Noen høyskoler får stå alene, mens andre må fusjonere. - Regjeringen famler, mener Senterpartiet, som skulle ønske institusjonene nektet å svare på regjeringens instruksjon.
--fusjonene-er-et-sentraliseringsprosjekt

Bjørn Haugstad skulle ønske fusjonsprosessen i universitets- og høyskolesektoren var kommet lenger.

Fakta

2012:
Grunnforskningsprogrammet for kjønnsforskning avsluttes
2013:
Ny strategi for kjønnsbalanse og -perspektiver i forskning lanseres. Kjønnsperspektiv skal inkluderes der det er relevant

Antall faste stillinger ved de tre største kjønnsforskningssentrene:

  • UiO: 6
  • UiB 3,5
  • NTNU: 3
 

– Jeg syns det virker veldig tilfeldig, sier Anne Tingelstad Wøien, stortingsrepresentant for Senterpartiet og medlem i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

– Som vi sier i Oppland, de «arbeide me’ ræva føre».

Wøien er i stuss over de siste uttalelsene fra Kunnskapsdepartementet. Til høyskoleavisen Khrono uttaler statssekretær Bjørn Haugstad (H) seg om høyskolene som ennå ikke har funnet seg mulige fusjonspartnere. Haugstad anser at Høgskolen i Hedmark kanskje får stå alene, men at Høgskolen i Østfold bør slås sammen med en annen institusjon. Høgskolen i Bergen (HiB) er stor nok til å stå alene, men må kanskje slå seg sammen med Høgskolen Stord/Haugesund fordi sistnevntes er for liten til å stå alene etter at fusjonsplanene med Universitetet i Stavanger havarerte.

Vil ha dialog

– Jeg skjønner ikke logikken, sier Wøien. – Dette fremstår bare som et sentraliseringsprosjekt, som føyer seg inn i rekken av andre sentraliseringsprosjekter ved sykehusene, i kommunene og politiet. Jeg kan for eksempel ikke skjønne at Høgskolen i Østfold ikke har livets rett.

Bjørn Haugstad mener på sin side at det ikke er så mye for Wøien å være forundret over.

– For det første ser jeg ikke helt hva vi kan gjøre for å få Wøien til å bli fornøyd, men det får så være. Som vi har sagt hele tiden, vil de som ikke allerede er inne i en fusjonsprosess bli vurdert etter de ni kriteriene for robusthet og kvalitet vi lanserte i Strukturmeldingen. Departementet vil trekke en konklusjon, men ikke uten en skikkelig dialog med institusjonene, sier Haugstad, og oppklarer sine tidligere uttalelser:

– Det stemmer at jeg trekker frem Hedmark som et eksempel på en institusjon hvor jeg gjetter at utfallet er at de er solide nok til å stå alene. Det er ikke like åpenbart for Østfold, som har færre studenter. Hedmark har også masterstudier. Det betyr ikke at Østfold må svinge seg rundt å finne en fusjonspartner fortere enn svint.

– Burde ikke svart på oppgaven

Når det gjelder høyskolene på Vestlandet sier Haugstad at han har oppfattet at rektoren ved HiB er positivt innstilt til fusjoner. Ved høyskolene i Volda og Sogn og Fjordane vil departementet gi dem litt mer tid fordi begge har fått nye rektorer den siste tiden.

– Hvor mye press er dere villig til å legge på de institusjonene som ønsker å stå alene?

– Vi legger ikke vekt på hvor mye press det skal være, men at vi vil fortsette en god dialog. En god dialog kan være litt krevende, men vi har hele veien lagt vekt på at institusjonenes synspunkter og argumenter blir tatt på alvor. Å gå ut å varsle om tvang, bidrar ikke til noe som helst.

Wøien syns det er leit at universitetene og høyskolene i det hele tatt har godtatt premisset som ble lagt fra departementet om at alle måtte foreslå fusjonspartnere.

– Nå har universitetene og høyskolene svart på oppgaven om hvem de har lyst til å samarbeide med, dessverre. Det var veldig synd at de gjorde det, som gode akademikere. De burde heller spurt tilbake om hvorfor regjeringen spør om dette. Da kunne de kanskje fått svar på hva regjeringen mener om kvalitet, som først vil komme i stortingsmeldingen som er varslet til 2017, sier Wøien. 

Initiativet i sektoren

– Hun bare gjentar det hun har sagt hele tiden, svarer Haugstad. – Vi har gjort rede for at en hensiktsmessig struktur er en nødvendig, men i seg selv utilstrekkelig, forutsetning for å få høyere kvalitet. Hun må gjerne mene at institusjonene burde ha sabotert den prosessen, men vi setter veldig stor pris på at de aller fleste institusjonene tok dette oppdraget på aller dypeste alvor. På den måten har initiativet kunnet være i sektoren selv, i stedet for at departementet skulle sitte i Oslo og tegnet kart.

Selv er Haugstad godt fornøyd med prosessen så langt, selv om han gjerne skulle sett at den hadde kommet enda lenger.

– Ideelt sett hadde det vært enda mer bekvemmelig hvis det kartet, som vi regner med å leve med et par tiår fremover, var klart. Men når vi har kommet dit vi er nå, er vi godt fornøyd med innsatsen og resultatene av den innsatsen vi og institusjonene har lagt ned.