miljøene kan dra nytte av hverandre på.

– Hvis NKVTS skulle komme til oss, vil de umiddelbart være en vesentlig del av Folkehelseinstitutt  og sette et klart preg på instituttet. De har høy kompetanse, betydelig kapasitet og et viktig mandat, sier hun.

Hun mener  Folkehelseinstituttet har kompetanse og kapasitet som NKVTS har mindre av, eller som ikke er en del av deres mandat. Det gjelder blant annet analyse av registerdata og gjennomføring av store og kompliserte befolkningsstudier. De har også bygget opp forskningsadministrativ støtte som er viktig når man søker internasjonale forskningsmidler.
Videre er kunnskap om vold og traumatisk stress viktig for Folkehelseinstituttets arbeid blant annet for å beskytte mot helsetrusler.
– NKVTs sitt arbeid vil utfylle og gjensidig styrke Folkehelseinstituttets øvrige arbeid, sier hun.
  • Les også: